flere som har en like hjelpende mann

[Anonym bruker]

min mann hjelper til i huset og med ungene.

men en ting jeg aldri kommer til å glemme er :

 

med andre ungen vi fikk så ammet jeg. jeg kjempet hardt for å klare å amme. jeg hadde perioder hvor jeg var så sliten at jeg kunne sovnet overalt. min mann var så snill og tok baby`n om natta noen netter når jeg trengte og samle meg litt. pumpet så ungen fikk mat. men enda mannen skulle på jobb så var han villig til å gjøre dette for meg.

i dagene etter øke dagene var harde og de måtte jeg kjempe meg gjennom. med en unge til så var det hardt og klare alt..

 

er så glad ejg har min mann som hjelper meg uansett hva det skulle være. lunne aldri fått bedre mann.

jeg jgør mye for han og så det gjevner seg ut. men at min mann ikke forventet at jeg skulle ta baby`n døgnet rundt til ungen var rundt et år var godt. leser mye av det er inne. menn som ikke hjelper.

 

ville bare skryte litt av mannen min..

[Anonym bruker]

Ja!!! Jeg har en en like hjelpende og fantastisk mann! Skål for mannen!

[Anonym bruker]

Jeg skåler sammen med dere (i alkoholfritt vel og merke*s*).

 

Har en utrolig snill mann selv. Er nå gravid med nr 2, og sliter veldig med bekkenløsning. Så mannen min er fantastisk med vår 2-åring, og tar henne med seg overalt så jeg kan få slappe av. I tillegg vasker han hus og klær.

 

Hurra for flotte mannfolk;)

[Anonym bruker]

Får skryte litt jeg også da, jeg er nemlig altfo flink til å klage.

Jenta vår kom 3 uker før tiden og jeg var absolutt ikke klar for det. Reaksjonen på dette ble en avhengighet til babyen som va så sterk at jeg klarte faktisk knapt å legge henne fra meg uten å føle fysisk smerte. Jeg fikk bo i sofaen med baby sovendes på brystet i mange uker mens min kjære vasket hus, laget middag, handlet, vasket klær, ja absolutt alt kort sagt. Dette var det absolutt besta han kunne gjort for meg, og jeg er evig takknemlig <3

 

 

 

[Anonym bruker]

Hmm... Ja, min mann tok også en del våkennetter med babyen da han jobbet og jeg var i permisjon, men for å være helt ærlig så forventet jeg det. Jeg så ikke på det som et stort offer fra mannen min sin side. Selvom jeg var hjemme med babyen betydde ikke det at jeg sov og slappet av på sofaen mens han jobbet. Det er minst like slitsomt å være på jobb som å være hjemme med en baby

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik mann, heldigvis - vet ikke hva jeg skulle gjort uten han

 

Med første ungen (som nektet å sove om natta) tok han den hver eneste natt i 4 månder selv om han jobbet og begynte tidlig på jobb. Jeg kunne ikke ta han for jeg ammet og vi prøvde å venne av ungen med nattmat (fra ungen var 6 - 10 mnd).

 

Ellers er han en kjempegod pappa på dagtid også. Han gjør like mye husarbeid som meg, lager middag like ofte som meg, tar med ungen ut så jeg får være alene, bretter klær, vasker klær, vasker gulv osv... En skikkelig god mann <3