Pappa som ikke vil/klarer å roe ned baby..

[Anonym bruker]

Her i huset er pappaen en stresset sjel. Han går rundt og er anspent rundt baby som gråter mye, og aner ikke hva han skal gjøre med babyen. Aller helst vil han "slippe unna", men jeg trenger avlastning. Jeg prøver å skryte av han, og ikke kritisere, men når han står rett ved meg, babyen hyler i amene hans, og han prøver ingenting for å roe henne ned- da klikker jeg nesten! Ender alltid med at jeg overtar, og da roer babyen seg med en gang. Han sier selv han ikke klarer små barn. Tips og råd anyone?

[A_K]

Heisann:) må si jeg kjenner meg igjen. Tror bare han må finne sin måte å gjøre det på. Det beste er nok at du ikke er tilstede ( så lenge baby er mett/ ammet da vel og merke - hvis ikke han kan gi flaske) det være seg at du sover, bare er i et annet rom eller kommer deg ut en tur. Han må nok bare prøve seg frem- slik du også har gjort

[*Nøtta*]

Han må nok bare bite i det sure eplet og tilbringe mer tid sammen med babyen alene, tror jeg.

 

Finne sin egen måte og gjøre tingene på. Når mamma er i nærheten så er det utrolig lettvint for enkelte fedre og bare vente påa t hun skal gripe inn. (for det gjør vi jo,fordi vi ikke klarer å høre på gråten)

 

Ta deg en spasertur når babyen er mett og god,stikk til en venninne-bare for å komme deg bort litt og la pappaen tilbringe tid.

Om han er en oppegående person så vil han prøve å roe babyen når du ikke er der,skal du se.

[Anonym bruker]

Jeg tror mange fedre føler seg litt ubrukelig i spedbarnstiden rett og slett, og føler de ikke får gjort stort. At det er en tid for mor og barn, og at de heller kan bidra når de blir større.

 

Men prøv å ta en prat med han, og kom til bunns i "problemet". Kanskje han ikke føler seg bra nok?

 

Jeg må ha tatt meg selv i nakken flere ganger og latt pappan styre det selv, han har selv sagt at jeg hele tiden kommenterer hvordan han gjør ting, blander meg inn hvis baby gråter etc og da sier han at da mister han hele lysta og syns jeg bare kan gjøre hele jobben selv. Så det har jeg respektert og skjerpa meg, (selvom jeg ikke syns det selv at jeg har vært sånn, og kanskje kommentert et par småting, så tar han seg veldig nær av det og føler seg tydeligvis ikke bra nok. så det er ikke mye som skal til for at de føler at "mamma er best", hvis du skjønner hva jeg mener

Viktigste er hvertfall kommunikasjon, fortell ham om din frustrasjon og si at du vil han skal ha like mye del i barnets liv som du!!

[Junifrue]

Var litt sånn her i huset de første månedene også, men her var det til en viss grad min egen feil siden jeg ikke slapp han så mye til i begynnelsen. Nå er pappa så og si like god som mamma, det tar kanskje litt lenger tid enkelte ganger eneste, men dette er fordi jeg har godt innøvde "triks" siden jeg går hjemme med henne om dagene. Mitt tips er å rett og slett ta deg en tur ut og la far og barn være alene noen timer. Da må han rett og slett ta seg av henne selv istedenfor å overlate henne til deg. Er rart hva man klarer når man må. Du kan heller ha med det mobilen så du kan komme hjem om det skulle være krise.

[lillenims]

I tillegg til tipsene de andre har kommet med så anbefaler jeg bæretøy - sjal, meitai etc. Ofte har pappa en fordel her, fordi gammelmage og ømmebryst gjerne kommer litt i vegen for (iallfall noe av oss) mødre. Kjøp eller lån et sjal eller meitai i noenlunde nøytral farge og finn noen videoer på youtube om hvordan de knyttes på (finn gjerne video med en pappa).

 

Det er iallfall veldig viktig å la han forsøke SELV, du har sikkert ALLTID vært der, og du er hjemme med henne på dagtid, så han føler seg sannsynligvis ekstremt usikker og synes nok at han ikke klarer noe som helst, det er jo du som er eksperten. Han klarer garantert ta vare på henne mens du er ute, så det gjelder bare å la han vise at han kan mer enn å sørge for at hun overlever

[tigergutt<3]

Gi pappa tid. Vet ikke hvor gammel babyen deres er men noen menn trenger laaaang tid. De har ikke båret barnet med seg og har liten eller ingen tilknyttning til barnet før fødsel. Ikke alle er like klare selv om de har gleden og lysten.

 

Min mann trengte lang tid og følte seg veldig dum da han ikke fikk denne fantastiske pappa følelsen som er "det beste som har hendt meg" etter fødselen. I tillegg så var mye nytt for meg også og jeg måtte finne ut av ting på min måte. Det må han også få lov til.

 

Med nr 2 og nr 3 var det noe helt annet. Gleden og den fantastiske følelsen kom med en gang og også ømheten og muligheten til å roe et barn.

 

Babyen kjenner at pappa stresser og da roer ikke babyen seg.