Har begynt å tenke på fødselen!!

[Anonym bruker]

Og jeg har begynt å lure på om jeg skal ta naturlig fødsel. Er jo bare 9 uker og 4 dager igjen

Jeg har funnet ut at jeg vil ikke ha epidural. Noen flere som har hatt naturlig fødsel og hvem fødestilling er best da? Håper mange svarer og tipser

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fødsel uten smertelindring. Jeg overlevde, du kan klare det om du vil, men vær åpen for smertelindring om det er nødvending.

 

Hvilken fødestilling som er best for deg og din fødsel er noe du må ta der og da. Jeg likte best å sitte\ligge i den vanlige fødestillingen, mens jeg hadde bedre effekt når jeg lå på siden..

[Anonym bruker]

Jeg er absolutt åpen for smertelindring ved behov.

Har sagt til mannen min at jeg skal prøve naturlig så langt som mulig og forhåpentligvis ha muligheten til at det ikke har gått for langt til å få smertelindring om jeg trenger det

 

-HI

[Anonym bruker]

Jeg har hatt to naturlige fødsler (uten noen form for smertelindring). En var et helvete og en var en drøm. Jeg satt halvveis oppreist begge ganger, kanskje ikke den mest effektive stillingen (?) men jeg syns det var mest behagelig. God pusteteknikk er alfa omega ved naturlig fødsel, hvis du kaver deg opp og ikke puster skikkelig gjør det dobbelt så vondt. Lær deg å puste gjennom riene - jeg fikk til det på fødsel nummer to, og det gikk som en lek sammenliknet med førstegang hvor jeg lå og snappet etter luft pga smertene. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg fødte uten medisinsk smertelindring, og det gikk helt fint. Brukte akupunktur og steriltvannspapler.

For meg funka det best å ligge, og gå helt inn i min egen verden og bare konse om pusting.

 

MEN, jeg kan si så mye som at man ikke bør planlegge en fødsel altfor mye, og være altfor bestemt p åhvordan man skal ha det, for det kan fort bli annerledes enn man hadde tenkt. Gå inn i det hele med et åpent sinn, og la det som skjer skje.

[Anonym bruker]

Fatter ikke at det er noe å planlegge. De fleste velger vel å føde uten smertestillende om det fungerer? Har hatt begge deler selv, og det var ikke jeg som bestemte at jeg skulle ha epidural med nr. 1, ønsket det ikke, og kunne ikke tenkt meg det igjen.

[Anonym bruker]

Jeg har født 3 barn uten smertelindring, eller den ene ble tatt med sugekopp og da satte de litt lokalbedøvelse før de klippet meg opp for å komme til med sugekoppen.

 

Om du er en person som tåler litt smerte, som ikke så lett får panikk og tør stole på kroppen din er det egentlig ikke noe problem å føde naturlig. Det aller aller viktigste er å holde panikken borte, for det er en periode der som det gjør veldig vondt, men klarer du puste, og ikke glemmer at dette er bare for en kort periode så klarer du det fint.

 

Jeg hadde god hjelp av et par ting, først og fremst å holde meg på bena. Jeg synes smertene var mye mer overveldende når jeg la meg ned i senga, mens men jeg sto og holdt meg fast i noe og "vugget" litt med hoftene klarte jeg fint puste meg gjennom. Jeg prøvde å tenke på avspenning, om du kniper igjen tar det faktisk lenger tid enn om du klarer slappe av i underlivet under åpningstiden. Hold hendene åpne, knytter du hånden knytter du samtidig flere muskler..

 

Jeg telte meg gjennom riene, fant et naturlig tempo som jeg telte inni meg. Da visste jeg at smerten ble værre og værre opp til 6, mens fra 6 til 12 slapp smerten gradvis og på 12 var rien over. Tror det hjalp meg psykisk, fordi jeg visste at smerten snart ville slippe igjen.

 

Vær åpen for smertelindring om fødselen tar veldig lang tid, om du blir fryktelig sliten, det gjør vondere enn du klarer håndtere osv. Man vet ikke på forhånd hvordan det blir, og det er ikke nødvendig å ha voldsomme smerter i 30 timer når man kan få epidural og slappe av litt underveis.

