Ondskapsfullt barn? eller noe annet som ligger bak?

[Anonym bruker]

Datteren min går i åpen barnehage. Siden i juni har det vært en gutt der ca 6-7år- sammen med mor og lillebror.

Han gjør ikke så mye ut av seg, men når hain ikke tror noen ser han kan han være ganske utspekulert og slem med de som er mindre enn seg.

eks: Ute i sandkassa, kastet sand i øynene på en 2 åring helt uten grunn (ikke krangel om leker ect på forhånd)

Datteren min (snart 2 år) satt på en slik gyngehest- han satt stille å så på henne, plutslig uten noe forvarsel dyttet han henne ned. Når han så at jeg så hva som hendte bare smilte han.

Da moren tok med lillebroren ut for å skifte på han hadde han lim i drikkeflaska til broren.

Klemte fingeren til ei ainna jente med vilje i porten og smilte av dette.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Høres veldig slemt ut. Rart at ikke mor reagerer, men kanskje hun er trøtt og lei. Dermed lar hun bare det skurer???

[Anonym bruker]

Vel, noen er født med en mørkere side enn andre - tror nå jeg.

 

Bare se på Hitler, seriemordere og Breivik.......

[Anonym bruker]

Ingen barn er onde i utgangspunktet. Tenker mangelfull oppdragelse/ En mor som har gått hjemme for mye med gutten( ettersom han er i åpen barnehage med mor) Sosiale spilleregler må læres, og vi voksne må være meget bevisst vårt ansvar. Tenker kansje mor ikke følger med / setter grenser og forklarer når slik oppførsel oppstår!

 

Men om han har gått i barnehage og fortsatt har slik oppførsel, tenker jeg det kan ligge en mulig diagnose bak, men ikke ondskapsfullhet. Barn på 6-7 år skal ha empati og forståelse nok til å forstå at slik oppførsel er uakseptabel!

 

Men mange foreldre er ikke ansvaret bevvist og lar ungene slippe unna men den unnskyldningen at de fortsatt er så små!!

 

Snakk om å sy puter under armene på ungene!!

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet enig i at det skal mye til for at et barn er ondskapsfullt, men det finnes faktisk mennesker som mangler empati.

[Anonym bruker]

Jeg tror rett og slett ikke moren har lagt merke til disse tingene som har skjedd- ihvertfall ikke i åpen barnehage- jeg fortalte om limet i flaska, ellers har jeg ikke delt mine observasjoner siden moren ikke snakker norsk, og jeg er forferdelig dårlig i engelsk.

Vet ikke helt hva jeg skal si heller? Sønnen din gjør slemme ting? Vet ihvertfall jeg ville gått i forsvarposisjon hvis noen hadde sagt det om datteren min.

 

Takk for svar:)

[Anonym bruker]

Det kan være mye som ligger bak slik oppførsel og jeg synes man skal være svært forsiktig med å stemple barn som ondskapsfulle eller slemme eller foreldrene som likegyldig og skyld i omsorgssvikt.

 

For eksempel vil barn med ulike former for autisme ofte ikke være istand til å forstå sosiale samspill og det kan gi seg utslag i at de dytter, kaster ting, slår og biter særlig mindre barn, gjerne helt uten forvarsel.

 

Jeg har et slikt barn i familien og han er nok et svært komlisert resultat av en diagnose han ikke har fått, arv, miljø og ren omsorgssvikt.

 

Å si til en mor at barnet hennes er slemt er neppe en særlig god fremgangsmåte, men å si at sønnen din kasta nettopp sand i øynene på 2-åringen må være lov. Hvis mor ikke er tilstede sier jeg fra til barnet selv.

[Anonym bruker]

Vanskelig å si, mulig han har adferdsvansker pga ting han har opplevd!

Men kan jo være på vei til å bli "ond"...en 7åring som smiler etter han har gjort noe galt...det hadde skremt meg!!