Et par av mine venner er sinte på meg...

[Anonym bruker]

Har foretatt "opprydding" i vennekretsen i det siste. Har kuttet ut venninner som bare var ute etter hjelp og tjenester, og aldri tok kontakt eller svarte telefon ellers. Samt kompiser som anser meg som sexobjekt og maaaser om sex (selv om de aldri har fått noe her og kommer heller aldri til å få). Kuttet også ut en tidligere pulevenn da det ikke ga meg noe som helst lenger, og han bare fortsatte å mase.

 

Nå er noen av disse såkalte vennene sure, de mener at jeg er kald bitch som ikke vil ha mer kontakt eller svare, og reagerer generelt barnslig. Er det virkelig så jævlig å kutte ut folk av livet ditt, som ikke tilføyer dette livet noe som helst godt? Trenger innspill, og forslag på hvordan reagere på det disse folkene nå sier.

[Anonym bruker]

Hvorfor bryr du deg om hva de sier når du likevel ikke er venner med dem lenger? Hva de mener burde ikke bety noe for deg.

 

Og nei, man trenger ikke henge rundt med folk som ikke gir noe positivt, og bare tapper en for energi. Vi har da alle rett til å velge hvem vi vil ha som venner.

[Anonym bruker]

Det er jo mennesker med følelser du har kuttet ut. Forklarte du ordentlig hvorfor du kuttet kontakten? Forøvrig har jeg aldri hørt om en mer drastisk opprydding, virker meget spesielt....

[Anonym bruker]

Hvorfor er det "meget spesielt" å kutte ut venninner som aldri tar telefonen og aldri ringer tilbake, men tar kontakt og forventer hjelp med en gang de har behov for det? Eller menn som maser etter sex, hinter osv når jeg sa uttrykkelig at jeg ikke er interessert i sånne type aktiviteter med en jeg ikke er sammen med? Forstår at de har følelser, men altså, forklaring tidligere på at MINE følelser ble såret, har de oversett.

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan vet de at de er kuttet ut,da? Og hvordan har du gått fram i denne eliminasonsprosessen siden noen faktisk er sur?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er spesielt å kutte ut venner, for det har jeg gjort selv. Ser den veldig godt. Det jeg synes er spesielt, er graden av opprydding, en hel haug med folk på en gang - det lyser identitetskrise og paranoia lang vei.

[Anonym bruker]

Du er ikke interessert i sånne aktiviteter med en du ikke er sammen med? Når man har/har hatt en pulevenn så sender du litt miksede signaler da.

[Anonym bruker]

HI: Støtter deg fullt ut, en slik oppryddning burde alle foreta i livene sine. Blir rimelig frustrert på andres vegner når jeg ser hvordan spesielt unge jenter er HELT avhengig av såkallte "venninner".

 

Venninner som snur dem ryggen så fort det er noe som ikke passer, som snakker bak ryggen på dem og som ikke går an å stole på.

 

For ikke å snakke om guttevenner som bare er ute etter en ting, men forkler det som vennskap.

 

De riktige vennene er der for deg når DU trenger det. De virkelige vennene behøver man egentlig ikke å treffe så ofte: De bare er der, og man blir glad hver gang man treffer dem og finner tonen med en gang. Selv om det er årevis siden sist.

 

I går snakket jeg med en av mine eldste venner på telefon. Litt tilfeldig, faktisk behøvde jeg litt hjelp fra ham, men det var også et godt påskudd til å snakke litt sammen. Har ikke snakket med ham på to-tre år og han har giftet seg siden sist. Kjenner ikke kona hans, men det falt seg helt naturlig å hilse til henne. Vi ble sittende og prate i nesten en time fordi det var hyggelig å snakkes igjen.

 

Da jeg la på røret, tenkte jeg at det er utrolig deilig å ha slike mennesker i livet sitt. En ekte venn.

 

Så stå på, du. Bruk tiden din på mennesker som gir deg noe igjen.

[Anonym bruker]

Identitetskrise fordi man har tatt seg sammen og vil starte et liv kun med folk som tilføyer livet noe positivt? Paranoia? Fordi jeg ikke orker å bli sett på som gjenstand og bli brukt? Don't think so...

Det tok meg lang tid for å bestemme meg for å "rydde opp" i den såkalte vennekretsen, siden jeg var livredd for å bli alene og venneløs hvis jeg kutta ut de nåværende bekjentskapene. Men det er vel ikke noe vits i å omgås folk som ikke en gang gidder å svare telefonen på flere måneder, og plutselig dukker opp og ber om hjelp og forventer å få det. Eller folk som skriver sms med "sex ikveld?" flere dager på rad etter at man uttrykkelig har avvist dem.

 

Hvordan jeg har kuttet dem ut? Jeg driver med samme behandling som de drev på meg - lar være å svare. Når man har sagt en ting 100 ganger, så begynner det å bli nok etterhvert. Og jeg orker ikke lage drama og si at "sånn gjør ikke gode venner", beskylde dem for ting osv.

 

Må tilføye at jeg har faktisk noen gode venner også, som jeg tar godt vare på, så jeg blir ikke sittende alene. Var faktisk deilig å foreta en liten opprydding i livet.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Mannfolka som "maser" er ikke klar over at jeg har hatt "pulevenn". Er ikke noe jeg går og annonserer akkurat.

 

HI

[Anonym bruker]

Man skal vel for faen kunne velge sine egne pulevenner uten at alle andre tror det er fritt frem??

[Anonym bruker]

Støtter deg fullt ut, HI. Fler burde gjøre som deg Lykke til videre.

[Anonym bruker]

Det at man har en venn man har sex med, betyr vel ikke automatisk at man sender "miksede signaler" for at man vil ligge med alle som spør? Og nei er vel fortsatt et nei?

[Anonym bruker]

Har gjort akkurat det samme for 2-3 år siden, har ikke angra et sekund. Og jeg sa til ho eine at når ho var blitt voksen og hadde lært seg å tenke på andre enn bare seg selv, DA kunne hun ta kontakt igjen. Har ikke hørt no fra ho, og andre venner av henne har også kuttet henne ut. Jeg trengte henne skikkelig da jeg hadde blitt dopet og voldtatt på en fest, og i tillegg blitt gravid. Men hun hadde ikke tida å tenke på det siden hun hadde problemer med å velge mellom to menn hun likte like godt. Og siden det var min egen feil så måtte jeg ordne opp selv! Jeg kutta også ut en tidligere kompis, som på død og liv skulle forsvare en idiot som drevmed hetsing av meg..offentlig!

Har ikke bruk for slike i "venner" har det mye bedre nå

 

Ikke bry deg med de HI, de slutter å mase når det går opp for de kvor idiotisk de har oppført seg

[Anonym bruker]

Den ene av mine "venner" sa til meg etter at jeg har vært gjennom noe fælt og satt og gråt og ba han komme og trøste meg (han var 5 minutter unna med bil), om jeg ikke kunne be noen andre, siden han var så trøtt (kl 9 på kvelden). Koselig

 

HI