Gå til innhold

Er du lykkelig?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei.

 

Nei, for tiden er jeg faktisk litt deppa. Klarer ikke helt se det positive i noe fortiden. Jeg har en datter på 3 år, som er mitt hjerte, min stolthet, osv. Hun gjør meg lykkelig selvsagt :-) - Men jeg er nå gravid med nr 2 og klarer ikke helt glede meg over det som skal skje om 10 uker. Grunnen til det er at jeg ikke helt klarer å slå fra meg tanken om at dette barnet ikke er et friskt barn. Jeg er redd jeg har skadet dette fosteret med alt for mye røyking. Røykingen har gått hånd i hanske med depresjon egentlig. Evig dårlig samvittighet. En annen faktor som ikke gjør meg helt lykkelig er at vi leier leilighet, eier ikke. Føler hele tiden at vi er en "dårligere" familie. Grunnen til at vi leier er at min samboer er under Gjeldsordning og har fremdeles 4 år igjen. - Økonomien er slettes ikke bra, synes det hele tiden hoper seg opp med enorme regninger...... Dette gjør til at jeg blir deppa..

 

Vi klarer oss, og vel så det. Lider egentlig ingen nød sådan.. Barnet mitt har utstyret i orden og vel så det. Rene pene klær, gode sko, osv osv. Dette vil minsten i magen også få :-)

Men jeg har konstant dårlig samvittighet over bo-situasjonen ( selv om den er stabil på 4 året) at vi ikke eier, og at jeg gremmes over at mine barn ikke har noe foreløpig å arve.. Jeg skjemmes når folk spør; Hvorfor kjøper ikke dere?? Jeg vil ikke at mine barn skal bli sett ned på! - men det er kanskje mange voksne som gjør det.. Ser ned på oss... :-(

 

 

Tja.. Sånn er det med meg.

Jeg er lykkelig.

 

For litt over et halvt år siden bestemte jeg og samboeren oss for å gå fra hverandre. Vi følte begge at følelsene var borte. Det som skjedde da var at vi begge forandret oss så fort vi ble "frie". Vi la planer for livene våre, vi begynte å interessere oss for andre ting, høre på ny type musikk etc. Og det merkelige var at da det skjedde, viste det seg at vi endret oss mer i retning av hverandre. Så vi fant tilbake til hverandre igjen etter fire mnd.

 

Så, i løpet av dette halvåret har jeg virkelig blitt lykkelig. Og det er mange ting som bidrar til det. Jeg føler meg utrolig takknemlig for familien min, selvom det iblant er krevende og vanskelig. Vi passer alle på å prate sammen om ting vi vil endre, ting vi vil gjøre, legge planer for fremtiden. Vi passer på å utvikles på egen hånd samtidig som vi er en familie. Til nå har vi nok vært altfor isolerte sammen. Etter å ha innsett mye det siste halvåret (det har vært som et vendepunkt for meg), kan jeg føle meg utrolig glad for den minste lille ting. Og det gjør meg lykkelig.

Har hus, mann og 3 herlige barn, og burde vært vldig lykkelig, men økonomiske problemer gjør meg veldig ulykkelig! Prøver å ikke tenke på dette, men det er ikke lett..

 

Hadde samboeren min fått jobb, og jeg en litt bedre jobb hadde ting begynt å ordne seg!

Jeg er lykkelig, sitter i min egen leilighet. Med en vakker samboer som gjør alt for meg. Jeg vet han elsker meg av hele sitt hjerte, og at han gleder seg utrolig til å bli pappa. Jeg er lykkelig over at vi skal bli foreldre.

 

Jeg er rett og slett lykkelig over tilværelsen.

Annonse

Ja, vil si jeg er lykkelig. Har fått barnet jeg alltid har ønsket meg og er gift med en jeg elsker som elsker meg.

 

Er for tiden arbeidsledig og sliter med overvekt, men er takknemlig for det gode livet jeg har. :) Tror tidligere tunge stunder har godt meg mer ydmyk.

