Lille tordivel, Våryr og Viervindens: er dere her?

[anna t]

Vi er vel sånn ca i samme situasjon dessverre, juli var vel ingen god måned for noen av oss,

Jeg mista i midten av juli, og ønsker å bli gravid igjen. Vi har ikke hatt noe fokus på prøving denne måneden, har tenkt at vi begynner med "offisiell" prøving når jeg har fått mensen igjen. Mest fordi jeg trengte litt tid på å takle en evt skuffelse hvis det skulle vise seg å ta tid. Men det har jo ikke vært naturlig å bruke prevensjon heller da, vi vil jo ha barn Så alt er jo mulig.

 

Jeg vet jo at syklus kan være litt ustabil rett etter en sa. Så jeg er usikker på når jeg skal beregne at ikm er. I utgangspunktet tenkte jeg at jeg bare skulle vente å se om jeg fikk mensen, og la det gå en del tid før jeg testa. Men nå kjenner jeg at det er vanskelig. Det er 4 uker siden jeg mista imorgen. Og jeg begynner å bli ganske sikker på at det er noe på gang igjen. Men jeg vet ikke helt når jeg hadde eggløsning.

 

Så her er spørsmålene: Når beregner dere ikm? Når skal dere evt teste? Vet dere når dere hadde eggløsning?

[Lille Tordivel]

Jeg er her!

Det er ikke så lett å finne ut hvor man er i syklusen rett etter SA/MA. Det er jo bare fire uker siden du mistet, men vanligvis tar det fire til seks uker før man får mensen. Hvis du får den da!! Noen lykkes jo med å bli gravide igjen med en gang etterpå, heldige, heldige dem.

Kroppen min jobbet helt etter oppskriften da jeg mistet i juni. Alt kom ut i løp av en uke uten noe tull. Så da regnet jeg med at jeg kom fort inn i syklusen igjen også. Fikk el-slim ca 2 uker etter at jeg sluttet å blø. Hadde da fossblødd voldsomt i en uke, og så kom mensen ca 2 uker etter det igjen. Så enten kan du se etter el-slim og få en pekepinn ut i fra det eller ta el-test. Ellers er det nok bare å vente å se om noe skjer....Og legge en plan ut fra det igjen. Hvis ingenting skjer og dagene går, kan du jo ta en test om du føler det er noe på gang.

Jeg for min del føler meg ganske TOM. Og i går begynte humørsvigninger og hodepine, noe som er et sikkert tantetegn desverre. Men om intet skjer på den fronten venter jeg til et par dager over ikm før jeg tester.

Håper du finner ut av litt ting etterhvert som dagene går og at alt det vonde som har vært i sommer blir fjernere etterhvert. For meg virker det bare totalt uvirkelig at jeg i det hele tatt har vært igjennom det. Samtidig som jeg kjenner mørket i hele kroppen.

 

[viervindens]

Heia Anna T,

 

Jeg er selvfølgelig her:) Alltid beredt:)

Jeg brukte litt tid på å syns litt synd om meg selv og bearbeide sorgen som kom, men jeg hadde et veldig godt støtteapperat rundt meg, og min søster som er lege var veldig klar på at å miste på det stadiet som vi gjorde betyr en ting, at fosteret ikke var levedyktig og ingenting som jeg gjorde/ikke gjorde ville gjøre noe forskjell på det. Det hjalp meg veldig gjennom sorgen. Samtidig har vi prøvd i lange tider og jeg har gått rundt med en indre følelse i magen år at jeg bare ikke kunne bli gravid så for meg ble det også en glede oppi det hele med at jeg faktisk hadde klart å oppnå dette:)

 

Jeg betraktet dette som en ordinær mens og testet etter el slik som forrige gang. Søstra mi mente at jeg ville gå inn i ordinær syklus, men kanskje el ble noen dager før/etter fra tidligere sykluser. Eggløsning kom her igården på den 15-16 dagen etter jeg mistet og da forventer jeg tilsvarende med ikm dvs at jeg kommer til å teste 16 dager etter el som da blir den 21 august.

 

Tidligere sykluser har vert noe lenger, da kom el på dag 18 i syklusen og ikm påfølgende like mange dager.

 

Så nå er jeg i dpo land, 3 uker si jeg mistet, men har ingen symptomer på hverken det ene eller andre. Har aldri hatt symptomer fra el til ikm når mensen har kommet heller da. så eneste gang jeg har kjent noe i det mellomrommet var da jeg ble gravid. Akkuratt nå ei uke etter el kan jeg bare skryte på meg litt murringer i mage, og luft. Men det kan like gjerne være etter perioden da jeg mistet, for jeg spiser når jeg er lei meg, så sikkert bare litt mageromling av den grunn, ha ha:)

 

 

[anna t]

Takk for svarene

Mye følelser i en sånn situasjon ja. Glad det verste er over for oss alle.

Hadde ganske mye el-symptomer for et par uker siden, men det varte lenger enn normalt, så er ikke sikker på akkurat når el var. Vi har ikke prøvd ordenlig denne måneden heller, så regner liksom ikke med at det skal skje noe. Litt utålmodig, men har ikke lyst til å begynne noen teste-bonansa. Vet at jeg har sen hcg-produksjon uansett også, og tenker at jeg skal beregne litt lang syklus denne gangen. Så får vi bare se om jeg får mensen i uka som kommer. Kjedelig med all denne ventinga...

[viervindens]

Ja, det er mye følelser som skal bearbeides og kjennest på. Er til tider enda vanskelig, kan bli litt trist når jeg treffer andre som har kallet barnet sitt navnet vi selv tenkte eller går rundt med samma barnevogn som vi selv kikket på.. Men man kan bli gal av mindre og for min del gjelder det å tenke frem over.. få litt andre prosjekter å tenke på og planlegge. Vi hev oss rundt med engang, men rekner med at kroppen styrer dette helt selv. Tror ikke vi blir gravid igjen før kroppen er klar for det, selv om det mentale skriker etter en positiv test snart:) Vi får se, enda ei uke igjen, men kommer ikke til å teste. For alt jeg veit kan jo Tr være forsinket grunnet SA allikevel, så nå får det gå som det går:) Vi traff el, men ingen symptom så overhode ikke optimist.

 

Til tross for all ventingen så er det jo også spennende, og må minne meg selv på at vi ikke skal glemme hverandre midt oppi det hele å huske å kose oss litt og, ikke bare PRØVE:) Blir fort stress betont.

 

Nei, vi får krysse fingrene for at det drysser litt babystøv på oss etterhvert:)