Hva gjør man når barnet har Downs Syndrom?

[Anonym bruker]

Bare et spørsmål hvis man føder og ser at ungen har Downs, hva slags rettigheter har man da. Jeg hadde ikke taklet det psykisk og fysisk å ha et barn med Downs..

[Anonym bruker]

Joda, det hadde du. Kanskje du hadde vært litt i "sjokk" helt i starten, men du hadde elsket barnet ditt like høyt.

[Anonym bruker]

Hva mener du med rettigheter? Du har vel samme rettigheter/plikter som andre med barn med funksjonshemming har? Det er jo forskjellig fra tilfelle til tilfelle, men tror du kan være trygg på at dere ville blitt tatt godt vare på.

 

Å få barn er en risikosport, og hvis man vet at man ikke takler å få et annerledes barn, bør man revurdere om man bør få barn i det hele. Det finnes ingen garanti for at livet blir som man ønsker, men man må bare deale med det og gjør så godt vi kan.

 

 

[Anonym bruker]

Skal se morsinstinktet ditt hadde slått inn uansett.

Barn med Down er ikke nødvendigvis så veldig annerledes. Det kan ofte følge en del andre utfordringer med, som hjertesykdommer og slikt. Hva man gjør? Man jobber seg gjennom sjokket og sorgen, er mor og lærer etterhvert.

[Anonym bruker]

OM du av pykiske grunner ikke hadde hatt muligheter til å ta deg av barnet hadde du nok fått vært på sykehuset en stund. Så hadde dere fått en eller annen form for hjelp, kanskej ekstra oppfølging fra helsestasjon osv.

[Anonym bruker]

Det heter forresten Down syndrom, forkortelsen er downs.

[Anonym bruker]

hvis du vil se litt om hvordan et høytfungerende barn med down er, så sjekk ut sånn er jeg, og sånn er det serien på nrksuper sine nettsider (inne på nettTV), episoden om Abel er kjempefin! (nr 7 trur jeg det er)

[Anonym bruker]

Jeg må ærlig si at om jeg hadde fått beskjed om downs på min baby, hadde ikke livet falt i grus!

Barnet kan fungere bra, har livsglede og kansje andre verdier en "oss" vanlige.

Er selvfølgelig ikke noe man ønsker, men skal barnet først være annerledes, må downs være å foretrekke.

[Anonym bruker]

En klarer mer enn en tror. Tro du meg. Mange mener jeg skulle bukket under for lenge siden, og mitt barn har noe annet enn Downs....... Men jeg klarer det

 

Rettigheter er hjelp, støtte, NAV, samarbeidsgruppe, IP og IOP og kanskje habiliteringstjenesten + leger med diagnosen som spesialitet. Alle kommuner har koordinatorer for foreldre med handikapede barn. Barnevernet kan tilby en del også, dersom dette trengs. Kurs, avlastning og slike ting.

 

Hva du takler har lite med saken å gjøre. Du ser barnet, og bare vet du må gjøre ditt beste, samme hva du føler der og da. En sorg vil du føle, og det har en lov til. Det gjør en alltid i starten(og kanskje i motbakker underveis i oppveksten), men dette er ikke hverdagen.

[Anonym bruker]

Derfor har jeg gått til kontroller hos jordmor, og fått ultralyd hver gang. Jeg har også tatt fostervannsprøver. Hadde jeg oppdaget downs etter abortgrensa i Norge, hadde jeg reist utenlands for abort. Muligheten sjekket jeg ut tidlig i første svangerskap sånn i tilfelle.

 

Jeg hadde IKKE taklet et barn med downs eller andre større handicap!!! Ikke umulig at jeg hadde forlatt mannen og latt han sitte med barnet! Egoistisk ja.