Svangerskaps depresjon?

[Anonym bruker]

Er det i det heletatt noe som heter det?!

 

Jeg føler meg som verdens verste mor.. Har en nyderlig krabat på snart 1 år, vi har hatt det herlig sammen vi to og samboeren/pappa. Livet har vært herlig etter at vi fikk den etterlengtede ungen vår..

Så ble jeg gravid igjen.. helt uplanlagt.. Konstant kvalm, oppkast og totalt utslitt. Og dette er jo i og for seg normalt. Det jeg ser som ikke kan være normalt, er at jeg starter å ta avstand til ungen vår, kan la han være alene på et rom i huset lenge, han har jo leker og det, og ligger å pludrer og ler for seg selv, men likevel, dette kan da ikke være rett?! Jeg kan la han være alene i opp til 2 timer, han ser ikke ut til å bry seg, men det gjør mamma hjertet mitt.

Har konstant kamp med meg selv, er konstant på gråten, og bare tanken på at jeg er gravid igjen fører meg inn i "helvete".. Og jeg forstår det ikke, det har ikke vært slik hele tiden, det at jeg var gravid igjen var positiv overraskelse! Vi tok det med stor glede, men nå som jeg er 11 uker på vei vet jeg ikke lenger.. Det er vankerlig å forklare alt, men det føles som en mild depresjon (slet med depresjoner når jeg var ungdom)..

Hva kan jordmor/helsesøster i såfall gjøre for å hjelpe? Føler jeg trenger å komme ut av dette, kan ikke gå her med gråt i halsen og være lei meg og små lei ungen vår lenger..

[Anonym bruker]

ingen?

[Anonym bruker]

jo, jeg skjønner hvordan du har det..kontakt psykisk helse for voksne i kommunen din. de er vandt til å ha støttesamtaler med folk med svangersskap/fødselsdepresjon. evt bare si det til jordmor og hør om hvem de samarbeider med/hva de kan tilby. hvis du er mer privat av deg, så vit at det å komme seg ut, trene, egenpleie etc gjør underverker.

[Anonym bruker]

Takk for råd, skal til jordmor på mandag, så får høre med henne da, samboeren skal være med, så da får han vite hva som er i gjære også.. Jeg får ikke beveget meg så mye utenfor døra, da jeg de siste to ukene har slitt enormt med svimmelhet og svimt av en del.. Legen mener det kommer av kvalmen og lite energi inntak, og starter allerede å slite enormt med bekkenet (bekkenlåsning).

Pga tidligere historie med depresjoner og angst, har jeg altid vært flink til å komme meg ut i bevegelse og blandt mennesker, men blitt hemmet fra dette i to-tre uker nå :-(