Mormor som ønsker seg jentebarnebarn

[Anonym bruker]

Min mor er så veldig opptatt av jenter og mener mor-datter relasjonen er mye nærmere enn mor-sønn relasjonen. Hun fikk bare meg, en datter. Jeg har en herlig gutt på 5 år og venter sønn nr to snart. Vet jeg kommer til å føle meg ubekvem om min mor begynner å snakke mye om jenter/min oppvekst og sånn.

 

Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Hvorfor kommer du til å føle deg ubekvem av at moren din prater om jenter og din oppvekst? DU vet jo at hun tar feil, at relasjonen mellom mor og hennes barn er totalt uavhengig av kjønn.

[Anonym bruker]

Hvorfor blir du ubekvem når din mor snakker om din oppvekst eller forholdet mor/datter? Jeg skjønte ikke helt den.

Din mor har bare erfaring som jente-mamma og skal hun aldri få lov til å snakke om din oppvekst? Du snakker sikkert om dine barn til henne.

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare fortelle henne at du har vært og er så heldig at du kan bevise henne feil da?

 

Du opplever et mor-sønn forhold og at det er like fylt av kjærlighet og nærhet som et mor-datter forhold.

 

Hva slags forhold vi får til barna våre avhenger av veldig mye, men kjønn er ikke en av de tingene.

[Anonym bruker]

Min mor har kun døtre, så fra henne vet jeg ikke, men min svigermor har to av hver, og hun er faktisk nærere sine to sønner(og iallefall den ene svigerdatteren) enn døtrene.

Hva mine egne barn angår er det ingen forskjell på nærhet og kjønn.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med dere, og føler absolutt at kjønn ikke ar noe med nærhet og relasjon. Men hun mener jeg tar feil. Merker at det sårer meg egentlig, derfor blir jeg ubekvem. Som om hun trekker frem vår relasjon som nærere enn meg og min sønns relasjon....

 

Hun sammenligner ikke direkte, og vet hun gleder seg til nytt guttebarnebarn, men inderst inne vet jeg hun føler at jeg 'går glipp av noe'. Det skinner igjennom. Feil av meg å bli såra? Er jo hormonell for tiden...

 

HI

[Anonym bruker]

Dette syns jeg du kan "angripe" på to måter:

- Velge å overse det. Smile litt og riste på hodet, og bare avskrive det hele med at hun ikke mener noe vondt med det og bare ikke vet bedre.

- Snakke med henne. Si at det sårer deg, at du føler at hun degraderer ditt forhold til dine sønner. Så blir hun kanskje mer bevisst på hvordan hun prater til deg.

 

Jeg er heldig mamma til en gutt og en jente, og jeg kan garantere deg at jeg ikke har noe sterkere eller mer nært forhold til jenta mi enn til gutten. Gutten min er min øyensten

[3 gleder]

Uttrykker hun direkte at du tar feil når du sier at relasjonen er uavhengig av sønn?

 

Moren din har jo ikke annet sammenligningsgrunnlag enn det forholdet du har med din sønn. Det blir jo helt feil.

 

Dette går jo inn på deg, men dersom det ikke nytter å fortelle moren din det fordi du ikke kommer noen vei, så må du bare prøve å se videre og fokuserer på dine egne følelser. Du VET jo hva du føler og at du ikke er enig med moren din.

 

Jeg har to gutter og venter nr tre. Igår kom jeg i snakk med en nabo vedr dette med kjønn og jeg nevnte en dokumentar som ble vist på tv for kort tid tilbake om guttemammaer som fortsatte å prøve til de fikk den etterlengtede jenta.

Jeg kjente meg ikke igjen i dette, og igår påpekte naboen at det er den relasjonen mellom mor-datter som noen er spesielt opptatt av.

Jeg har aldri tenkt sånn jeg, og skjønner det på en måte ikke.

Det er kanskje en velkjent oppfatning da, men på langt nær alle som deler den.

 

Tror du ikke dette vil gå over for moren din? Hun er tross alt mormora, hun skal ikke behøve å føle et "tomrom"på dine vegne, og det synes jeg du skal forklare henne.

 

Gled deg over gutta dine, friske og fine. Barn er en gave uavhengig av kjønn, og kjønnet setter INGEN grenser for relasjonen mellom mor og barn!

[Anonym bruker]

Takk for herlig svar. Føler meg plutselig litt sterkere nå. Jeg opplever heller ikke følelsen av 'den etterlengtede jenten' og kunne ikke ha elsket barna mine høyere!

 

HI