Hvor mye tillater du deg å shoppe for på impuls?

[Anonym bruker]

Litt i lys av en annen tråd om noen som er vant med å shoppe det man har lyst på. Hva er ok for deg å kjøpe uten at det var planlagt, uten å sjekke med mannen, uten å få dårlig samvittighet?

 

Jeg tror, erfaringsmessig at min egen grense ligger på rundt 1500 kr. Jeg kan godt sende inn en bestilling på nett til over 1000 kr, for det gir gjerne fri porto. Reiser og møbler ville jeg ikke kjøpt uten å snakke med mannen min uansett pris, men ting som hobbyartikler, klær og interiør blir det en del av.

[Anonym bruker]

Vi har på en måte hvert vår budsjett. Han betaler alle faste utgifter og regninger, jeg betaler mat og klær og evt. småinteriør o.l. fra min konto. Dette fordi det er jeg som er impulshandleren og står for småinnkjøp. De 20000 jeg har til rådighet på min konto bruker jeg akkurat som jeg vil. Vil jeg kjøpe en sofa til 10000 en måned så gjør jeg det, mannen min bryr seg ikke om hvordan jeg disponerer de pengene. Men sånn i utangspunktet er innkjøp av den størrelsen noe vi diskuterer og det er sjelden noe vi kjøper på mitt budsjett. VIl jeg kjøpe meg en jakke til 4000 eller shoppe klær til barna for samme sum diskuterer jeg ikke det med mannen min. Det er mitt ansvar og mine vurderinger som gjelder 100 % når det gjelder slik "småvarer".

 

Er forresten veldig glad for at jeg slipper å diskutere med mannenn min om barna trenger f.eks nye sko og jakke.

[Omnipakk]

Veit ikkje om eg klarar setje ei grense som er heilt konstant, men så lenge eg har pengar til å betale min del av fellesutgiftene utan problem, så har eg sjeldan dårleg samvit for ting eg handlar til meg sjølv.

Eg tener tre-fire tusen ekstra på overtidsarbeid nesten kvar månad, og har ingen problem med å la litt av desse pengane komme meg sjølv til gode på ein egoistisk måte.

Har hatt nokre år tidlegare der me hadde dårleg råd, då var sjølvsagt mentaliteten litt annleis.

[Anonym bruker]

Jeg går ikke ut og handler nye møbler til stua uten å høre med mannen først. Synes han også har noe han skulle ha sagt når det gjelder pengebruk til slike store dyre ting.

 

Men ellers har jeg ingen begrensninger egentlig, om jeg handler meg et par sko til 1300 kroner ringer jeg ikke å spør mannen først

 

Tror aldri jeg har brukt mer enn rundt 2000 kroner på en gang da, men det begrenser seg jo litt selv. Vi svømmer ikke i penger...

[Anonym bruker]

Sjelden jeg er ute på shopping uten samboeren min, da det rett og slett ikke interesserer meg. Skobutikker og klesbutikker går jeg på når jeg MÅ, som i må fordi skoene har hull, ungen trenger støvler og klær.. Jobber på klesbutikk selv, og det siste jeg ønsker å bruke fritiden min på er å se mer klær!

Men kan handle litt på impuls på bokhandel eller interiørbutikk, som regel ikke mer enn 5-600 kroner, da det for tiden er det jeg har råd til, pga stram økonomi(selvpålagt, pga sparing).

[Anonym bruker]

Jeg handler kun "billigting", hm, cubus, lindex og kappahl og vero moda osv. Det er begrenset hvor mye fint jeg finner, så min grense på impulsshopping er 500 kr. Bruker jeg mer er det mer vurderingssak, med mindre det er ting vi trenger som jakke, dress og andre ting som gjerne koster litt. Er det kun pynteklær og hverdagsklær så vurderer jeg nok sterkt på om vi ikke kan bruke det vi allerede har eller evt. spørre å arve etter min tante sine barn og bytte med mine venner.

 

Sånn går det når man var 17 år når man ble gravid og ikke hadde noe jobb eller skole. Det er lite penger til overs når måneden er over. Noen ganger dropper jeg 1000 lappen jeg setter i sparing hver måned for å unne oss noe pent eller noe morsomt:-) Har kun ett barn.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Blir litt lei meg over den båsen du setter deg selv i...

Jeg var 18 da jeg ble gravid, og droppa ut av vgs da. Tok det opp igjen, tok en bachelor, og nå er jeg 26 år, småbarnsmor og tjener bedre en mannen min gjør. Ikke tro at du er dømt til å være fattig bare fordi du er ung mor!

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at jeg kommer til å få meg en utdannelse og jobb, men det vil ta minst 5-6 år. Så inntil da kommer jeg til å måtte vri og vende på hver krone jeg har. Er ikke dømt til å være fattig for alltid, men akkurat nå er jeg det inntil videre. Med mindre jeg vinner i lotto, sannsynligheten er lik null da jeg ikke tipper...

[Anonym bruker]

vi prater sammen om møbel innkjøp som skal være i stua eller kjøkknet.. eventuelt også soverommet.

 

men barnerommet gjør ejg som jeg vil meg. mannen bryr seg ikke stort om det. han vet jeg ikke bruker penger vi ikke har.

 

til meg selv kan jeg handle for 2-3000 kr på impuls om jeg finner noe jeg liker. dette fordi jeg ikke bruker stort mye penger på meg selv. så om jeg først finner noe så kjøper ejg det. sliter emd å finne klær jeg liker og som passer perfekt.

 

til ungene så kan jeg kjøpe hva jeg vil til hvem pris jeg vil .. dette fordi mannen vil at jeg skal ta meg av det. han er ikke flink med klær og str. jeg kan dette og elsker å shoppe til barna.

mannen kan gi meg kortet sitt og sier bare at bruk det du må og kjøp noe til deg selv om du finner noe.

 

jeg er ung mor. første i alder av 18 og neste 21. nå er jeg snart 22 år. og økonomi kan være tøft i perioder. men øgså kan være romslig..

 

tenk på at du burde finne en jobb som betaler deg bra og som du vil trives. ung mor er like flink som andre.