sammenligner det å ha særkullsbarn med en dyr hobby

[Anonym bruker]

Mannen min har barn fra før, og desse barna koster han en god del med peng.

Han betaler bidrag, han har samværs utgifter, reiseutgifter etc.

Desse utgiftene synedt jeg er helt greie, de respekterer jeg uten problemer.

Det jeg har vanskelig for å svelge er når han vil bruke penger utover dette på særkullsene.

Når han kjøper klær, betaler fritidsaktiviteter, og sånne ting. Når han betaler for ting som bidraget er ment til å dekke.

Han har ikke så voldsomt med overskudd etter han har kostet det han skal. Det som skjer er at han yter dobbelt for de eldste barna sine, og gir meg alt ansvaret for å sørge for det felles trenger, og har lyst på.

 

Jeg ser på det å bruke ekstra penger på særkullsbarna som å bruke ekstra penger på seg selv. Det er kun i egen interesse, på lik linje med å bruke mye penger på sin egen hobby, som også kun er i egen interesse.

 

Føler det liksom er greit å belaste familie økonomien med ekstra utgifter på særkullsbarn, men at de fleste synest det er teit å belaste økonomien ved å bryke penger på andre dyre egne ting, som en hobby.

 

Dessuten er det forskjellsbehandling, å gi dobbelt opp til noen av barna, og derfoor ingenting til noen av barna.

 

Ikke særlig kult for felles å vokse opp der kun mor har kjøpt klær, betalt ferier, leker og utstyr da far brukte alle sine penger på bidrag og faktisk underhold av sine eldste barn.

 

Er mektig irritert for tida. Han hadde nok blitt grundig uglesett om han lot eksen sitte med alt forsørgeransvaret for de eldste, og brukte alt han hadde på fellesen.

 

Hvorfor ser ikke folk uretten når det går andre veien? Hvorfor er det da greit?

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener, tror jeg. Jeg synes dere bør ta en prat med moren og mannen din. Det er ikke sikkert at hun bruker bidragene på riktig måte..?

 

Jeg var/er skilsmissebarn og har alltid vært på den andre siden og jeg synes det er kjempeflott om mannen din gir noe til "sine" barn, men aldri om dere ikke har råd til det. Ta det opp på en ordentlig måte med mannen din. Min far gav min søster og meg omtrent aldri noe. De få gangene jeg fikk en 50 lapp av han, måtte vi "gjemme" oss i gangen så dama hans ikke så det og jeg fikk beskjed om og ikke si noe til henne. Ikke la det bli sånn!

 

Uansett om det er den ene eller den andre som får noe som den ikke trenger så synes jeg det skal gå ut av de pengene som er til overs og ikke av husholdningsbudsjettet.

Sett opp budsjett og fortell hva du vil at du/dere skal bruke noe av de pengene som er til overs. Forklar at da må dere begge betale litt hver osv.

 

Håper alt ordner seg!

 

 

[Anonym bruker]

SNAKK OM DET!

 

Det eneste som hjelper, er at dere setter dere ned på en fornuftig måte og snakker sammen om hvor mye som faktisk blir brukt på hva, og hvem som føler hva.

 

Det jeg kan tenke meg til, er at mannen har dårlig samvittighet for de barna han ikke bor sammen med. Derfor betyr det ekstra mye for han å kunne gi dem noe de trenger eller har lyst på. Det blir en måte for han å kompensere for sitt maglende nærver.

 

Fellesbarna ender kanskje opp med færre fysiske ting, men de har ihvertfall to foreldre tilstede i hverdagen, og det er gull verdt! I det lange løp er dette mest verdifullt...

 

Og er det ikke egentlig en menneskerett for han å bruke pengene sine på barna sine? Ville ikke du blitt forbannet dersom noen fortalte deg at du ikke burde kjøpe kjær til barna dine? Juridisk sett kan han bruke resten av lønna på såpebobler og tyggegummi, så lenge kone og barn får dekket sine nødvendige behov...

 

Hilsen juristen

[Anonym bruker]

Om du vil gjøre dette til en juridisk tvist må jo første spørsnålet være om han faktisk yter det som er nødvendig for sine hverdagsbarn, eller om han dytter absvaret fullt over på mora.

