Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #1 Skrevet 13. august 2011 Vi har en gutt på litt over 3 år, han er veldig grei å ha med å gjøre og vi har mye faste rutiner og regler så han veldig klar over rett/galt osv. Meeen 3år er å bli 3 år, og de er ikke alltid små engler... Har hatt noen episoder på offentlige steder: Løper for langt/ute av syne i f.eks bjørneparken/dyreparken, og når jeg da får tak i han, kan han bli helt tullete.. skriker, slår og blir helt "vill"... Syntes ikke det er så veldig koselig å skrike etter han offentlig eller i det hele tatt og lurer på om noen har noen erfaringer eller triks ang. dette ???? Føler meg bare så teit og andre må tenke "herregud for en unge" når de ser oss i en sånn situasjon.... Mulig det også er en periode dette også, men er livredd for at dette skal vare og ikke ta slutt, regner med at han bare tester oss ut i forhold til andre folk og offentlighet om hvordan vi reagerer, vi har liksom ikke med oss krakken vi bruker til "time out" i baklomma på tur!!! På forhånd TAKK for noen gode råd
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #2 Skrevet 13. august 2011 Nå er det jo ikke slik at det som funker på oss nødvendigvis funker hos dere, men når datteren min får store følelsesmessige utbrudd ute blant folk er jeg veldig ops på ikke å bli sint selv, men å minne meg selv på at hun ikke er følelsemessig moden nok til å takle situasjonen og å roe seg ned alene. Ikke alltid like lett i "kampens hete", men jeg har funnet det veldig viktig å ha noen slike mantraer jeg bruker for ikke å bli sint selv. "Hun trenger hjelp til å roe seg" og "Husk at jeg er voksen og hun er barn" er mantraer som fungerer på meg. Når jeg er rolig er også barnet lettere å roe ned enn dersom hun opplever at jeg blir stressa av det hele. Jeg pleier ta henne på fanget og trøste henne, jeg holder henne gjerne litt "hardt" (selvsagt uten at det gjør vondt) slik at hun må roe seg, og er hyggelig, men bestemt mot henne. Det viktigste synes jeg, er å la være å tenke over hva andre vil mene om det de ser, men å styre tankene over på hvordan roe ned barnet uten at det skal føle skam. Treåringer klarer faktisk ofte ikke å stoppe raseriet på egenhånd, de føler bare mer og mer og mer og mer.
togutter-08og10 Skrevet 14. august 2011 #3 Skrevet 14. august 2011 Vi har det ofte slik vi også som HI skriver med vår gutt på 3. Han er veldig vanskelig og tester konstant grenser. Han har en lillebror da, mulig det gjør det værre, for han er sjalu. Fint svar fra anonym over. må prøve det v også. Men en ting som også kan fungere er å gjøre enkle avtaler på forhånd som f. eks premiering m klistremerker etc hvis hun er grei. Må ikke brukes for mye, men av og til. Det har funket for oss Og å være konsekvent slik at hun ikke opplever å få lov til forskjellige ting annenhver dag. Lyke til.
lille sprelle Skrevet 14. august 2011 #4 Skrevet 14. august 2011 Vi prøver å identifisere hvorfor barnet slår seg vrangt og har lært barnet å sette ord på de ulike årsaker (redd, sint, lei seg, vondt, har ønske om noe annet osv)
Anonym bruker Skrevet 15. august 2011 #5 Skrevet 15. august 2011 Takk for tips, tror nok jeg vil gå får å prøve "mantraene" egentlig, for jeg er ikke så flink til å alltid være rolig selv og det smitter vel egentlig fort om ikke jeg er rolig heller..... Blir spennende og teste det ut
Minilille Skrevet 15. august 2011 #6 Skrevet 15. august 2011 Vi har hatt store utfordringer med dette på vei hjem fra bhg når han har vært sliten og lei. Mannen har bare kunnet ta han på armen, men i den værste perioden har jeg enten vært gravid, hatt en baby i sjal på magen, eller hatt vondt bekken, som har gjort at jeg ikke kunne ta den enkle metoden. Nå var ikke dette at han stakk av, men tenkte nevne det hvis du får lignende utfordring. Han insisterte på å bestemme at jeg skulle vente, hvor jeg skulle stå og vente etc.og han har hylt at han vil jeg skal bære han. Når jeg med rolig stemme bekreftet at jeg skjønner at han er sliten, men hvorfor jeg ikke kan bære han, og at nå må vi gå, er det hyling og vræling og nei.. Med rolig stemme har jeg videre sagt at jeg kan vente, men når jeg har telt til tre går jeg frem dit.. mer hyling.. bestemt har jeg fullført og ikke gått tilbake til han. Jeg har sittet i en trapp ute og ventet på toppen mens han rulllet opp og ned bakken på siden i en halvtime, det samme langs veien forbi alle nabohusene(forutsetter selvsagt trafikksikkert område).. Dette har vært midt i tiden alle kommer hjem fra jobb, og jeg føler enda at de ikke vet om en annen unge enn han som hyyyyler på vei hjem fra bhg. Men det hjelper. Konsekvent og rolig. Etter noen ganger med samme forløp blir det mindre ille, og han skjønner at jeg ikke kommer til å komme tilbake for å stå akkurat der han vil. Når vi kommer hjem har vi snakket om situasjonen og han har fått masse kos og klem -som er akkurat det dwet virker som han egentlig vil ha -nærhet. At vi er ute offentlig har jeg bare måttet lukke ute, og etter at en 60 år gammel nabo som gikk forbi bare smilte og klappet meg på skulderen tenkte jeg -tuuuusen takk! Og at alle som har hatt barn vet at det kan være slik. Det ser værre ut fra utsiden om man går i kamp og krangler med ungen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå