Hvordan er mannen din sammen med andre?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har bra forhold og støtter hverandre og kan snakke godt med hverandre. Likevel er han "rar" når vi er sammen med andre.

Han viser ikke den han er når vi er sammen med hans familie, eller kan plutselig si noe rart bare for å please andre.

Noen ganger virker han litt flau / pinlig berørt når jeg har ordet.

Han har bedret seg ilag med vennene våre, men senest igår ble han krokrygget og smånervøs, når jeg fortalte svigerfar om skolen jeg går på...!

 

Jeg spurte han hvorfor, men han svarer bare at det var han ikke og at han støtter min skolegang.

 

Jeg føler at han ikke viser meg respekt og støtte i sosiale sammenhenger.

Kan det være fordi at han vil være den viktigste og flinkeste av oss to?

Begynner å bli lei av dette nå, synes han er falsk rett og slett.

Han forsvarer meg heller ikke hvis noen sier noe frekt til meg, jeg nøler ikke med å forsvare han hvis det skulle være nødvendig.

Flere som har opplevd dette? Hva forventer du av din partner i sosiale sammenhenger ??

[Anonym bruker]

Dytt

 

Trenger litt innspill her :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Min er stille og sier nesten ingenting. han er elendig på "small-talk", og selv sammen med bestekompisen kan han bli taus og lite meddelsom.

Jeg forventer ingenting av han, og jeg oppfører meg som jeg pleier. jeg snakker mye og er sprudlende og utadvendt, så kanskje vi utfyller hverandre sånn sett.

Hjemme snakker vi i grunnen ikke så mye heller, han er dårlig til å lytte (kommer bare med råd, og det er ikke det jeg trenger) han hører ikke etter hva jeg sier, og han kan finne på å gå midt i en setning.

Men jeg elsker han fordet!

[Anonym bruker]

Min er veldig stille og innesluttet blant folk han er "påtvunget". Etter 5,5 år sammen har han fortsatt ikke klart å få noe særlig forhold til mine venner og familie. Sammen med sin egen familie og venner er det noe helt annet. Han er jo fortsatt en rolig type, det er personligheten hans, men det kan ikke sammenlignes med hvordan han er sammen med mine. Det rare er at han treffer mange folk og er mye mer utadvent i jobbsammenheng... Men jeg syns uansett ikke man kan forvente for mye av en partner i sosiale sammenhenger, man påtar seg ulike roller i ulike situasjoner, og som oftest er man ikke klar over det selv.

[Anonym bruker]

Min er fantastisk med venner.

Fungerer også flott med sin mor og hennes familie.

Hos sin dominante far derimot blir han den tullingen. Kverulerer med meg, og er uenig av prinsipp! Jeg har gitt beskjed om at enten så støtter du meg, eller så holder du kjeft!

[Anonym bruker]

Han er veldig flink i sosiale sammenhenger, nesten bedre enn meg må jeg innrømme. Snakker i veg med alle og enhver og har alltid en morsom kommentar på lager, så han blir alltid godt likt.

 

Overfor meg er han alltid lojal. Sier ikke ting han ikke burde si, vet hva som passer seg. Vi er veldig trygge på hverandre og har gjerne en litt erten tone oss i mellom med litt humor på hverandres bekostning, men vi vet begge to veldig godt hvor grensene går.

 

Et par ganger har det tippet litt over og jeg opplever at han sier noe han ikke burde sagt om meg. Tror han gjør det for å tøffe seg. Jeg sier ikke noe der og da, men har sagt ifra i ettertid. Det er jo sånn som kan skje, ingen big deal da det skjer veldig sjelden.

[Anonym bruker]

Kanskje han bare er veldig usikker? Mange er redd for å bli mislikt, og vil heller vende kappen etter vinde enn å stå for det de mener for å unngå å bli mislikt. De skjønner ikke at dette kan ha motsatt effekt. Du kan jo forsøke å snakke med ham om det?

 

Mannen min er svært flink sosialt om jeg kan uttrykke det slik. Han har velutviklede sosiale antenner og kommer godt overens med absolutt alle og er fantastisk diplomatisk. Vet ikke om noen som ikke liker mannen min, og får ofte høre hvor fantastisk hyggelig og flott han er. Noe som jo stemmer. Jeg er ikke så flink som han, mer normal der jeg ikke alltid er like god på å skjule mine antipatier eller være diplomatisk i enhver situasjon.