 

Så mitt tips er, stol på kroppen din, dette har tusenvis av år med evolusjon forberedt den på å klare. Både fysisk og psykisk skal en kvinne kunne takle denne prosessen og disse smertene. MEN vær åpen for å ta imot hjelp om du trenger det, noen ganger trenger selv den beste kvinne litt hjelp

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Fordi jeg vet at det er veldig mange som planlegger hvordan de vil ha sin fødsel. Derfor har jeg begynt å tenke på det.

 

-HI

[Anonym bruker]

HVILKEN fødsestilling som er best er vel også umulig å si i forkant. Men er det mulig så kan det være effektivt å bruke tyngdekraften og f.eks stå i preikestol

[Anonym bruker]

Jeg fødte nr 1 uten smertelindring og skal også gjøre det med nr om en ukes tid eller så.

 

Som flere andre skriver her er pustingen alfa og omega. Hvis du klarer å fokusere på jevn pusting og BARE det, så går det bra. Ikke fokuser på smerten, da mister du kontrollen.

 

Jeg foretrakk å ligge på siden i åpningsfasen for da slappet jeg best av. Når jeg skulle presse lå jeg på ryggen. Begge deler var helt greit. Men det er vanskelig å bestemme på forhånd, jeg tok det på sparket.

 

Min fødsel var kjempeintens med nesten ingen pauser mellom riene. I tillegg tok jordmor vannet og jeg fikk drypp i pressefasen. Men jeg synes allikevel det var helt greit å gjennomføre uten smertelindring.

[Anonym bruker]

det er like morsomt hver gang folk sier at så lenge du puster rolig og ikke får panikk så går aaaaalt bra..jeg fikk ikke panikk,pustet rolig, men det gikk nesten til helvete for det. Så dere trenger ikke lure førstegangsfødender, eller tro at du selv er så dyktig til å føde at det der er oppskriften, neste gang så kanskje du selv går på en real smell selv om du puster som bare det.

[Anonym bruker]

Ja, og de aller fleste som planlegger det får ikke en slik fødsel som de hadde planlagt fordi de ikke kunne forutsi hvordan fødselen ble.

[Anonym bruker]

Jeg har født tre ganger og vil råde deg til å ikke bestemme deg på forhånd. Les deg gjerne opp på forhånd, slik at du vet, men ikke bestemt deg.

For hvis du vil ha en naturlig fødsel og er innstilt på det, så vil du ta det veldig tungt om du likevel ender opp med smertestillende.

Eller hvis du har bestemt deg for smertestillende, så kan du gå glipp av en fantastisk fødsel uten smertestillende, fordi du var så bestemt på å ta det.

 

Med mine første fødte jeg uten noen form for smertelindring og med den tredje brukte jeg epidural som ikke fungerte.

[Anonym bruker]

Helt rart at noen tror de har oppskriften som fungerer under enhver fødsel. Jeg har hatt en naturlig uten noe som helst smertelindring og brøling, og en som gikk til helvete med inkfesjon, riedrypp, tang og til slutt keisersnitt. Var fattet og fokuserte på pustinga begge gangene. Den hadde jeg ingen som helst påvirkningskraft når det gjaldt hva jeg ville, det måtte bare bli som det ble. Hadde ikke vært aktuelt å føde på alle fire, i badekar, med bakgrunnmusikk, med lite helsepersonell på rommet f.eks.

 

 

Noen råd kan man selvsagt komme med, men da er det greit å få frem at det ikke er en oppskrift, men noe som fungerte for en selv.

[Anonym bruker]

Til 10.46 og 10.55:

 

Det var da svært til kverrulering. Det er selvsagt ingen garanti for en vellykket fødsel selv om man klarer å puste. Alle her inne er så intelligente at de selvsagt forstår at uforutsette ting kan skje som gjør at fødselen ikke kan gjennomføres som normalt.

 

Det jeg, og flere over her, forsøker å forklare er bare hvordan man bør fokusere hvis man ikke har smertelindring. Jeg er kjempeglad for at jeg fikk dette tipset før min fødsel, hadde ikke visst hvordan jeg skulle reagere hvis jeg ikke hadde denne pusteteknikken å fokusere på.

 

Det er ingen av oss som har kommentert dette med pusting som fremlegger dette som "oppskriften som fungerer under enhver fødsel". Vi har tatt utgangspunkt i en normal fødsel, og det er nok både HI og andre lesere såpass intelligente at de forstår.