Åh s**** så jeg gruer meg til

[Anonym bruker]

Å føde!!! Alle venninnene mine som har født sier åhh det er så vont at du kommer til å dø!! Men du klarer deg vel uten epedural?......eh?? Jeg skal ha alt jeg kan få!! Driter i d å kunne skryte av at "nei jeg hadde ingenting jeg" til og med min svigermor mener at smertestillende er teit, ingen som hadde det før liksom!!

 

Gleder meg til samtale med jordmor til uken:) der skal jeg få svar på ting jeg lurer på uten all den dramatiken over det hele:)

 

Sorry syte innlegget, men må få det ut uten å baksnakke venninnene til min mann eller andre venninner som ikke har født.

 

Håper dere alle har en fin kveld:)

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg til fødsel jeg. Men så er jeg andregangs da, så jeg vet mer om hva jeg går til. Alle er forskjellige.

[Anonym bruker]

Det kan være litt jobbigt å føde uten epidural, men jeg valgte heller noen timer med smerte enn å være redd for at de skulle stikke den svære sprøyta feil i ryggmargen.

Men hvis fødselen hadde vart i mange flere timer ville jeg nok valgt epidural tross alt.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ikke for å skremme deg,men jeg fikk ikke epidural sist jeg fødte enda jeg skreik etter det pga at anestesi ikke prioriterte fødene.

 

Men sitter her enda, så overlevde uten

 

Jeg fødte på Ullevål.

[Anonym bruker]

Med mine eldste fikk jeg ikke epidural fordi anestesilegen var opptatt med keisersnitt (begge gangene!)

Med tredje fikk jeg epidural, men kunne like gjerne latt være. Jeg hadde null effekt.

[Anonym bruker]

Jeg fødte uten epidural. Har nålskrekk og fikk høre at jeg ikke kom til å bry meg om nålen fordi man vet at det hjelper mot smertene fra riene. Jeg klarte ikke å la være å være bekymret for nålen.

Å føde gjør vondt. Det er ikke til å stikke under en stol, men det er smerter man fort glemmer. Og når du får barnet opp på brystet er smertene glemt allerede.

Jeg har lav smerteterskel. Min mor som var med på fødselen var bekymret før fødsel fordi hun vet jeg har lav smerteterskel, men hun ble imponert over hvor bra det gikk. Jeg lagde ikke en lyd! Konsentrerte meg fullt og helt om å puste gjennom riene.

Du må prøve å ikke tenke på hva alle andre sier. Alle er forskjellig og alle fødsler er ulik.

 

Lykke til med fødsel;)

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg til neste gang jeg får føde. Å føde er det absolutt kuleste jeg har vært med på, jeg husker jeg tenkte på det mens jeg presset. Det er en av grunnene til at jeg vil ha flere barn, jeg vil oppleve å føde igjen.

 

Ja, det var vondt som faen og jeg hadde mest lyst til å avbestille hele babyen, men gud bedre. Det var fantastisk. Jeg klarte meg uten smertestillende, jeg tenkte ikke på det engang - og da kan det vel ikke ha vært så ille? Så lenge man puster riktig og slapper av i kroppen går det helt fint, det der!

 

Jeg fikk rier på kvelden og var hjemme hele natten. Fikk gjort masse moro mens jeg ventet, sett en del Animal Planet, vasket klær, lest litt og slappet av på sofaen. Så kom jeg på sykehuset morgenen etter, satt i badekar og koset meg (ja, faktisk! Jeg spurte om jeg kunne bade der hveer dag, for det var så deilig haha), og vips! Fire timer etter var gutten ute :-)

 

Jeg trengte ikke å sy engang!

 

Lykke til, og gled deg!

[MsPondus25]

Dette klarer du fint skal du se! Du overlever! Skal selv føde for første gang, har termin om 6 uker. Gruet meg mye i begynnelsen, men nå begynner jeg å bli lei av å gå gravid, og gleder meg så til å hilse på det lille nurket som sparker meg ustanselig i blæra, så jeg gruer meg ikke fullt så mye lengre. Ut må han, uansett!

 

Synes det er dårlig av veninnene dine og si sånn. (Da jeg selvfølgelig vet at mine venner også synes det var for j***** vondt, sier de også at smerten forsvinner når barnet kommer i armene dine, hvis det er noen trøst).

 

Jeg skal også ha epidural og lystgass, og kunne ikke gitt mer blaffen i om noen synes det er "svakt" med bedøvelse. Det må da være individuelt hva man ønsker. Neste gang svigermoren din sier at smertestillende er teit, overse henne. Eller si at d personlig er glad for at man nå til dags har muligheten til å "begrense smertene" noen hakk. Vondt blir det likevel, men prøv å tenke slik - det er noen timer av livet ditt - så har du han / hun for alltid Og en annen ting - hvis folk ikke kom over smerten ville de aldri vurdert flere enn ett barn

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg fødte uten epidural, og det gikk helt fint. Vondt, ja, men ikke så vondt som jeg hadde trodd, og allerede dagen etterpå sa jeg at jeg glatt hadde gjort det igjen!

[Anonym bruker]

Ikke hør på noen andre! Ikke på meg heller, he he :-)

 

Jeg har født begge mine med epidural. Første fødsel var traumatisk og stoppet opp, epiduralen sluttet å virke og de peiset på med drypp - det var så vondt at jeg faktisk ikke skjønner at jeg overlevde. Men falske rier (drypp) er verre enn naturlige rier da.

