oki.. er det vanlig å rette på språket hos 3åringer?

[zombie2be]

Henger dere dere opp i det de strever med/sier litt feil?

 

har en3åring som prater bra og folk forstår han greit. men visse mennesker som kommer på besøk,måå pirke på hvert eneste ord som ikke faller riktig ut av munnen(eks: guvl=gulv, såve=såpe osv..)

 

kjenner jeg blir en smuule irritert, men er det kanskje vanlig å ta tak i sånne småfeil såå tidlig?

[Anonym bruker]

hei hei, det er vanlig her i huset, men bare at familien gjoer det, ikke f.eks venner som er paa beoek. Hvorfor vente med rettingen? De blir ikke sure paa deg om du retter paa dem, de blir heller glade og laerer aa snakke riktig raskere

[lille sprelle]

Ehh - 3 år er vel ikke tidlig vel?

Min pratet rent og gramatikalsk riktig ved 2 år.

Når vi korrigerer, så korrigerer vi ikke egentlig, vi bare sier opp igjen det barnet har sagt på en naturlig måte.

 

Jeg er forbauset over hvor mange barn som snakker slurvete og utydelig. Jeg ser også at min 3-åring har vanskelig for å forstå disse barna.

 

Målet med å kommunisere, er å bli forstått og det må vi hjelpe barna med.

[petite fleur]

Man skal ikke rette på barnas språk når de er så små, man skal bare si setningen/ ordet slik den egentlig skal sies. F.eks hvis barnet sier " jeg vil sitte i fofan", da sier du "ja, kom og sett deg i sofaen!"

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det kommer litt an på barnet om man skal rette på dem eller ikke. Vi har en sønn som sa knapt 10ord når han var to år og selvom språket kom veldig raskt når det kom, så syns jeg det var alt for tidlig å begynne å rette på han når han var 3år. Selvfølgelig er det lurt å gjenta ordet naturlig som flere er inne på, men ikke direkte rette på ord som blir sagt feil. Nå er sønnen vår over 4 år og nå hender det av og til at vi retter på han når han sier ord feil, men på langt nær hver gang.

[Lemonia]

Jeg synes ikke noe om å rette på språket til små barn. Man snakker korrekt til barnet og finner evt en mulighet til å bruke det ordet rett etterpå for å vise hvordan det skal uttales.

[lille sprelle]

Selvfølgelig sier man ikke til barnet at "det heter ikke xxx, det heter yyy), man bare bruker det naturlig i språket rett etter at barnet har sagt feil. På den måten lærer barnet.

 

Snakker barnet utydelig er det greit å si ting veldig tydelig og bruke tid på det slik at barnet lærer seg at det lønner seg å snakke tydelig.

 

Igjen - jeg er overrasket over hvor mange barn som slurver i vei og foreldrene skjønner det de sier uten å forsøke å gi en pekepinn på hvordan det burde ha vært sagt. Selv om dere har lært barnets språk, så har ikke vi andre det.

[Mor Løvehjerte]

Vi retter aldri på vesla som akkurat har fylt tre år. Men vi gjentar med riktig ord når det passer seg sånn. Det syns jeg ikke det gjør hele tiden. Men hennes feil går overraskende fort over, har jeg lagt merke til.

[MamsenTilAva]

Vi pleier heller ikke å direkte rette på språket, men gjentar gjerne setningen med "riktig" ord som dere skriver over her

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva som er riktig, men vi retter nå på språket ihvertfall. Nå er hun snart 4 år, men har gjort det lenge. Ser ikke noe galt i det, hun snakker vedig godt og tydelig og er ikke usikker på å snakke med andre heller. Nå er det ikke så med mye selve uttalen hun har slitt med da, er mer ord som ikke har vært riktige, a'la fastisk istedetfor faktisk, Kabel Sabeltann, slokkeglade og slike ting. (hun prater stortsett helt rent nå da)

 

 

[Lemonia]

Jeg synes alderen på barnet er ganske vesentlig her. Jeg synes det er unødvendig å henge seg opp i slurvete uttale på en toåring og at det er urimelig å forvente at en 2-3-åring skal snakke 100% rent. Snakker vi 5-6-åringer med slurvete prat så er det noe helt annet. Jeg tror at så lenge man selv snakker tydelig og riktig til barnet så vil det aller meste komme av seg selv og det er ingen grunn til å stresse med dette når barna fremdeles er såpass små.

[Galskapens overhode]

før sa vi bare tilbake det han sa på den riktige måten, nå kan vi spørre "mente du lavvo?" Når han i dag sa davvo. Og da sa han selv, "Ja, lavvo"

 

Men vi vinkler det aldri negativt. Som det "det heter ikke davvo, det heter lavvo"

 

språket løsnet ved 2års alder hos ham, nå er han 3,5 år.

[Galskapens overhode]

irriterer meg heller ikke over at andre gjør det..

 

[Giss]

Vår jente er 4 i desember. Vi retter stort sett ikke uttale - bortset fra å være tydelige med ord som hun ikke helt makter ennå - men vi forsøker å hjelpe henne til å huske å bruke "ho" og "han" rigtig. Hvis hun sier f eks "ho" om Pappa - så tuller vi i blant litt med det. F eks "Neei, Pappa er vel ikke en JENTE (knis)". Det syns hun er veldig morsomt. Og så sier hun det rett etterpå.

[Anonym bruker]

skal en være pedagogisk så skal en ikke si..

 

nei, det heter ikke tingheller men tilhenger..

 

en skal heller vise at en forstår hva barnet sier, og så heller si det rette ordet.. å ja, se en tilhenger.

 

en skal jo styrke selvtilliten og ikke få dem til å tvile på seg selv.

 

[Anonym bruker]

hei. jeg har 3 barn. 11, 3 og 2mnd. hun på 11 pratet nesten "rent" når hun var 1 år. hun på 3 snakker ikke "rent". hun sliter med noen bokstaver i noen ord. men jeg retter aldri på henne, jeg gjentar de hun sier. f.eks sier hun kepush, da spør jeg om hun skal ha ketshup. jeg har noen bøker med bilder av div, den bruker vi mye å øver på ord. der forteller hun hva det heter det på bilde, da gir jeg henne positiv tilbake melding selv om hun sier feil, men jeg sier: jaa det er appelsin, når hun sier eplesin. men språket retter på seg jo eldre di blir. bare ikke prate "baby språk" til dem. for da kan dem prate slik til di blir stor. (kjenner ei på 15 som ikke kan prate skikkelig, for moren har pratet baby og dullet veldig. faktisk ennå)