Hva nå :-( (depresjoner, ufør osv)

[Anonym bruker]

Jeg har slitt psykisk siden jeg startet på videregående, hatt en del tøffe tak i oppveksten, men bet det i meg og var "snill pike", det måtte jo slå tilbake an gang.. Jeg er nå litt over 23 år, aldri vært i jobb pga depresjoner og sosial angst. Fikk et barn, og startet å se lysere på livet, startet å planlegge en mulighet for skolegang ol. Så ble jeg uplanlagt gravid igjen, og psyken knakk helt sammen, det er stor belastning for meg, ikke å få et barn til, men at jeg ikke har hatt noen kontroll på når barn nr 2 skulle komme. Sliter hver dag med depresjoner nå, og har dialog med helsesøster, lege og jordmor om dette.

Var på konsulerings time med legen i dag, og han vil uføretrygde meg, mener at det kan være bedre for meg, så jeg kan fokusere på ungene mine og det å bli bedre, blir i såfall ufør i 3 år. Vet ikke hva det innebærer å være ufør engang, men turte ikke si det til legen akurat: "du, jeg er så dum at jeg ikke vet hva ufør har for en betydning". Alt jeg vet er at man da ikke er "sterk nok" til å jobbe (sykdom, psyken ol).. Men hva vil det innebære økonomisk? Hvertfall for en som har tjent så "mye" som 2400 kr i jobbintekt hele sitt liv.

[Anonym bruker]

Så fordi du blir uplanlagt gravid og ikke kan utdanne deg/jobbe, skal du uføretrygdes slik at AS Norge kan forsørge deg og ungene dine? Du er kanskje enslig også, slik at du skal få dobbelt opp av alle stønader?

 

Kjente at jeg ble litt forbannet nå egentlig, men ønsker deg likevel god bedring for din og dine barns skyld. Det er forjævlig trist å falle fullstendig utenfor samfunnet i så ung alder, og det vil bli vanskeligere og vanskeligere å komme inn i "normalt" gjenge etter hvert som åra går. Ikke noe godt utgangspunkt for hverken deg eller barna dine, så jeg håper det snur.

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Jeg jobber i NAV, og med AAP (arbeidsavklaringspenger) og uføre. For meg høres det ut som legen din blander litt med det som var den gamle ordningen før AAP ble innført ifjor, nemlig tidsbegrenset uføre. Det er nemlig ikke lenger en slik uføreordning på 3 år som du beskriver, istedet har man da eventuelt AAP (som gis for max 4 år).

 

Ut ifra det du beskriver av situasjonen din, tror jeg nok du kan fylle vilkårene for en AAP. Da lager legen din en erklæring til en søknad om AAP, søknadsskjema finner du på nav.no. Sammen med saksbehandleren din på ditt lokale NAV-kontor, vil dere da etterhvert lage en aktivitetsplan, altså en plan på hvordan det er tenkt at du skal bli bedre, følge behandling, øke mulighetene for å komme tilbake i utdanning/arbeid etc., men s du har AAP. Denne planen kan også "bare" bestå av behandling slik du har det idag, mens du får tid til å bli bedre, evt. avklares mot en varig uførepensjon.

 

Hva du evt. vil få utbetalt økonomisk kan jeg dessverre ikke svare på, men les litt på nav.no om AAP, tror det også skal stå noe om hvordan dette beregnes der.

 

Ønsker deg en god helg, og håper dette var til litt hjelp:)

 

 

[Anonym bruker]

Ærligtalt anonym 14:28..... Hva slags grunn har du til å komme her med dine utsang om hva som er "rett" og "galt" i denne sitvasjoen?????

Så bare fordi hun ikke har noen psykiske "skader" så kan hun ikke være ufør?????

Herregud sier jeg bare....

 

Til Hi, har jeg ikke så mye svar, håper bare det ordner seg for dere slik at tilværelsen deres blir bedre og at du får den hjelpen du trenger.

[Anonym bruker]

For å presisere litt mer: NAV-kontoret må vurdere det slik at du har en arbeidsevne som er minst 50% nedsatt til etthvert arbeid "grunnet sykdom, skade eller lyte".

 

(meg som skrev over:)

[Anonym bruker]

14:28: hvor tar du det fra at jeg vil være ufør, eller at jeg er alene med barn(a)?