Sånn passe ok.. vil si 7 på en skala fra 1-10. Har litt bekymringer om det kommer til å bli trangt økonomisk for meg og barnet mitt i fremtiden fordi jeg har kjøpt bolig som jeg snart skal flytte inn i. Får lån hos banken, så de er heldigvis ikke like bekymret;), men har lånt snart 4 ganger min egen inntekt og det høres så mye ut å slite med alene:)

Tross min livssituasjon(som ifølge de fleste skule gjort meg meget ulykkelig og jeg skulle lagt inn årene for mange år siden....), så er jeg en lykkelig person. Jeg bare har valgt det, og er sånn :)

 

Jeg legger ikke min lykke utenfor meg selv. Det er meg det avhenger av, og da velger jeg det :)

 

De som velger å legge sin egen lykke i andres hender, er faktisk dømt til å tape.

Ja, nå er jeg lykkelig. Har vært arbeidsledig lenge, men har nylig fått meg jobb og føler meg endelig som et helt menneske igjen :-) 2 friske, herlige gutter og en snill mann som jeg stadig blir forelsket i igjen og igjen :-)

 

Jeg er sliten, sliter med søvn og har lite energi til husarbeid, men jeg er likevel lykkelig oppi alt rotet :-)

Annonse

Gjest Juliea+gullet07.03.11

Ja, i dag er jeg iallefal det. Jeg er forelsket det er gjengjeldt. =)

Har en datter og har endelig funnet min rolle og føler jeg kjenner henne.

 

Barnefaren har bestemt seg for at han vil være pappa endelig! Og er med datteren sin flere ganger i uken nå.

 

Jeg har en god familie - alle med våre feil så klart, men mer posetivt enn negativt for tiden.

 

Jeg har god råd, holder på å se etter leilighet å kjøpe så det vil neppe vedvare..

 

Men er ikke mange mnd siden jeg var så langt nede at jeg ikke skjønte hvordan i all verden jeg skulle komme meg opp.. Men jeg tok tak i hendene som strakte seg og det hjalp.

Jeg er lykkelig :o)

 

Har alle forutsetninger for å fucke opp livet mitt, men har likevel vært så heldig at jeg har endt opp som trebarnsmamma. Deler livet med en fantastisk mann.

 

Vært mye syk, men har valgt å glede meg over det jeg har - herreminhatt, jeg LEVER jo! :oD

 

 

Jeg var så lykkelig. Gift med ungdomskjæresten, to flotte barn, fint hus, god økonomi, god jobb, god helse, gode familiebånd, gode venner når vår lille overraskelse meldte sin ankomst. Sjokket var nok større enn gleden den første tiden, men så begynte vi å glede oss. Og SOM vi gleda oss! Alt låg til rette for en ny fantastisk småbarnstid.

 

Så kom vår lille engel til verden med en så alvorlig sykdom at livet ikke stod til å redde og verden falt i grus.

 

Så istede for å gå tur med vogn og stelle med en vilter krabat, går jeg tur til gravplassen og steller en liten grav.....det var ikke sånn det skulle bli....

 

Jeg vet ikke helt! Jeg føler meg litt lykkelig med en mann som jeg elsker og 2 barn. Ønsker meg en god jobb og eget hus. Det verste er at mannen min vil ikke jobbe, har for lite utdanning og tar ikke min meninger på alvor. Jeg er veldig bekymret.

Jeg går vel ikke rundt og er konstant lykkelig, men små blaff av lykke kjenner jeg hver dag. Slik som i dag da min eldste datter ble så glad at hun begynte å le da jeg fortalte at i morgen på bursdagen hennes kunne hun få pannekaker med banan og smeltet sjokolade til frokost. Eller den laaange gode klemmen jeg fikk av minstemann da jeg hentet i barnehagen. Små glimt av lykke i en hverdagen der jeg stort sett er tilfreds.

Jeg er svært tilfreds med livet mitt, men lykke er for meg en øyeblikksfølelse som jeg kjenner på glimtvis. :) Familien min, huset, sommeren, ordnet økonomi, sol, gress, sanger på radioen - det er mange ting som gjør meg lykkelig. Jeg går rett i kjelleren dersom jeg får for lite søvn, så dersom jeg skal sikre lykkefølelsen for imorgen må jeg egentlig gå i seng nå...

 

God natt :)

Jeg er delt, lykkelig for at jeg er gravid med første, og har et stabilt forhold. men savner spenneingen i forholdet, han jeg er sammen med et mye syk og jeg skammer meg over at jeg ikke viser mer empati.

 

jeg syns han klager mye, greier du å spille pc-spill i mange timer greier du fint å jobbe litt. jeg står på å jobber, han gidder ikke en dritt. men igjen kanskje han virkelig har mye vondt?!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...