Gå til innhold

barne-tv snakker om tragedien.


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Unnskyld, men jeg tror faktisk vi er ganske mange som ikke helt fatter dette selv en gang.

Min treåring skønner at noen er lei seg og man skal være snill mot de som er lei seg.

Men hun skønner ikke at 69 ungdommer ble drept i en massakre på Utøya - og hvordan kan man egentlig fatte noe sånnt og konsekvensene av en sånn uhyrlighet?

Dette er en av de mest uforståelige ting som er skedd i Norge - og ikke alle førskoleunger er nødvendigvis klar for å virkelig sette seg inn i den saken.

 

Jeg mente ikke at 4 åringen forstår hva det vil si at så mange er drept, men at han forstår at en tragedie har funnet sted og vet om bombingen, skyting osv. Så han skjønte med en gang hva barne-tv refererte til med blomstene og hva de to jentene snakket om.

barna mine har ikke sett det på tv. ikke sett voksne som er lei seg heller ikke blomster havet.

 

Hun er veldig redd for døden, og om jeg skal dø.

Men det er andre årsaker.

 

Hun vet det fins mennesker som vil andre vondt, og er flink der. (mener ikke jeg er en ræva dårlig mor)

-Men på en måte vil jeg ikke at barnetv skal handle om død og terror.

 

Som nevnt i hovedinnlegget mitt, har jeg delte meninger.

De barna som har sett dette, har godt av det er snakk om det og at de får vite det.

 

Hi

Annonse

Første HI her. Jeg mener ikke at du er en ræva dårlig mor generelt, men at du her har gjort en dårlig jobb. Eller rettere, ikke gjort jobben din. Du bør absolutt informere barnet ditt om en så stor tragedie, og det er din jobb å kunne tilpasse det hennes nivå slik at hun ikke bli mer redd en nødvendig. Neste år begynner hun på skolen. Da kommer hun til å få med seg alle større nyheter, hun kommer til å ha faget religion som tar for seg bl.a. død. Jeg vil på det sterkeste råde deg til å begynne å prate med henne om døden ol for å ta brodden av det for henne. Ellers kommer hun til å få sjokk neste år...

Hun vet hva døden er, og er redd for den.

 

Derfor forteller jeg ikke om at noen i norge har skutt barn.

JA, hun får vite det, når hun er eldre og skjønner litt mer.

 

Hun vet om bomben. Men skjønte det ikke.

Min 4 år gamle gutt, gikk rundt i stua og lagde bomber den 22 juli. Fordi vi pratet om det.

 

Har ikke noe imot å fortelle barn om slike tragedier.

 

HI

Jeg personlig mener at det faktisk ikke er alle barn som har godt av å høre om sånne alvorlige tragedier!

Ikke alle barn tåler å få servert disse historiene! Jeg synes at de kunne hatt et eget program etter barneTV - sånn at vi som foreldre kunne velge det litt mer selv om de skal se på det!

Husker tilbake når tsunamien var i Thailand for noen år siden. De valgte - på tross av at ingen var berørt i vår sønns bhg, å ta dette opp i samlingsstund. Vår gutt som da var tre ble preget av dette i stor grad!!! Hadde faktisk mareritt i 3 år pga dette....

 

Så til dere som mener at man ikke kan skåne ungene fra verdens tragedier så er jeg til dels total uenig! Man behøver ikke fortelle de aller minste om hva som skjer.... De har ikke evne til å sortere tankene riktig rundt det likevel.

Er barna berørt av Utøya tragedien, er det noe helt annet. Da må man hjelpe de om sortere tanker og følelser. Gutten vår som var tre år under tsunamien er 10 år i dag - og har fått sepå nyhetene om Utøya og bombingen i Oslo, men nå er han så stor at han klarer å forstå det på en helt annen måte!

Jeg syns absolutt ikke små barn bør bli pådyttet informasjon om dette. Det får de tidsnok lære senere.

 

Jeg kunne skrevet hva jeg syns om foreldre som forteller små barn om dette, men det får være opp til dere hva dere forteller barna deres.

Dette er til alle deresomoverbeskytter barna i forhold til tragedien;

 

Hele samfunnet er opptatt av dette. Eksperter på barn råder foreldre sterkt til å informere barna sine, rett og slett fordi så ekstremt mange er berørt og det er en snakkis på alle arenaer.

 

Dersom dere ikke vil at deres barn skal vite noe som helst får dere skru av TV og radio, unngå å sende ungene på skolen og i barnehagen og isolere dere best mulig.

Annonse

Som førskolelærer må jeg få lov til å fortelle deg at det er store individuelle forskjeller på dette når barna er store nok til... Synest du snakker om ting du ikke har greie på. Dersom Hi har klart å skåne barnet sitt for dette har hun gjort en god jobb!

Jeg mener man IKKE skal informere små barn om slike tragedier. La barn få være barn, de blir tidsnok voksne. Jeg har i alle fall ikke forklart jenta mi på 4 år at en mann har drept 77 mennesker. Hvordan skal man si dette til små barn da? Jenta mi ville i alle fall fått problemer med å sove om hun hadde visst om dette. La barna slippe å bekymre seg unødig.

 

 

Oppegående mennesker informerer barna sine uten å gå i groteske detaljer om menneskejakt og store lidelser.

 

"en veldig slem mann gjorde sånn at en bombe (hva er en bomde)eksploderte og skadet mange mennesker og ødela mange hus. Han hadde gevær og skjøt mennesker også. Mange døde og det er fryktelig trist, derfor tenner vi lys og og trøster hverandre. Heldigvis er den slemme mannen i fengsel nå og han slipper aldri, aldri ut igjen. Det er ikke farlig lenger, og det finnes nesten ingen mennesker i verden som er så slemme. Vi trenger derfor ikke være redde nå."

FHvorfor i alle dager skal man informere små barn, under skolepliktig alder om tragedien dersom man klarer å skåne de for den? Vi har også valgt å skåne vår sønn på snart 5 om terroren, det vil si ingen nyheter osv før han er i seng. Saken hadde selvsagt stilt seg anerledes dersom vi var personlig berørt, eller dersom det hadde skjedd utenom ferien, da man ikke er sammen med barna 24 timer i døgnet og kan skåne dem for alt.

 

Det stiller seg helt annerledes i forhold til skoloebarn, da de kan forstå og vil få høre mye mer gjennom både gjevnaldrene osv.

 

Døden og andre ømtålige temaer snakker vi med barna om når de selv tar det opp og spør.

 

hilsen pedagog

Det er noe unøyaktig, les denne artikkelen her.Dyregrov og Raundal er blant de fremste på krise og barn i landet.

 

http://www.runenikolaisen.com/tag/utoya/

 

Krisepsykolog Atle Dyregrov forteller til NRK at det er ekstra viktig å møte barna, men at man være forsiktig med å presse det hele nedover dem. – Dersom barnet ikke er noe spesielt opptatt av dette, skal man ikke tvinge barnet til en samtale. Man bør ta pulsen på barnet, slik at en vet om det har fantasier, tanker og frykt som har meldt seg.

 

 

Fra en annen artikkel av Magne Raundalen :"førskolebarna, som nevnt, ofte beskyttet av sin egen uvitenhet, og vi skal være nennsomme slik at vi ikke rokker ved en trygghet de allerede hadde"

 

I de fleste artikklene snakker de om skolebarn, fordi de er mer selvstendig, bruker media på egenhånd og får mer med seg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...