Det er min lege som ber meg se på muligheten medå være ufør i 3 år, så jeg kan komme meg på bena igjen etter mange tøffe år som psykisk syk. Har ikke noe med at jeg ikke kan utdanne/jobbe meg, for jeg kommer aldri til å ville sitte hjemme slik jeg har gjort i de årene etter endt vidregående, det er ikke en drømme situasjone, til tross for min sosiale angst.

Jeg er forlovet med samboer og far til begge barna, så synes fin du kan holde slikt for deg selv når du faktsik ikke vet situasjonen.

Hvor antyder jeg at jeg skal uføretrygdes pga uplanlagt graviditet? Det er jo ikke derfor legen vil det, men den uplanlagte graviditeten har slått stygt til på psyken min.

Før jeg ble gravid igjen drev jeg med motivering til å gå inn i skole igjen, få ny utdannelse så jeg kunne starte på nytt i jobblivet. Men pga psyken, så vil legen altså at jeg skal ha 3 år med fokus på barn og det å bli bedre psykisk igjen, så kan jeg gjenoppta planene etter det.

 

Hi

[Anonym bruker]

Takk for svar 14:41!

 

Vet jo ikke selv noe om dette, så vet ikke hvorvidt legen tar feil ol, men skal da få forhørt meg nede hos nav om dette, vet ikke helt om jeg vil det, men siden legen sier det kan være det beste, så har jeg lovet å i det minste sette meg inn i det og tenke på det. Er frustrerende å bare være 23 år og vite at legen mener man er "for nedbrutt" til å fungere i en normal hverdag, hvertfall når man fra neste år av er to barns mor, og har en samboer som sliter med en lege som nesten krever han blir ufør pga sykdom.

Kunne sikkert hørt med samboeren om det også, han har jo vært gjennom denne "rulla" nå, nyerlig startet så smått opp i jobblivet igjen, men vet ikke hvordan man skal formidle det til han: "legen mener jeg er ikke fungerende i jobb, så hva nå".. Vil sette meg inn i det før jeg prater med han om dette.

 

Hi

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg går på det du muligens skal søke om nå

Før het det midlertidig uføre men nå heter det bare AAP men jeg har fortsatt de samme reglene som vet midlertidig uføre:)

 

Jeg har ikke hatt noe fast jobb før jeg ble uføre, kun ekstrahjelp osv i butikk.

Jeg har utbetalt ca 10300 kr i aap.

Så får jeg noe tilegg utenom fordi jeg er student akkurat nå.

Jeg har hatt pengene i ca 3 år..og skal ha de til sommeren 2012.

Men satser på at jeg starter i jobb våren 2012 for jeg er da ferdig med utdannelsen.

 

Jeg hadde søkt om dette hadde jeg vært deg, det er trygghet økonomisk og du kan bruke tiden på hus,hjem og familie:)

[Anonym bruker]

18.37 her.

 

En av godene du får er "honnør" kort.

Da får du 50% rabatt når du tar buss,tog,ferje osv i norge...kan spare endel penger der ja!!

Samboeren/ektefelle får også.

Jeg bryr meg lite om hva folk mener så selv om noen kanskje flirer når jeg sier 1 honnør så bryr jeg meg ikke, for alt de vet så kan jeg være skadet i en ulykke osv...jeg tenker bare at jeg sparer penger på ting:)

Jeg får også tannlege dekket!

[Anonym bruker]

får en honnør og fri tannlege når en går på aap?

 

Jeg har aap, og har ikke gått til tannlege , selv med vondt i munnen, siden jeg ikke har råd til det

[Anonym bruker]

Anbefaler legen deg ufør, så er det likevel opp til deg. Kanskje det kan gjøre at du faller litt til ro en stund. MEN anbefaler deg aboslutt at du senere prøver å ta tak i livet og ting slik at du kan komme deg ut i arbeid. Mange kommuner har gode tiltak for personer som deg som ønsker å komme ut i arbeid. Det gir stor selvtilitt å yte noe i samfunnet i form av arbeid.

 

Selv er jeg dessverre delvis ufør. Jeg har klart å kjempe meg litt tilbake i jobb etter langvarig sykdom. Anbefaler absolutt det.

 

Ikke hør på den drittslengingen som er ellers i tråden

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uansett hva du sier 21:28, tar det seg utrolig dårlig ut å komme ut på arbeidsmarkedet som 29-åring (først 3 år uten å gjøre noe, så tre år med utdanning), og ikke har tatt i et håndtak (les: jobbet) i løpet av den første tredelen av livet! Du er ikke mye attraktiv som arbeidstaker da, uansett om du har utdannelse eller ei...