Deretter kan det bli et juridisk spørsmål om firskjellsbehandlingen faktisk er så grov at det er snakk om omsorgssvikt i det han gjør, om han driver med tydelig forskjellsbehandling. Slik skal jo ikke barn ha det når de vokser opp, å sittr å se på at en av foreldrene har en favoritt.

Dessuten må utformingen av bidragsreglene, som er inntekts regulert, telle som et moment i vurderingen av omfanget av forsørgelsesplikten generellt.

Kan ikke bare ha inntektsregulert fordørgelsesbyrde i delte familier.

 

Hilsen juristen som først og fremst mener dette er et etisk problem, ikke et juridisk problem.

 

Men om man skal ta jussen oppi dette har han og eks fordørger ansvar for sine, og han og kona har forsørgeransvar for sine.

 

Om man da sier at forsørgelsesplikten for første kull er inntektsregulert, bør man kunne hevde at forsørgerplikten for andre kull også må være inntekts regulert.

 

Om han ikke da yter like mye til sitt andre kull, fyller han ikke sitt ansvar ovenfor dem.

 

Greit han har forsørgersnsvsr for sin fru, og det er så mininlt at det skal gå på bekstning av alle barna. Dessuten er det ikke så fryktelig mange som står helt uten inntekt, så hun kan sikkert greie seg selv.

 

Dette er et etisk problem om forskjellsbehandling, individuell behandling, om hvert enkelts barns faktiske behov. Om likebehandling er å ettertrakte for barn når de faktisk talt har svært ulike oppvekstvilkår, de lever tross alt ikke i samme familie og de har bare en felles forelder.

 

Ikke lett å svare på.....

[Anonym bruker]

Sammenligner du barna med en hobby? De er ikke en hobby, de er LIVET hans. De er like mye verdt for han som deres felles barn er. Hva så om han ikke bor sammen med dem, han har all rett til å betale det han vil for barna sine, være seg om mor mottar bidrag eller ikke. Hva så om mora får bidrag til dem, betyr det at det er det eneste far skal gjøre for særkullsbarna? Betale bidrag? Eller skal han få bidra på lik linje for dem som med deres felles barn?

 

Lar han deg sitte å betale alle utgifter til livsopphold, som lån, strøm, renovasjon, eller forsørger han dere med det som er forventet av en familiefar? Om han bidrar med sitt til felleskassa for DERES familie, så må han faktisk få bestemme hva han skal bruke resten av pengene på.

 

Jeg sitter i motsatt situasjon, bf betaler 2100 kr for 3 små barn, fordi han liksom ikke har råd til mer. Men å betale livsopphold for damas barn, DET har han råd til. Hun har en gutt boende fast hos seg, han har sine annenhver helg og en dag i uka. Så alt han betaler for hus og regninger kommer hennes sønn til gode i hverdagen, og ikke mine. Han gadd ikke engang kjøpe bleier til sønnen sin da det hang lapp i barnehagen om at han trengte bleier, enda han jobber i matbutikk. Han dro rett fra jobb for å hente barna, jeg ba han kjøpe med seg en pakke (lappen hang der da jeg leverte på morgenen, far skulle hente), men fikk bare beskjed om at han betalte bidrag så det trengte han ikke! Endte med at sønnen min måtte ha lånebleie fram til jeg skulle hente han neste dag.

 

Så pris deg heller lykkelig over at du har en ansvarsfull mann. Kan hende det kommer deg til gode om dere skulle skille lag en dag? Kanskje litt dritt om du krever han skal slutte å betale ekstra for de andre barna, dere skiller lag og han tar deg på ordet, eller? Da kan du angre....

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Særlig greit var det å få svar fra den første som har vært samværsbarn. Og det å snakke sammen er nok en god ide, og vi gjør jo der. Han har problemer med å si nei til dem, og det vet han. Delvis har han problemer med å si nei, fordi mora nok bruker bidraget feil, og barna hans trenger nok noe av tingene han kjøper. Men vi vet også at mora gjør det delvis bevisst, for da betaler far.

 

Han betaler halvparten av lån, og faste regninger, sånn nesten. Men han betaler null og niks i klær og utstyr til felles. Det gjør jeg. Jeg kjøper også hans klær, uten at det er en stor utgiftspost. Jeg dekker mesteparten av maten, og står for all luksus for felles. Lekeland, bading, ferie, bursdagsgver, julegaver, både til å få og til å gi bort.

Han bruker mye penger i forbindelse med samvær, ekstremt mye penger.

Klart det er satt på spissen å sammenligne med hobby, men hva kan det sammenlignes med, å dra ut å bowle, pizza, kino, merkeklær, sportdutstyr, dupeditter, is og chips?

Han kunne ikke brukt penger slik om det ikke var for at jeg tar meg av alt med felles, som hadde hatt et stusselig liv om det var faren det kom an på.

 

Blir så irritert. Vi snakker, og analyserer, legger tiltak, og alt mulig. Men ville vel egentlig bare at han skulle sett det selv. Ønsket å yte likt til alle sine barn.

HI

[Anonym bruker]

"Andre veien"? Hva mener du med det?

 

Det er jo din manns frie valg å spandere alt mulig på sine barn, selv om han betaler bidrag. Det er ikke alt bidrag dekker heller. Dyre fritidsaktiviteter, gaver og lommepenger er blant det vanlige, og som ikke ligger i bidraget.

 

Det er din mann som VELGER å forskjellsbehandle barna sine. Og det har ikke med om det er særkulls eller felles. For han er alle barna hans, og han velger å gi ulike summer(her kan du ikke ta med bidraget, altså, når du regner på ulikhetenen).

[Anonym bruker]

Når du er sånn en sær kjerring, hvorfor i himmelens navn fikk du barn med en mann med barn fra før? Skal man liksom synes synd på deg? Du visste om barna hans som kom FØR deg.

 

Selvsagt skal mannen få bruke penger på ungene sine. Sinnsvake stemødre. Blir helt flau som stemor.

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden godtar du at han ikke betaler maten sin, klær og utstyr til alle ungene sine, fritidsaktiviteter osv osv som du nevner.

om han ikke klarer å si Nei til de andre ungen bør du kreve at han overfører de pengene til deg samme dag han får lønn. Be han overføre 5000- 7000 kr hver mnd så dekker det hans del av utgiftene.

 

 

[Anonym bruker]

Forstår godt at du blir lei deg på ditt barns vegne, forskjellsbehandling av barn er bare rett og slett så sårt, samme hvilket barn det gjelder, eller familieforhold det skjer i.

Forstår til og med godt om du føler deg litt lurt. Du fant deg en mann, et farsemne som tydeligvis gav alt for barna, og slo til!

Så viste det seg at alt for barna ikke skulle gjelde barna han fikk med deg!

Han var bare en forskjellsbehandlende dækel.

Gå før barnet ditt merker det, skån barna! Sier nå bare jeg.

[Anonym bruker]

Sinnssvake stemødre? Fordi de kjøper mannen sine klær og mat? Hun er vel ikke mora HANS vel? Synes han har mentalitet til en liten baby - gjør det han har lyst til, bruker penger på masse luksus, og blir forsørget av sin samboer i voksen alder. Jeg hadde blitt kjempeflau om noen kjøpte klærne og maten min etter at jeg flyttet hjemmefra! Det får nå være måte på. Og hvorfor bruker han mye penger på særkullsbarn, og NULL kroner på felles?

[Anonym bruker]

Min eksmann var nesten slik. Jeg fikk nesten aldri hjelp med våre felles små, mens han var på aktiviteter med sin eldste fra før. Dagen etter fødselen med våres minste, dro han på skirenn med eldstedatteren selv om jeg ba ham nesten på mine knær om å komme på sykehuset og hjelpe til med barnet, siden jeg var totalt utslitt - men neida, skirenn var mye viktigere enn å hjelpe kona som akkurat var født.

 

Etter bruddet fortsatte han å ha kontakt med sin eldste, men kutta HELT ut våre felles. Aldri ringte, besøkte dem, sendte gaver eller hatt kontakt med dem i det hele tatt. Så jeg kjenner til typen :S

[Anonym bruker]

Trist