hmm, føler ikke at jeg hører hjemme i noen jentegjeng, synes faktisk det er litt pinlig.

[Anonym bruker]

Jeg plages ikke selv av det ,men merker jeg synes det er litt flaut og da særlig i forhold til ny kjæreste. Jeg har ca 7 ordentlige nære venner. Problemet er at disse nære venninnene ikke tilhører en og samme gjeng. Vi er kanskje tre som møtes en gang også møter jeg en annen venninne som ikke har noe å gjøre med de andre andre ganger. Jeg er jo ikke venneløs men jeg har alltid trivdes med å være 2-3 stykker. Jeg liker det. Jeg er ikke sjenert eller innadvent, så det er ikke der det ligger. Er bare litt flau når det gjelder min supersosiale kjæreste men ØRTEN venner. Virker som om alle har sin vennegjeng, mens min er stykket opp... Jeg er vel en raring

[Anonym bruker]

Jeg er like rar, og det er sikert halveparten av mine venninner også. Når man blir voksen er det vanlig at man er på forskjellige stadier i livet, flytter osv. så da er det ikke så vanlig lengre å tilhøre en gjeng.

[Anonym bruker]

Godt å høre! Jeg fikk barn relativt tidlig, er ikke lenger sammen med barnefar, han var litt eldre enn meg og mange av parene vi var sammen med tilhørte han vennekrets og ikke min. Dessuten er mange av mine barndomsvenninner fortsatt studenter, ofte andre steder enn oslo, så får jo ikke sett dem noe særlig. Har barn og det gjør jo også at jeg er mer "picky" på hvem jeg velger å tilbringe fritiden min med.

[Anonym bruker]

Jeg tror også dette er helt naturlig når man har fått barn. Selv gikk jentegjengen (eller russebilgjengen, som vi kalte den) i oppløsning etter første året som studenter ved universitet / høyskole.

 

De fleste av oss har valgt å studere videre i samme by, men likevel mister man lett kontakten med de som ikke befinner seg på samme plass i livet som en selv. Jeg er også relativt ung mamma, selv om jeg ikke føler meg så veldig ung (og snart blir jeg til og med tobarnsmamma). Jeg er den eneste i "gjengen" som har fått barn. Jeg har fått nye venner under stiudiene, og jeg har blitt kjent med naboer ol. med barn. Jeg har også en del venner uten barn, men de er ikke den typen som er interessert fyllefester og den slags aktiviteter til enhver tid.

 

Man finner seg rett og slett venner langs veien man selv ferdes. Jeg syns ikke du har noen grunn til å være flau over at dine venner ikke nødvendigvis ikke kjenner hverandre eller er bestevenner. Dersom du har et stort ønske om en samlet vennegjeng kan det jo være en ide og invitere de av dine venner som du tror kommer til å komme overens med hverandre på besøk til deg samtidig

[Anonym bruker]

Du har da 7 venner, og møter opp til flere av dem samtidig, ser så absolutt ikke problemet