Hvorfor slutter folk med amming så fort?

[Anonym bruker]

Nei, jeg er ikke ammepolitiet. Jeg var nær ved å gi opp amming selv, fordi jeg ble sår. Men etterhvert så fikk jeg til. Når jeg først fikk til, så synes jeg det har vært veldig kjekt pga at jeg slipper å ta med mat. Har jeg hatt lyst til å finne på noe noen timer uten baby, så lar jeg babyen få nan. Jeg har stor forståelse for at noen stopper med ammingen hvis de ikke får til. Men undres litt over hvorfor noen går over til nan etter et par måneder, når egentlig de har fått til ammingen? Det er opp til de hva de vil, Men jeg bare lurer.

[Anonym bruker]

Er vel endel som ikke har nok melk?

[Omnipakk]

Eg amma lenge, men i barselgruppa mi var det fleire som slutta når barnet var 5-6 mnd. Dei oppgav til helsesøster/i gruppa at grunnen var at dei syns det var ekkelt med eit "så stort" barn som vart lagt til brystet.

Det var veldig merkeleg i mine øyre, men det er jo mogeleg at dei eigentleg hadde andre problem som dei ikkje ville dele.

[Anonym bruker]

med unge nr en så sluttet jeg rett og slett pga svigermor som ikke lot meg amme ungen min.

 

med unge nr to så ammet jeg fult så lenge jeg hadde melk. nesten 1 år. jeg slet veldig mye med nr to men jeg klarte det etter noen uker med mas og stress pga amming. jeg var bestemt for å klare det med nr to. og svigermor fikk ikke være hos av lenge av gangen, når jeg ammet når hun var på besøk var jeg på soverommet.

[Anonym bruker]

Jeg fikk til ammingen helt fra starten,og var sjeleglad for det.

Da datteren vår var 3 uker gammel,havnet vi oppi en veldig traumatisk opplevelse,og da sa kroppen min stopp.Melkeproduksjonen stoppet opp,jeg prøvde desperat å pumpe og amme men det nyttet ikke.Helsesøster mente det var pga sjokket,og vi gikk over til MME.Jeg følte det som et veldig nederlag at jeg ikke engang klarte å gi babyen min melk,men heldigvis kom jeg fort over det da jeg så at det gikk helt fint med lillesnupp:)

[Anonym bruker]

Jeg ammet begge mine til de var nesten 1 år, men jeg hadde ikke problemer med for lite melk. Hadde et par brystbetennelser, og ble sår noen ganger men det gikk jo over.

 

Husker når mine gutter begynte å bli større at jeg trodde andre syns det var ekkelt at jeg ammet de, for hver gang jeg så nyfødte babyer så var de grådig små i forhold. Men nå når jeg ser mødre som ammer barn i 10-12 måneders alder synes jeg barna ser små ut for nå er jo mine 5 og 7 år :-)

 

Husker at jeg var redd for at andre syns det var ekkelt at jeg ammet så store barn for hver gang jeg så nyfødte babyer så var de grådig små i forhold. Men nå når jeg ser mødre som ammer barn i 10-12 måneders alder synes jeg barna ser små ut for nå er jo mine 5 og 7 år :-) Så jeg tror det sitter litt i hodet på mødrene.

 

Man kan jo også amme hjemme, og f.eks gi annen mat/tillegg når man er ute. Det gjorde jeg når det var tid for avvenning.

[Anonym bruker]

12.31: Hvorfor i all verden var svigermor så imot amming?

[Anonym bruker]

Har tre barn og har ikke ammet noen av dem lengre enn i noen uker!

 

Var vondt, var konstant våt, fikk sopp på puppene, brystbetennelse og det var grusomt vondt og amme !!

 

Neste gang blir d nan og flaske, jeg skal ikke amme mer, det er ikke koselig for meg i hvertfall!!

[Anonym bruker]

fordi, til tross for pumping etc bare forsvant melken....så slutt å spekuler over hvorfor du.

[Anonym bruker]

Det der undrer jeg meg også på. Hadde ammeproblemer leeenge (vi snakker måneder). MEN fikk ammet i 18 mnd da jeg måtte slutte pga sykdom.

 

Det er jo også en rar holdning i samfunnet også da. Det er flott at du ammer til 6 mnd, ok at du ammer til 1 år og æsj om du ammer lengre.

 

Anbefalingen er til 2 år.

