Hvordan klarer dere å takle at bf har ny dame?

[Anonym bruker]

Kort fortalt; Vi gikk fra hverandre i mars, bf tilbrakte mye tid sammen med ei dame og hevdet at di bare var venner. Han kom tilbake og ba på sine knær om vi kunne gjøre et forsøk, jeg ga etter og vi skulle prøve. Etter 14 dager finner jeg meldinger på telefonen hans som var skrevet til denne andre dama om at han var glad i henne. Jeg ba han ryke og reise igjen... Han har nå innrømmet at det er noe mellom dem, men at de ikke er kjærester... Sliter så sinnsykt med tanken om at han har funnet seg ny så fort, at det vi hadde ikke betydde mer, at hun skal ha noe med mine barn å gjøre...

 

Vet ikke hvordan jeg skal klare å takle dette, kjennes ut som om noen bare skal legge meg inn ett eller annet sted å dope meg ned for alltid...

[Anonym bruker]

Skjønner det er sårt om du fortsatt et glad i han. Personlig takler jeg ikke trynet på faren til datteren min, som har funnet ny dame. Han sto rett ved siden av oss i en butikk igår når jentungen satt oppi vogna og han så oss ikke engang.. Ble fysisk dårlig når jeg så han sammen med dama og en venninne av henne, og gikk ut. Har selv funnet ny kjærste, og gått videre med livet mitt. SÅNN takler jeg det

[Anonym bruker]

Det som slår meg er at fyren er redd for å være alene så da må han ha en eller annen form for back-up i tilfelle den ene ikke vil.

 

I begynelsen syntes jeg det var litt sårt å vite at barnefaren hadde ny dame, men det gikk over og etterhvert var det hun som kontaktet meg å var helt fra seg etter at han hadde dumpet henne og hun lurte på hvordan hun skulle få han tilbake. He he heldigvis på den tiden så var jeg fullstendig over han så jeg syntes mest synd på henne.

 

Så med tiden vil du klare å gå videre å komme over han.

[Anonym bruker]

En mann går ikke nødvendigvis fort inn i et nytt forhold etter bruddet fordi han er redd for å være alene. De fleste finner seg dame fordi de blir betatt/forelsket i henne. Men selvfølgelig, hvis det at dama er rebound får dere til å føle dere bedre, så får dere bare tro det. Personlig hadde jeg prøvd å gå videre i livet istedet for å irritere meg over barnefaren og nydama. Kommet meg ut på datingmarkedet igjen, følt meg attraktiv, flørtet og kost meg.

[Anonym bruker]

Ikke nødvendigvis nei, men denne virker jo som om han ikke vil forlate den ene før han er sikker på å være inne i varmen hos den andre.

[Anonym bruker]

Jeg er i den fine situasjonen at jeg håper han får ei ny dame:) Vel og merke ei som er snill og god:)

[Anonym bruker]

Jeg takler det fordi jeg er over han? Vi er gode venner fremdeles og vi ønsker hverandre alt godt og det innebærer gjerne nye partnere som er mer kompatible enn vi var som kjærester.

[Stolt_mamma*]

Hei:)

Vi gikk fra hverandre i jan/feb (var exen som ikke ville mer etter nesten 10 år sammen og et barn på rett under 1 år). For meg var det kjempe sårt lenge, og når han tidlig på sommeren fortalte at han hadde blitt sammen med en kollega (det kunne jeg ha gjettet, for de brukte unormalt mye tid sammen selv da vi var sammen) ramlet verden sammen en gang til. Jeg følte også at våres liv sammen ikke lenger betydde noe for han, og at han til og med "byttet meg ut" før jeg hadde flyttet ut av våres felles bolig.

 

Men så begynte jeg å gå ut. Begynte å finne tilbake til meg selv, og traff mange hyggelige folk ute. Skjønte etterhvert at jeg ikke var utdatert allikevel og at det fantes andre mennesker der ute som satte pris på meg. Fant særlig en person jeg trives godt ilag med og som kanskje kan bli et forhold etterhvert.

 

Nå tenker jeg ikke på exen og hans nye dame lenger. Har jo ennå ikke møtt de sammen og det blir nok litt kjipt første gangen, men overlever det også

 

Så mitt råd er å komme deg ut, flørt og ha det moro. Trenger ikke være noe mer enn det, men da glemmer du snart alt annet:)

 

Lykke til:) Jeg har kommet ut i andre enden og stortrives:)

[Anonym bruker]

Har vel nå innsett at jeg har det så mye bedre uten x`n :-) Humøret mitt er bedre, psyken er bedre, huset mer ryddig... Rett å slett alt er bedre :-)

 

Jeg har overtatt huset, og nesten fått alle sakerne hans ut! Jeg koser meg om dagene med mine søte små. Pappan har oftere og oftere unnskyldninger for at han ikke kan ha barna. Kjempesynd for barna, men jeg vet at di har det superbra når di er hos meg.

 

Jeg har kommet meg ut på byen når jeg har muligheter for det, drikker litt, flørter og har det moro.

 

Når det gjelder x`n og nydama ler jeg litt. Jeg vet da egentlig ingenting, men når man bor på en liten plass så går ryktene fort. Så nå har di visst kjøpt seg hus sammen. Litt dristige syns da jeg, ettersom forholdet er så nytt. Men jeg bryr meg ikke lenger om hva han gjør...

 

Syns rett og slett livet er hærlig :-) Og en dag vil jeg nok finne min utkårede, men det er ikke noe stress :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Bra! Lykke til videre