Vanskelige tanker..

[CottenCandy♥Butterscotch]

Jeg har blitt gravid igjen, og jeg er hele 9 uker på vei. Er usikker på om det er jeg som er i uke 9 eller om det er forsteret som er 9 uker..

Dette var ikke planlagt og jeg har da også en kobberspiral liggende der inne. Den er på avveie og har lagt seg mellom uterus og endetarmen! Og der har den nok ligget en god stund..

 

Vi har to barn fra før, på 4 år og 1,5 år. Vi er nyinnflyttere, jeg er arbeidsledig, samboer er pendler og er borte fra mandag til torsdag.

Vi har ikke den beste økonomi, men vi klarer oss fint.

Vi har plass til en liten tass til her i huset vårt.

 

Men samboer er ikke glad for dette og han ønsker at jeg skal ta abort.

Han blir fort irritert og er typen som vil at barna skal være rolige, snille og stille til enhver tid, han blir fort stressa og sint og syns allerede vi har en for mye. Dette syns jeg er trist. Jeg er sliten selv, har ikke sovet en sammenhengende natt (som sikkert mange andre også..) på 4 år, eldste sover godt nå, men yngste våkner fremdeles mange ganger om natten.

 

Samboer vil jeg skal ta abort, og jeg hadde også kanskje vært med på det om jeg ikke hadde vært så langt på vei. Men idag så jeg barnet med to hender og to bein og et bankende hjerte og det virker så umulig å skulle drepe denne lille skapningen? Det er barnet mitt jo...

 

Jeg tror virkelig ikke jeg klarer å gjennomføre en abort, men jeg gruer meg for å få et barn til også.. jeg er redd for å falle helt ned i stress og kjeftegrøfta, jeg syns jeg kjefter på barna mine for mye allerede og føler meg ofte veldig utilstrekkelig. Jeg er redd for å bli deprimert, er redd for å bli forlatt av samboer, for jeg er virkelig usiker på om han takler dette.

 

Sukk, greit å få satt ord på tankene og følelsene..