Hvilken type forelder er du?

[Anonym bruker]

1. Den som tenker at: Jeg starter med å få barn tidlig, slik at jeg blir ferdig med dem i ung alder. Da er jeg ikke så altfor gammel når barna er voksne, og jeg og min mann kan reise rundt alene å gjøre akkurat som vi vil.

 

Eller:

 

2. Jeg vil heller leve livet før jeg får barn, for når barna kommer da skal det kun dreie seg om dem..resten av livet.

 

Jeg elsker barn, og jeg har to nydelige jenter. Men jeg kjenner meg selv og vet at jeg vil nok nyte tilværelsen når barna blir voksne også.. da kan vi reise å kose oss, bare vi voksne. Så får vi forhåpentligvis barnebarn som vi kan låne når vi vil

Personlig er jeg forelder nr. 1

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er type 1. fått barn tidlig, av valg, men ikke så bevisst. men nå som reisetrangen og slikt har meldt seg har jeg tenkt at da får jeg bare reise når barna blir så store at de har flyttet ut=) ikke negativt å være unge besteforeldre heller da =) jeg gleder meg allerede til det egentlig. da skal jeg være de beste besteforeldrene noen kan ha.. for det har nemlig ikke barna mine!

[Anonym bruker]

for min del var jeg bare veldig babysyk, og det eneste som telte da var å få barn. Det handlet ikke om noen av alternativene dine da. I ettertid, når barna nå er 5 og 7 heller jeg mot alternativ 1. Ikke for å bli ferdig med de, men for at jeg fremdeles skal være ung og kunne hjelpe dem når de selv blir foreldre. Jeg savner ikke å reise uten mannen min, for jeg vet at om bare noen få år ønsker ikke barna å reise med meg.

I og med at jeg ikke er helt "oppslukt" av barna mine (ikke misforstå meg dere, det vet hva jeg mener) lar jeg dem få utfolde seg, klatre, sykle fort og skade seg. De blir ikke pakket inn i bomull, og jeg jobber ikke som deres personlige slave. Selv om jeg elsker å dulle rundt med dem når de er syke, men det er de svært sjelden.

[Anonym bruker]

3: Jeg venter til jeg er i et stabilt forhold så barna slipper skilte foreldre og mine, dine og våre barn.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ingen av de .

 

Fikk første barn når jeg var 27 og 2 når jeg var/er 31 år.Hverken ung eller gammel.

 

Jeg er mamma,men setter ikke livet på vent selv om jeg har fått barn .

 

Jeg reiser rundt med og uten barna i både inn og utland ,går på byen, er med gode venner, er med på dugnad i bhg,skifter bleier, trøster, tørker snørr og setter på plaster på skrubbsår.

 

Jeg har fortsatt ett behov for å være bare meg og ha alenetid selv om jeg er blitt mamma ,men det går helt fint å kombinere de to

[Anonym bruker]

Fornuftig 16.30

Det viktigste er at man e trygg og sikker på forholdet.

Men det var ikke det jeg spurte om.

[Anonym bruker]

Ingen av dem egentlig.. Jeg er ikke mer enn 23 år, men føler ikke for å farte rundt eller noe når ungene blir eldre.. Vil bare nyte tiden med samboer og barn nå, og når de "forlater redet", så blir vel det nermeste vi kommer å reise noe sted å dra på fjellturer eller kanskje kilferga i ny og ne.. Ingen av oss er noe reiseglade, og heller ikke noen "festløver". At vi endte med barn nå var vel mer tilfeldig enn noe annet.

[Tante Blås Squaw]

Ingen av dem. Jeg fikk barn da jeg var 19, 28 og 31. Livet mitt dreier seg om å gi disse ungene en stabil og trygg start på livene sine.

 

Jeg håper det vanker barnebarn en dag )

[Anonym bruker]

Ingen av delene.

 

Nr 1 kan få barn igjen ingen garanti

 

Nr 2 resten av livet kan du sette under nr 1 og.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

1

[Anonym bruker]

nr.1

[Anonym bruker]

Den som takk Gud startet tidlig, prøvde lenge og nå endelig er gravid med ei prøverørsjente.

[Anonym bruker]

hmmm- jeg valgte å vente med å få barn til jeg hadde funnet han jeg ville ha barn med. Synes det er greit at barn har to stabile foreldre i livet sitt som er sammen.