 

Neste fødsel hadde jeg avtale om tidlig epidural, så jeg kom på sykehuset med 2 cm og svake rier, fikk epidural med en gang. Drømmefødsel :-)

[Anonym bruker]

08.39 her; jeg hadde forøvrig en igangsatt ("unaturlig") fødsel, med drypp og fremkalte rier, og det var mye mindre vondt enn jeg fryktet.

[Anonym bruker]

Jeg GLEDER meg til neste fødsel Har et barn fra før. Dette sa jeg rett etter fødsel forrige gang også selv om jeg revnet og hele pakka.. Riktignok fikk jeg epidural den første gangen, og vil gjerne ha det denne gangen også Det er ikke så ille som mange vil ha det til. Min jordmor sa at mange mødre snakket om hvor fæl fødsel de hadde for å få oppmerksomhet og sympati.

 

Prøv å gå inn for at fødselen blir som den blir, ha minst mulig forventninger og gjør det på den måten du føler for når du er i gang Det nytter ikke å planlegge en fødsel i detalj, for den blir aldri slik man forestiller seg uansett LYkke til!!!

[Anonym bruker]

0857 her, jeg måtte også ha drypp.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Etter å ha født fire barn er mitt beste råd til deg:

 

Ikke lag deg noen forventninger til hvordan fødselen blir. Ikke vær så bastant på verken "jeg SKAL ha alt jeg får av smertelindring", eller omvendt. Man kan aldri forutsi hvordan ens egen fødsel blir, ikke en gang fra gang til gang. Absolutt alle fødsler er ulike, smertene kan variere fra fødsel til fødsel hos samme kvinne, og man takler smertene ulikt.

 

Ta fødselen din som den kommer HI. Vondt er det selvsagt, men se om du finner en måte å puste deg gjennom riene på, føl litt på kroppen om du takler smertene. Kanskje er det ikke så ille som du frykter? Kanskje er du en av dem som føler at du ikke trenger smertestillende likevel? Eller kanskje er det verre enn du frykter. Eller det kan dukke opp noe uventet. Men ikke bestem deg på forhånd, du aner jo ikke hva du går til ;-) Og for ha det sagt. Uansett hvor vondt jeg synes det har vært, så har jeg aldri trodd jeg sulle dø. Mulig det bare er et uttrykk, men altså, en vet jo at en ikke dør av smerter liksom ;-)

[Anonym bruker]

Det er vondt, men man kommer seg gjennom det:-) Har født både med og uten epidural, og vet fortsatt ikke hvilken fødsel jeg syns var best, egentlig. Første gangen var langvarig, men jeg hadde fantastisk effekt av epiduralen. Andre gangen gikk det så fort at det ikke var snakk om epidural engang.

 

Ta det som det kommer! Og ta med god samvittighet imot alt du kan få av smertestillende, om du trenger det. Har aldri skjønt opplegget med at man absolutt skal lide seg gjennom hele greia om man kan slippe!

[Anonym bruker]

Kjære, kjære HI.. JA, det gjør vondt å føde. J*vlig vondt. Så ærlig må man være. Men man kommer seg igjennom det. Og det er faktisk litt gøy.. på en eller annen måte. Man får jo en baby ut av det!

Min fødsel var ikke bare fin. Jeg var livredd for epiduralsprøyta, men lot meg overtale da det begynte å bli veldig vondt og jeg ville presse på 6 cm. De klarte ikke å sette den dumme epiduralen og det måtte 2 leger og flere bomstikk til. Og den virket aldri, selv om jeg ikke visste det. Jeg trodde den virket helt til ungen var ute og jordmoren fortalte meg at den ikke gjorde det.. den fantastiske damen ventet til etterpå med å fortelle det fordi hun visste jeg hadde en psykisk effekt. Det er sånn jordmoren fungerer. Hun guider deg igjennom hvert steg og jeg følte meg aldri mer utrygg enn det som er naturlig, rett og slett fordi jordmoren holdt fokuset mitt. Og min fødsel endte med klipping og vakuum og lav hjertelyd hos babyen. Det mange vil kalle en dramatisk og traumatisk fødsel, men hverken jeg eller mannen opplevde det sånn.

Og fordi min fødsel var sånn, betyr det ikke at din blir det.

Min venninne kom på sykehuset i tro om at hun kom til å bli sendt hjem, riene var jo ikke regelmessige, og hun hadde da 9 cm og fødte under 1 time senere. Det KAN gå bra, og det gjør det jo stort sett også, og når du først er oppi det så finner du styrke til det aller meste! Lykke til med fødselen, det er dette du er skapt til å gjøre!

 

Og jeg har også sagt siden første uka at dette gjør jeg glatt en gang til. Men uten epidural da, siden det er så vanskelig å stikke på meg

[ConsuelaBananaHammock]

Det gjør vondt ja, men det er ikke såååå vondt at ikke de aller fleste velger å få flere barn

Den følelsen du får, når du får barnet opp på brystet er verdens beste!

Ingenting kan måle seg mot det, og det første døgnet er fantastisk!

 

Mitt beste råd til deg, etter 3 fødsler er å faktisk høre på hva JM sier og det å puste skikkelig er absolutt ikke undervurdert

 

Jeg har både født med og uten epidural, og jeg må da si at det er helt opp til deg hva du velger når du først er i fødsel.

Det kommer til å gå så fint, og det er utrolig spennende.

Masse lykke til!