Et vanskelig valg. Kan dere gi meg deres synspunkter?

[Anonym bruker]

For 3 år siden fikk jeg barn og ble alenemor, fra dag en. Etter 9 mnd hjem sammen med barnet jobbet jeg i sommerferien, før jeg startet på voksenopplæring - allmennepåbyggning, fordelt over to år. Da jeg skulle opp til norsk muntlig eksamen, vår 2011, klarte jeg desverre å stryke i faget og mine planer om høyskole (vernepleien) måtte bli utsatt. Skal nå dette skoleåret ta norsken på nytt, en kveld i uka.

 

Ettersom jeg nå har brukt opp mine tre år med rett på overgangsstønad som alenemor, bestemte jeg meg for å søke på vanlig vgs (100%), barne- og ungdomsarbeider. Slik at jeg kunne oppfylle kravene til å få utvidet overgangsstønad i to år til. (Ettersom jeg ikke har noe form for utdanning, tørr jeg ikke å ta sjansen på å jobbe, da jeg er redd for å bare ende opp med tilkallingsvakt og ikke få nok penger å rutte med i mnd i forhold til utgifter)

 

Barne- og u.arb. kom jeg desverre ikke inn på, da jeg ikke er rettselev og pågangen var tydeligvis stor. Snakket med den aktuelle videregående skolen i dag, og fikk beskjed om muligheten så veldig dårlig ut.

 

MEN de hadde ledig plass på helsefagarbeider linja! En plass jeg godt kunne få.

 

Så over til problemet mitt; da jeg startet vgs etter u.skolen startet jeg helse- og sosialfag og gikk videre på hjelpepleien. (Det som nå heter helsefagarbeider). Jeg klarte aldri å fullføre hjelpepleien, grunnet jeg var veldig ung, usikker på meg selv, sjenert og følte meg veldig liten da jeg var ut i praksis. Min første praksis opplevde jeg som traumatisk, da jeg fikk en veileder jeg overhodet ikke gikk overens med, og som hakket veldig på meg som person. Jeg gruet meg veldig til å dra på jobb, da jeg var ut i praksis og følte jeg ikke mestret det å være på en sykehjem / instutisjon osv. Men alle fagene vi hadde på skolen klarte jeg bra og fikk gode karakterer, sålenge jeg var på skolebenken. Bare ut i "felten" jeg hadde problemer.

 

Nå (etter å ha blitt mamma og fått mer livserfaring, enn det jeg hadde som 16 åring) føler jeg meg mer voksen (?) til å mestre en slik jobb. Men mine erfaringer jeg gjorde meg da jeg gikk hjelpepleien henger fortsatt i, og jeg vet ikke helt og jeg "tørr" å satse. Enn om jeg havner like langt ned som jeg gjorde da, som 16åring? Jeg var rett og slett ikke voksen nok til det ansvaret jeg fikk utdelt på en slik arb.plass.

 

Dette ble ganske langt ser jeg, men håper noen har orket å lese igjennom og kan komme med noe synspunkter til meg.