barnehagespørsmål...

[Anonym bruker]

Jeg har en tøff og sosial jente som blir 3 i november som akkurat har begynt i barnehagen. Hun går 60% foreløpig siden jeg er hjemme med en liten baby.

Dette skulle primært være et tilbud for hennes beste, ikke for å avlaste meg nødvendigvis, men for at hun skal få leke med andre barn osv.

Problemet er at hun ikke vil dit. Når hun blir levert er hun fryktelig lei seg, klamrer seg til meg eller pappaen og strigråter.

Hun ber om å få ha med seg en pakke med kleenex fordi hun vet at hun kommer til å gråte. Når hun blir hentet i ett-to tiden er hun kjempeglad og vil hjem med en gang.

Mitt spørsmål er: Hvor lenge skal jeg tvinge henne i barnehagen hvis hun absolutt ikke vil? Hun kan jo like gjerne være hjemme for min del. Bør hun gå i barnehagen uansett, eller skal jeg ta henne ut og la henne være hjemme med meg et år til. Vi er flinke til å finne på ting med henne.

Bør jeg vurdere å bytte barnehage? Det er flere ting jeg har reagert på der og kanskje hun reagerer på det samme..?

Vi viser ikke henne at vi synes det er trist når hun skal dit. Vi snakker bare positivt om barnehagen til henne.

Lillebroren hennes er 8 mnd så han er ikke akkurat ny for henne og at det er derfor hun vil være hjemme.

Jeg blir så usikker. Har tenkt å gi dette litt tid, men vet ikke hvor lenge...

Noen som har erfaringer og råd de kan dele?

 

[Anonym bruker]

du veldig ofte ser jeg at det blir anbefalt at barnet har full plass i barnehagen, og heller da kortere dager ved behov. Dette fordi de faller litt ut av gruppa, rutiner etc ved å ikke være der fast. Bare et lite tips:)..utover det kan det jo hende at barnehagen ikke er bra for all del..

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg tenkt litt på. Vi lurer på å gi henne full plass fra nyttår. Tenkte bare vi skulle gi henne en myk start.

Hun er vant til å leke mye med andre barn og vi opplever at hun er velldig sosial, så vi tenkte at det ville være greit med 3 dager i uka. Men jeg har også tenkt over det du sier...

HI

[Anonym bruker]

Jeg ville ha prøvd en måneds tid. 3-4 uker. Det tok min datter 3 uker å slutte å gråte når jeg leverte henne. Men det er bare til hun ikke ser meg lengre så slutter hun å gråte(hun er 19 mnd da, så kan kanskje ikke sammenlignes så veldig).

Hva sier de ansatte? Koser hun seg når hun du har gått eller er det bare gråt og usikkerhet?

[Anonym bruker]

Hvis hun overhodet ikke er vant til å du går fra henne noe sted skjønner jeg godt at hun reagerer ganske kraftig. Hun er i en alder hvor de forstår veldig mye, men samtidig ikke forstår alt. Hun kan sikkert ikke begripe hvorfor du ikke kan være der sammen med henne, eller hvorfor du går fra henne der i det hele tatt... Det er ofte nesten lettere å tilvenne mindre barn, de bare godtar at det er sånn liksom.

 

Men gi det litt tid, la henne bli skikkelig kjent, det tar tid å bygge relasjoner og hun er i tillegg ikke der hver dag. Det kan gjøre det litt vanskelig å komme inn i leken når de andre barna kjenner hverandre bedre enn det hun gjør. Dette er ting som går seg til. Hun må bli trygg på både omgivelsene, de voksne og ikke minst bli kjent med barna. Når hun er der bare 3-4 timer 3 dager i uken er det mye hun går glipp av, de andre barna leker med hverandre 6-8 timer 5 dager i uken. Klart det tar litt tid for henne å "komme inn i gjengen".

 

Samtidig må hun lære at du ikke forlater henne, du lar henne bare være på en gøyal "lekeplass" noen timer før du henter henne igjen. Hadde nesten vært lettere om du var i jobb for da kunne du sagt at jeg må på jobb, du må være i barnehagen, også møtes vi hjemme i ettermiddag..

 

Men gi det tid, det går seg til!

 

Det finnes noen barn som aldri finner seg til rette i barnehagen, som ikke klarer frigjøre seg fra mamma og rett og slett mistrives over tid. Men det er langt mellom disse barna, så jeg er sikker på at jenta finner seg til rette snart.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Selv om lillebror ikke er ny for henne så syns hun kanskje det er grådig dårlig gjort at han får være hjemme sammen med den beste i verden mens hun må være i barnehagen. Jeg hadde det akkurat sånn da jeg var liten (for over 30 år siden og det bare fantes parker med åpent fra 10-14 ) Er nok bare å prøve videre, men jeg ville vurdert full plass og kortere dager. Litt lettere å få innpass i barnehagen og da.

Hilsen BARNEHAGETANTE :-))))

[Anonym bruker]

om hun blir værene hjemme et år, tror du da det blir enklere eller vanskeligere å tilvenne henne når hun blir 4? er jo enklere å forklare henne ting så klart, men hjemmerutintn blir vel ennå sterkere.

 

tror jeg ville prøvd en stund til. og som nevnt over her; hvordan er hun når du ikke er der? hvor lang tid tar det før hun kommer i godt humør? leker hun med de andre? eller er alt trist fra ende til annen? da hadde jeg nok vurdert å bytte barnehage.

[Anonym bruker]

Hvis det er mulig med full plass, så hadde jeg valgt det.

Lever rett før siste frist (9.30?) og hent rett etter 2. måltid. Det blir korte dager og fast rutine.

[Anonym bruker]

Hvis hun har vanskelig med å komme inn i leken og bli kjent med de andre barna er det ofte best å bli levert tidlig. Da har ikke de andre funnet seg noen å leke med for dagen og "nye" barn blir lettere valgt som lekkamerater. Ofte er det derfor bedre å levere tidlig og heller hente veldig tidlig om det er ønsklig.

 

Noe annet jeg vil anbefale er å invitere en eller to av de andre jentene hjem til dere slik at de blir kjent på en annen arena enn barnehagen også.

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Det er ikke slik at hun ikke er vant til at jeg går fra henne.

Hun er ofte hos besteforeldre og tanter og onkler på begge sider og hun har vært med på barnepassen når jeg trener utallige ganger.

Hun har vært med på aktivitetshus og sangkurs for barn og hun er det barnet som alltid virker varmest i trøya, trygg og selvsikker. Hun tar alltid kontakt med barn og voksne når vi er ute blant folk og tar initiativ til lek. Vi lever et veldig sosialt liv og hun har ofte vært igjen hos venner hvis jeg har hatt ærend.

De ansatte i bhagen sier at hun slutter å gråte relativt fort, men at hun kan være sår, lei seg og stille en stund og at hun trekker seg vekk og går alene. Men de sier også at hun virker fornøyd. Jeg vet ikke helt...Hun stråler og er superblid og skravlete ellers.

Jeg misstenker at det er mange barn, få ansatte og liten tid til å bli kjent med hvert enkelt barn. Jeg synes stemningen der virker noe kjølig...Jeg har selv gått i barnehage fra jeg var 2 til jeg var 6. Jeg er 37 år nå, så det stemmer ikke at det kun var barneparker på 70-tallet;).

Jeg tror ikke hun får det noe bedre ved å ha lengre dager. De har kjærnetid fra 9-14. Nå er hun der fra 9 til 13-13:30. Ser ikke poenget med å lla henne bli der lenger enn det. Jeg ble selv levert først og hentet sist da jeg var liten. Det husker jeg ikke som noe hyggelig i det hele tatt.

De begynner med faste aktiviteter fra neste uke. Mulig det blir bedre da. Det virker som om de kun har frilek når de er ute. Har fått beskjed om at hun slår seg litt vrang når de bryter opp en aktivitet.

Da jeg var på hennes alder opplevde jeg det å gå i bhagen som straff. Jeg std å ropte til moren min at jeg lovte å være snill hvis jeg fikk være hjemme. Får helt vondt i hjertet av å tenke på at hun også kanskje opplever barnehagen sånn...

Har et barn som er eldre også og med henne gikk tilvenningen helt smertefrtt. Hun gikk i en annen barnehage. Jeg får vurdere å bytte barnehage hvis hun ikke snart begynner å trives....

 

HI