Ekstremt dårlig selvtillitt....

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men jeg er på et meget vanskelig sted, psykisk sett. Etter min siste graviditet har jeg ti kg på kroppen min, som slett ikke burde vært der. I tillegg til de ti, hadde det absolutt ikke gjort noe om ytterligere fem forsvant.

 

Jeg hater hvordan jeg ser ut, jeg klarer ikke å slutte og tenke på det, enn hvor patetisk det er. Jeg er så bevisst at jeg er småfet, noe som vel må bety at jeg er fryktelig egoistisk, siden jeg aldri klarer å slutte og tenke på hvordan jeg ser ut og tar meg ut. Jeg vet jo så godt hvordan jeg skal bli kvitt kiloene, vet hva jeg bør spise, hvor mye jeg bør trene osv. Det at jeg vet så inderlig godt hva som må til, men likevel ikke får det til, får meg til å hate meg selv enda mer.

 

Dette ødelegger selfølgelig forholdet mellom meg og mannen, gift på 7ende året. Jeg har alltid hatt veldig dårlig selvtillitt, og den har bare blitt verre med årene og graviditetene. Nå er det altså så ille, at jeg klarer ikke at han tar på meg, fordi jeg syns jeg selv er forkastelig.

Han, på sin side, tror selfølgelig at det er fordi jeg ikke finner han attraktiv lenger, og vil ikke høre når jeg prøver og snakke om hvordan jeg har det. Han bare fnyser av det og sier jeg er nydelig.

 

Sex klarer jeg bare ikke lenger... Jeg blir både fysisk og psykisk dårlig av tanken, og vil ikke utsett meg for det mer. Viss jeg fortsetter og ha sex med han, så blir hatet mitt mot meg selv, ,mer og mer rettet mot han,selv om han ikke har noe skyld i dette i det hele tatt. Jeg føler meg da tvungen, og jeg klarer det bare ikke.

 

Jeg forstår jo at mannen min nok hadde blitt mye lykkeligere med en "normal" kvinne, og det hjelper heller ikke på. Jeg kan heller ikke annet enn å gi han muligheten til å tenke seriøst over hva han vil videre i livet, om han klarer tanken på et liv med minimalt med sex, eller ikke.

 

Alt er bare et eneste stort rot i livet mitt, og jeg klarer bare ikke å se en utvei akkurat nå.

[Anonym bruker]

Eh... og alt dette pga ti kilo for mye?

[Anonym bruker]

Er som jeg skulle skrevet det selv! Har dessverre ingen råd!

[Anonym bruker]

Ja, det er kanskje "bare" derfor... Det er også derfor jeg tenker at jeg ikke tenker helt rasjonelt. Men hvem i alle dager kan jeg snakke med om det? Absolutt ingen, for det hele er jo så fryktelig idiotisk!!

[Anonym bruker]

Har det nøyaktig slik som deg jeg....

[Anonym bruker]

Både trist og litt godt og lese at det faktisk er flere med de samme syke tankene...

HI

[Gidder ikke!]

Kjenner meg litt igjen, ihvertfall det der med å være sin egen verste fiende.

Du må rett og slett jobbe med å tenke anderledes, om du ikke klarer det selv så finn en terapeut som driver med kognitiv terapi.

 

Livet er for kort og dyrebart til å gå rundt å høre på dem kritikeren som sitter på skulderen, prøv å legge merke til det du syns er bra og som du faktisk liker ved deg selv om det så er en tå! Ta fokuset over på de positive tingene.

Lettere sagt enn gjort, jeg vet, men et sted må man jo begynne?

[Anonym bruker]

Har det sånn som deg, hi:(

 

[Anonym bruker]

du er ekstremt selvsentrert. Det er faktisk ingen som bryr seg om hvor mange kg. du har eller hvordan du ser ut, selv om du hadde gått ned alle de overflødige kg. så haadde ingenting forandret seg. Plastisk kirurgi hadde ikke hjulpet, flyttet til en ny by, eller et nytt land hadde ikke hjulpet, gått fra mannen din hadde ikke hjulpet, en ny mann hadde ikke hjulpet. Problemet ditt er ikke de kiloene, men din ekstreme selvopptatthet, dårlige samvittighet for manglende selvdisiplin og frykt for at du ikke er god nok. har du hatt bulimi i din ungdom? du har brukt ordet "jeg" over 30 ganger i innlegget ditt..

begynn å gjør noe meningsfullt noe som tar fokuset bort fra deg. gjør noe for andre eller fokuser på jobben. Begynn i det små rundt om i huset. ta tak i rotet, gjør ting for mannen din.. man høster det man sår.

 

[Gidder ikke!]

Liker!

Harde ord, menveldig sant!

[Anonym bruker]

11.39 Hva har bikini med dette å gjøre?

Bare lurer.

[Anonym bruker]

altså ,kjære deg HI

 

om du nå vet hvordan du skal få bukt med dette, værtfall å komme igang..hvorfor setter du ikke igang? jeg vet at trening er et tiltak, men ta deg ei lite shoppingrunde, kjøp deg pent og behagelig treningstøy så er første stege tatt;) jeg pleier å gjøre det når trenings "gnisten" forsvinner..:-) da er det med en gang lettere å komme seg ut døra på trening å:-)

hva med å finne en treningspartner?

når du trener utløses endrofiner (vet ikke hvordan det skrives:p )dette gir det bådre bedre humør og selvtilitt:-)

jeg leser treningsblogger når jeg trenger motivasjon..

har du sjekket ut lav carbo? masse masse god mat, tom søtt, trenger aldri gå sulten men fyker ned i vekt:)))

 

forstår hvordan du har det, føler deg..men synes virkelig du trenger å komme igang å ikke sitte dær å "synes synd på deg selv"!

 

masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Har det slik jeg også koser meg me babyen min osv men liker ikke at jeg har 10 kg for mye. Jeg begynner å bli ulykkelig rett å slett, men det er ikke bare pga kiloene, men fordi jeg er veldig sliten av allt kaoset hjem hær, med konstant krangling på guttene, en mann som er mye borte osv. det gjør at jeg trøstespiser på en måte ( veldig idiotisk), men det blir no bare slik :/ Jeg har stoffskifte sykdom så jeg er utrolig sliten spessielt nå når det er i ubalse.

 

Har ikke så mang gode råd jeg desverre :/ men lykke til iallefall, det årdner seg nokk. Men man må prate om det, holder man det for seg selv blir det bare verre, det veit jeg alt om.

[Anonym bruker]

Du som sier at det ikke hadde hjulpet å ta av de overflødige kiloene, jeg tror du tar feil. Før den siste graviditeten var jeg rimelig fornøyd med meg selv og kroppen min. Selvtillitten min har aldri vært den beste, men det er klart jeg hadde det mye bedre med meg selv da! Det virket også inn på sexlivet!

 

Og trene har jeg gjort fast flere ganger i uka i mange år nå... Det er ikke slik at jeg kun sitter hjemme og syns synd i meg selv altså. Og ikke tror jeg noen vet om det heller, dette er tanker jeg ikke deler med noen.

 

Og ja, jeg vet jeg er selvsentrert. Men det er slik det føles nå, hvem bryr seg om mine ekstra kg? Nei. sikkert ingen, men det er heller ikke poenget. Jeg bryr meg, og det er det som ødelegger! Det er ikke for andres skyld jeg gjerne skulle slanket meg, det er for min egen del.

Og jeg vet at jeg ikke hadde hatt det bedre med en annen mann, jeg vil ikke ha en annen mann heller! Poenget mitt var at min mann gjerne ville fått det bedre med en annen, siden det her inne virker som om at forhold uten sex er det samme som ubrukelig. Det er ikke rettferdig overfor han, om jeg skulle tvunget han til et liv uten et normalt sexliv.

 

HI

[Anonym bruker]

hei igjen 13:50 her:)

 

mente ikke å gjøre deg mere lei, heller å motivere deg litt..

om du trener regelmesig og har et sundt kosthold å ikke går ned i vekt gjøres det en feil en plass! feil type trening? feil type mat?

evnt noe er ikke helt som det skal..

har en venninne f.eks som sliter veldig med å gå ned i vekt, grunnen viste seg å være et slags syndrom faktisk, husker ikke helt men hadde noe med syster på livmoren å gjøre..kanskje du skulle snakke med lege? kanskje ikke for å finne ut om det er noe galt, men at du skulle trenge noen å snakke med, få nye råd og tips

jeg har (fortsatt også) selv slitt med dårlig selvtilitt og dermed dårlig sexlyst, jeg vet hva jeg snakker om..

[Anonym bruker]

Hva bruker du dagene til?

Om du går hjemme med barn eller har en jobb som i dine øyne er ubetydlig er det ikke så rart om du bruker energien din på å bekymre deg for ditt eget utseende.

Skaff deg en jobb som betyr noe, engasjer deg i ting som er viktige for deg, vær der for andre. Da forsvinner nok etter hvert fokuset på at du må se perfekt ut. Hva du utrettre betyr 1000 ganger mer enn hvordan du ser ut.

[Anonym bruker]

Herregud, 11:39. Hva feiler det deg?? Tror du på noe vis at du er en "menneskekjenner"? Innlegget vitner om det fullstendig motsatte. Folk med reell innsikt i det menneskelige sinn, slenger ikke rundt seg med kommentarer som "du er ekstremt selvopptatt" og "har du hatt bulimi?"... De vet at mennesker er mer komplekse enn som så, og jo større kunnskap jo mer forsiktige er de med å kategorisere andre.

 

Lykke til HI. Håper du finner tilbake til godfølelsen i kroppen, enten den kommer uten eller med vekttap .

 

Hilsen ei som vet hun nok burde gå ned en 10 kg, men trives med kroppen sin samtidig og ikke har planer om å gå ned akkurat nå