[Anonym bruker]

Mulig jeg faller utenfor "målgruppen" din, men personlig ammet jeg av plikt og var lykkelig den dagen jeg kunne pakke inn puppene igjen. Med begge mine barn lekket puppene konstant, måtte bytte innlegg hele tiden og det var også et sant griseri å amme syntes jeg. Ungene hadde sjelden ro til å ligge "å kose" med brystet, de drakk litt for så å snu seg så fort en lyd kom eller det skjedde noe bak dem. Dermed rant melken ned på klær og møbler og "ammeklutene" måtte skiftes hyppig. Pga diverse tull med ammingen så jeg meg nødt til å pumpe meg. Dette gjorde jeg ca 3 ganger i døgnet, dvs jeg brukte den kostbare tiden da babyen sov (noe som ikke var for mye) til pumping. Kan fortelle at jeg hater å pumpe meg og kunne grine av lettelse den dagen ungen ( den yngste, med eldste holdt jeg ut i 8 mnd) var 6 mnd og jeg med ok samvittighet kunne hive den h.....brystpumpa langt vekk. I mange land er det anbefalt å amme i kun 6 mnd, derfor forsvarte jeg det. På slutten, dvs de siste mnd, ville ingen av mine barn spise fra puppen og jeg pumpet for harde livet for såå bruke tid på å flaskemate ungene og koke pumpe og flasker.

Jeg er sååå glad den tid er forbi der jeg brukte all min energi på amming og pumping. Kan telle på en hånd de gangene jeg "koste" meg med ammingen.

[Anonym bruker]

Eg og synes amming er praktisk når det fungerar. Eg trur ikkje alle er klar over at det er vanleg med øke"døgn" (kan vare lengre) rundt 3 mnd alder. Då har babyen fått behov for meir melk, og kan verke utilfreds og grinete. Mange (inkl meg første gang) får då panikk fordi dei har for lite melk, og byrjar å gje tillegg. Når ein gjev tillegg får ein ikkje auka melkeproduksjonen sin for å fylle barnet sitt behov, og ein endar fort over på berre MME. Heldigvis fekk eg info om aukedøgn, og etter eit par dagar der babyen var grinete og hang på puppen konstant, så var melkeproduksjonen i full rulle. Eg trur dette er årsaka til mange som blir "tom" for melk, så det burde vere betre informasjon om det.

Sjølvsagt er det mange andre årsaker og.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg begynte på skole og måtte pendle flere timer om dagen da dattera mi var rundt 6mnd og begynte å trappe ned ammingen rundt denne tiden. Fikk beskjed av helsesøster at det var greit, men at jeg helst ikke burde. Ho mente på at jeg burde ta med brystpumpa på skolen, pumpe i pausene der og sette det i et kjøleskap om det fantes. Det var ikke aktuelt for min del! Ammet henne på natta i ett par mnd og da orket jeg ikke mer.

 

[Anonym bruker]

For min del var ikke ammingen noe kos... Syns alt bare ble masete. I tillegg til fødseldepresjon var ikke det noe fint i det hele tatt. Fikk beskjed av legen om å slutte fordi jeg under amming var veeeeldig hormonell som igjen gikk utover humøret, noe som ikke er bra når du allerede er deppa. Pluss at jeg alltid har vært veldig privat når det kom til kroppen min. Liker ikke slenge ut puppen foran gud å hvermann. Nekta å gjøre det offentlig( å nei jeg har ikke noe problemer fra barndommen eller slike ting). Så da kunne jeg liksågodt bare ha sittet inne i 1 års tid.... Ikke alle det faller like naturlig for enkelt å greit.

 

Barnet mitt har ikke lidd av det på noen måte... Tvert om, nå har gullet en glad og fornøyd mamma- derav er hun glad og fornøyd.

 

Supert for de som elsker det, som klarer det og ikke har noe i mot å flashe puppen på cafeer, kjøpesenteret osv... Men det er ikke meg

[Anonym bruker]

13:40..vel jeg gikk tom fordi en av de viktigste i livet mitt døde.

[Anonym bruker]

til 2 år i afrika ja, who skal liksom favne hele verden vet du..

[Anonym bruker]

Nå har jeg ammet hver av mine fire barn i litt over 2 år hver (fullammet i 7 mnd)... så jeg er vel ikke blant de du sikter til.. men likevel så lurer jeg.. alle mine venner har ammet omtrent så lenge som jeg har gjort.. Så jeg lurer på hvor kvinnene er som gjør det.. Når det er sagt.. så er jeg enig med deg, at det er til det beste for alle å amme lenge... (må også si at ammeguri Gro Nylander kun ammet sitt barn i 6 uker!!! Så hun kunne hold seg for god til å drive nazi-ammekampanje)

[Anonym bruker]

Jeg fikk spiserørsbrokk og akutt betennelse i mage/tarmsystemet. - måtte begynne med en medisin som ikke var så sunn for babyen.

 

så kunne bare amme på natta/tidlig på morgenen før jeg tok medisinen. For å opprettholde dette måtte jeg pumpe og tømme ut melk hele dagen..

holdt på slik i 3-4 mnd, da var jeg utslitt, og helsesøster sa det var bedre for både meg og babyen om jeg bare sluttet og heller slappet av.

[Anonym bruker]

Det er ikke sikkert at grunnen er så enkel bestanding. Kanskje de ikke har så lyst å fortelle?

 

Jeg fikk ikke noe info/ lette ikke etter info om å amme med PCOS og lavt stoffskifte. Det står endel om det på ammehjelpen sin side, fant jeg ut i ettertid...

 

I samarbeid med helsesøster og min mann ble vi enige om å droppe amming og delamming. Jeg kunne orket delamming om jeg kunne gitt et helt måltid til snuppa, men når hun likevel var sulten etter pupp ble det veldig tungvint, og ikke minst ble jeg bare fryktelig lei meg.

 

Med PCOS og/eller lavt stoffskifte produserer man nesten ikke melk.

Etter 10 dager med ammeslit og litt tillegg hadde hun ikke gått opp noe i vekt. DA fikk jeg info av helsesøster. Rart at ingen sa noe på barsel??!!

 

Så det kan være flere årsaker til at ammingen ikke går greit. Jeg ønsker i alle fall IKKE å fortelle til hele verden om min årsak. Men til tider føler jeg nesten at jeg må stå til rette for det. Trist, men leit.

[Anonym bruker]

Det kan vel være mange årsaker. Pass dine egne saker du.

[Anonym bruker]

16.26 - hva mener du med det? Skal du bestemme hvem som skal få spør om hva? Skal du styre debattene her inne? Skal vi sjekke med deg om hvilke spørsmål vi kan stille?

 

Hvordan føler du deg når du poster en sånn kommentar? Litt stolt og kry, eller bare trist og bitter? Jeg håper du vil svare meg, for jeg er oppriktig nysgjerrig på hvorfor du responderer på et saklig og skikkelig skrevet innlegg på den måten?

 

Jeg ikke hi, forresten...

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje en av de du undrer deg over. Jeg delammet fra babyen var 2 mnd og sluttet helt da han var 4,5 mnd.

 

Grunnen var rett og slett at jeg ikke hadde nok melk til babyen min, og den melken jeg hadde var det for lite næring i. Han gikk ikke opp i vekt og gråt og var sulten. Jeg hadde fått prentet inn fra venninner, jordmor, helsesøster, dib, ja, stort sett alle kanter at "joda, du får nok melk bare du holder på lenge nok og ikke gir opp". Vi gjorde faktisk ikke annet i månedsvis enn å amme. Hver halvtime. Dag som natt. Uten bedring.

 

For meg, og sikkert for veldig mange andre, var det veldig sårt at jeg ikke klarte å gi barnet mitt nok mat. Og det ble nok ikke bedre av at svigermor mener at det fra naturens side ikke er meningen at barn av mødre med for lite melk skal vokse opp (ja, hun er gal).

 

Derfor ble den offisielle forklaringen på hvorfor vi avsluttet ammingen en hel annen enn sannheten. Kanskje du skal tenke litt på at det kan gjelde for flere av de du lurer på hvorfor ikke ammer?

[Anonym bruker]

Jeg fikk til amming helt fra starten av. Men etter 2 måneder gikk jeg tom for melk. Så da ammet jeg litt og ga nan til slutt for at babyen min skulle bli mett. Så etter en stund hadde jeg ikke melk i det hele tatt, og ga gutten min nan.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen problemer med ammingen fram til mini var 3 mnd, da sluttet hun å legge på seg. Siden hun var liten i utgangspunktet og ikke hadde så mye å gå på begynte vi ganske raskt med nan i tillegg og etter hvert ble det rett og slett tomt. Jeg stresset aldri med det, ammet så lenge jeg kunne, men syns ikke det var noe nederlag å slutte. Det viktigste er at barnet mitt har det bra:)

[Tante Blås Squaw]

Jeg har ikke inntrykk av at folk slutter "så fort".