Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #1 Skrevet 13. august 2011 Det gjør jeg.. min datter blir oppmuntret til å leke med oppgående og snille barn som har gode og stabile foreldre. Jeg oppmuntrer henne til å unngå barn som ikke har gode manerer eller som har foreldre som jeg mener ikke er gode nok.. sikkert mange som kommer til å halshugge meg her nå, men jeg vil at min datter skal omgås "riktige" mennesker..
Smurfemamma *1rosa+2blå* Skrevet 13. august 2011 #2 Skrevet 13. august 2011 Må ærlig innrømme at jeg lurer på hvem du er som føler du har definisjonsmakt over hvem som er "riktige" mennesker?? Mest sannsynlig vil din datter da nettopp komme til å tiltrekkes av de som ikke kvalifiserer som "riktige" i dine øyne for at du skal lære ett eller annet.."det du frykter kommer over deg" er det et ordtak som heter.. Mine barn får velge selv hvem de vil omgås, mitt ansvar er å lære de å ta sunne valg for seg selv, ikke å fordømme de som har andre utgangspunkt!
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #3 Skrevet 13. august 2011 I barnehagen og på skolen så styrer man ikke sånt, men i fritiden oppfordrer vi dem til å ha kontakt med nabobarn av praktiske årsaker, men i tillegg så oppmunter vi jo til kontakt med nære venner i barnehagen/ på skolen der vi foreldrene også har god personkjemi, så da kjører vi. men har til gode å unngå kontakt, sånn bortsett fra et tilfelle der en bekjent av meg har særdeles voldsomt uoppragne store barn, så jeg minimerer kontakten oss i mellom pga barna våre som ikke går videre godt over ens da mine barn synes de blir for rappkjeftet og regelrett trollete. Jeg har rolige og litt forsiktige barn som ikke liker kjeftbruk og knuffing.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #4 Skrevet 13. august 2011 Husker fra egen barndom at vi på barneskolen lekte med og ble venner med de som bodde i geografisk nærhet, litt uavhengig av personlighet, bakgrunn, intelligens osv. Etter hvert som vi begynte på ungdomsskolen og horisonten ble større, ble det til at vi ble venner med dem vi hadde felles interresser med og som hadde personligheter som matchet egen. Hva vi har blitt i livet (økonomisk status osv) varierer litt, jeg velger ikke venner ut fra hvilken utdanning de har og hva de jobber med. Tror barna klarer fint å styre selv hvem de blir venner med uten "hjelpsomme" foreldre. Og jeg har null tro på "dårlig innflytelse" når det gjelder barn, i så fall må barna være oppdratt til å ikke gjøre seg opp egne meninger om rett og feil. Ungdommer er det værre med, de kan godt være så usikre at de lar andre definere hva de skal gjøre. Men innen den tid har nok barna funnet venner som ligner dem selv..
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #5 Skrevet 13. august 2011 Nja.....Til en viss grad. Når de er små blir det jo til at de leker med de som kommer på besøk eller de vi besøker. og det er jo barn av våre venner - venner vi har god kjemi med. I barnehage og skole har man jo ikke kontroll på slikt, og de danner vennskap uavhengig av hva vi voksne tenker og mener. Min sønn har en kamerat som er direkte uforskammet, og jeg har heller ikke mye til overs for foreldrene. Men det sier jeg selvfølgelig ikke til min sønn. De må gjerne leke sammen, men vi begrenser besøk inne samt har ikke denne kameraten med oss på turer eller ferie (noe vi gjerne gjør med andre barn)
ellen-propellen Skrevet 13. august 2011 #6 Skrevet 13. august 2011 Selvfølgelig gjør man det. Helt fra ett barn er født styrer vi voksne omgangskretsen. Nå som eldste er bltt større er jo skole og sfo noe jeg ikke kontrollerer,men om barn skal hjem til oss så foretrekker jeg barn hvor jeg kjenner foreldrene. Det er av praktiske årsaker uavhengig av foreldrenes sosiale status ol
Tante Blås Squaw Skrevet 13. august 2011 #7 Skrevet 13. august 2011 Hvis jeg bestemmer hvem ungene skal være sammen med - hvordan lærer de da å kjenne forskjellige mennesketyper? Hvordan lærer de hva de selv foretrekker, hva slags mennesker som gjør dem glade?
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #8 Skrevet 13. august 2011 Hvordan vet du de er "riktige" mennesker? Den dagen du hører at han "riktige" pappaen tafser på ungen sin, eller den "riktige" mammaen er skapdranker - hva da? Du vet - de farligste er ofte "de riktige". De gjemmer seg bak en "riktig" fasade for å framstå som uskyldig og bak fasaden er det alt annet enn. Hva legger du forresten i "riktig"? Jeg blander meg ikke i hvem jenta mi omgås. Når hun har gode venner og i fremtiden har venner som støtter henne og er lojale så kommer det sannelig ikke an på hvor "riktige" foreldre vennen har. Du er en snobb.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #9 Skrevet 13. august 2011 Deter en jente jeg forsøker å holde ungene unna. Hun er det slemmeste mennesket jeg kan huske å ha møtt. Ellers oppmunter jeg den til gjerne å være litt ekstra sammen med barn som ellers kan falle litt utenfor men stort sett styrer de det selv. Hvordan foreldrene er vet jeg stort sett ikke før ungene har blitt kjent.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2011 #10 Skrevet 13. august 2011 Jeg håper å tror at mennesker ikke er dømmende mot andre. Mine barne er viltre av seg, men ikke slemme eller onde. Vi bor i en kommunal leilighet, jeg er alenemor og jeg har ikke noe fast jobb selv om jeg arbeider fulltid. Ikke har jeg noen utdannelse,men tar ett og ett fag av gangen for å bygge meg en bachelor. Vi bor i ett ganske bra villastrøk, med mange godt utdannede og godt betalte gifte par. Mine barn er utadvendte, sosiale, morsomme, og er tydelig populære i bhgen. Vi er kanskje ikke " riktige mennesker", men vi er gode mennesker Det virker som om foreldrene til mine barns bestevenner tenker i de baner. De har gode utdanninger og meget godt betalte jobber. Og de fikk alle sammen nesten panikk da de trodde barna skulle bytte bhg ( fordi vi skulle flytte). Jeg lar heldigvis mine barn vokse opp i et godt miljø
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 13. august 2011 #11 Skrevet 13. august 2011 Ja, litt, men ikke i den grad du gjør. Jeg forsøker å oppmuntre litt til å være med de som bor nært oss. Det er av ren og skjær egoisme fordi det er litt pes å kjøre i 20-30 minutter til de skolekameratene som bor lengst unna, og de har jo så mange som bor helt i nærheten. Heldigvis er de mest med de av seg selv også. Og så har jeg en gang til slutt nektet eldstemann å være med en gutt. Prøvde lenge med alternative måter å løse situasjonen på, men til slutt sa jeg bare i fra at han ikke får lov til å leke med XX. Vet at det ikke er så lurt å si det, men han er blitt for stor til å følge med på hele tiden (snart 9 år), og enda liten nok til at jeg kan "nekte" ham å være med noen. Om noen år har jeg ikke noe jeg skulle sagt, men inntil da så prøver jeg å påvirke ham litt. Bakgrunnen for at jeg nektet sønnen min å være med denne gutten er litt omfattende, så jeg skriver den ikke ned her nå. Ellers er jeg egentlig veldig åpensinnet om hvem barna mine leker med. Jeg synes det er bra at de har venner av ulik alder og ulikt kjønn, av ulik etnisk opprinnelse og religion. Bestevennen til 4 åringen f.eks er en mørkhudet muslim som kommer fra et hjem med helt andre skikker og vaner enn oss. Jeg synes det er supert, så få gutten min lære litt om andre kulturer på kjøpet med vennskapet :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå