Hva skjedde med den trygge lille jenta mi? Barnehagestart...

[Anonym bruker]

Hun begynte i barnehage forrige uke, og er 14 mnd gammel. Hun har alltid vært trygg og harmonisk, alltid blid og ler masse. Hun har alltid spist godt og sovet godt.

 

Etter barnehagestart har alt blitt snudd på hodet. Hun gråter allerede når vi går inn døra på barnehagen og hun gråter masse i løpet av dagen, de må bære henne hele tiden og hun vil ikke sitte sammen med de andre barna når de spiser og ikke spiser hun noe der heller.

 

Når vi henter henne gråter hun og blir hysterisk når hun må sitte alene i setet sitt i bilen på vei hjem. Når vi kommer hjem spiser hun bra igjen, men hun virker ikke glad, hun er ikke interessert i lekene sine, og gråter masse. Hun sovner greit på kvelden men våkner mange ganger i løpet av natten o gråter sårt.

 

Det er så fryktelig å se henne sånn, og jeg tenker at kanskje hun ikke var moden for barnehage ennå. Men vi har ikke noe valg, har ikke økonomi til å vente lengre.

 

Er det noen som har hatt det slik som kan berolige meg og fortelle meg at dette kommer til å gå over?

Vær så snill, dere som er motstandere av barnehage til ettåringer, ikke gi meg huden full - det er det siste jeg trenger nå...

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at for snart 18 år siden passet jeg en slik gutt(dagmamma). Brukte over en måned på å tilpasse seg litt det nye. Han slet skikkelig. Tålte ikke at jeg gikk på do uten at han fikk være med, skulle helst sitte på fanget hele tiden. Lekte lite selv, tålte ikke å bli skitten på hendene. Ja, han var en utfordring for alle og enhver utenom foreldre.

 

hehehehe.. foreldrene lurte på hvordan jeg fikk i han poteter og andre grønnsaker til slutt, for det fikk de ikke til hjemme han blomstret og trivdes når han lærte å stå littegranne på egne bein hos meg. Vet ikke hvordan de gjorde det hjemme, men jeg har en sønn som er like gammel og gjorde det samme overfor begge

 

I dag(og alle år etter) er han en veltilpasset og smart gutt med sunne interesser

 

Og jeg kjenner foreldrene godt, og derfor har jeg kunnet følge han i alle år ganske så nært

[Anonym bruker]

Sånn er det dessverre for enkelte små. Noen bruker noen dager på tilvenning i barnehagen og noen kan faktisk bruke hele det første året. Har hun en primærkontakt i barnehagen? Hvis hun kan knytte seg til en fast person i begynnelsen som legger henne, steller henne og gir henne mat ol., så kan det lette en del både for dere og henne, ja for barnehagen og sikkert.

 

Vel hjemme så ville jeg passet på å gi henne masse kos og omsorg, hvis det skal finnes en tid å skjemme bort barna litt så er det vel nå. Ikke slik at hun får herje vilt hjemme og gjøre som hun vil, faste og trygge rutiner er viktig her siden barnet har en helt ny hverdag på formiddagen.

 

Det første barnehageåret kan være veldig tøft, men det går over. Når hun blir kjent med rutiner, voksne og barn i barnehagen så kommer hun til å blomstre og bli den samme gamle jenta igjen Nøl ikke med å snakke med ped.leder på avdelingen hennes om bekymringer og tanker du har og stil krav til dem, så skal du se dette går bra!

 

Hilsen Førskolelærer

[Anonym bruker]

Jeg jobber på en stor småbarnsavdeling med mange voksne. Har hatt to barn i mitt team som har det litt sånn som din datter. Det ene barnet spiste nesten ikke i barnehagen hele den første måneden. Løsningen for oss ble å sette kun to faste voksne som tok imot barnet om morgenen. Var vi ikke der når de barnet kom, ble en av oss hentet, Ingen andre tok imot. De fikk og lov til å følge oss som skygger til de selv var klare til å slippe taket. tok ikke lang tid før vi merket at de ble tryggere og gladere. Nå ett år etter, stortrives begge to i barnehagen.

 

Gi det tid og vær tålmodig. Ikke vis henne at du synes det er fælt, men at dette kommer til å bli bra. Innkjøring kan være veldig tøft for mange barn, litt over en uke er ikke lenge. Ikke gi opp.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar! Nå er jeg litt mer optimist. Jeg får sånne dumme tanker om at det aldri kommer til å gå over og at de voksne på avdelingen hennes skal synes at hun er en slitsom skrikerunge..

 

Jeg viser henne aldri at jeg synes det er vanskelig, jeg smiler og er glad når jeg sier hadet til henne. Klarer å vente med å gråte til jeg kommer utenfor.

Jeg krysser fingrene for at det snart går bedre!

 

HI

[Anonym bruker]

Vi hadde 3 veldig tøffe uker med tilvenning da vår 14 mnd gamle datter begynte i barnehagen i fjor høst. Det var fryktelig å høre hvor utilpass hun var, og å se at jenta vår ikke var den samme gamle. Etter 3 uker var det helt plutselig greit å gå i barnehagen... hun hadde da knyttet seg til en av assistentene, som lot henne få være avhengig av henne så lenge hun trengte det. Nå har vi en jente som elsker barnehagen, så det går nok over! For vår del har hun vokst utrolig masse av barnehagen, så jeg ville ikke gitt opp selv om det er tøft for dere nå.

[Anonym bruker]

Gutten min var også slik var 13 mnd da han begynte). Det vil si han stortrivdes fra dag en, men etter ca 2 uker i bhg ble han syk og måtte være hjemme fra onsdag til søndag.

 

Da han skulle starte i bhg igjen på mandagen nektet han. Han gråt da jeg skulle si hadet, spiste lite og var mye lei seg. Det ble så ille at han begynte å gråte da vi nærmet oss parkeringsplassen til barnehagen. Det var grusomt og skulle reise fra han, men som deg hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte jobbe.

 

Men det de gjorde i barnehagen var at et par faste som møtte han hver morgen. Han fikk lov til å sitte på fanget mens de ansatte satt på gulvet med han. De lot han få gå ned når han følte seg klar for det selv.

 

De tok han og et par andre barn inn på et grupperom (ca 1/2 time hver dag) hvor de lekte, dette slik at han kunne bli trygge på de andre barna. Han ble tøffere for hver dag og viste mer og mer at han ville leke med de andre barne.

Etter ca 2 uker var han helt trygg, og hadde nesten ikke tid til å si hadet til meg da han ville skynde seg inn å leke.

 

Nå har han startet på sitt andre år i barnehagen og vil nesten ikke hjem på ettermiddagen fordi han sier han vil leke mer:)