Fødselsangst som svinger som berg & dalbane

[Gjest Gurimamma]

Jeg blir sprø!

 

Har nå 8 uker igjen til termin og begynner å bli passelig fornøyd med å være gravid. (Er selvfølgelig overlykkelig over at alt endelig går som det skal og over å være gravid. Bare litt lei nå)

Tidligere har tankene rundt fødsel vært "Jaja, det som har kommet inn må jo ut igjen", men i det siste veksler det veldig mellom endeløs begeistring over å snart ha nurket her; og helt fullstedig hetta for fødsel!

Jeg vet liksom ikke om jeg er kåt eller kvalm

 

I hvertfall er det fryktelig slitsomt og jeg har luftet dette litt for jordmor, men føler ikke det hun forteller er så veldig betryggende når panikken kommer over meg.

Har også traumatiske opplevelser fra ungdommen (overgrep) som jeg er redd skal sette i gang prosesser under fødsel, selvom jeg føler at jeg har rimelig kontroll på dette for øyeblikket.

 

Vet egentlig ikke helt hva jeg ønsker å høre, men følte for å lufte det for andre gravide som kanskje også kjenner litt på angsten, eller enda bedre ; har noen beroligende ord til en smånervøs førstegangsfødende

 

 

[C&L snart m BaBy igjen]

Huff, det er ikke godt å være redd. Har du andre du følerdu kan snakke med, fastlege for eksempel? Du kan få ekstra oppfølging hos jordmor om du trenger å prate mer før fødsel.

[Petrine +spire=❤]

Det viktigste for deg tror jeg er å sette deg ordentlig inn i fødselens forløp. Jo mer kunnskal på det som skal skje du har, jo tryggere vil du føle deg. Uvitenhet kan skape frykt. Ellers tenker jeg du burde snakke mer med jordmoren din, sånn at hun forstår hvordan du føler det. Hun har nok vært borti mange tilfeller som ditt og kan komme med råd.

Ellers er det viktig å prøve å jobbe med smertene og ikke mot. Om en jobber mot blir ofte smerten større. Ikke lett, men verdt ett forsøk. Om du føler det blir for ille og panikken skulle komme, ber du om hjelp. Skriv ett notat/brev som du tar med deg på føden. Da kan jordmoren du får der hjelpe deg bedre og hun vet om dine følelser og behov.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper du får en fin fødselsopplevelse tross alt.

[Gjest Gurimamma]

Takk for svarene

 

Skal en tur til jordmor i dag, så bør nok bringe dette tema på bane igjen.

Er i utgangspunktet helt enig i at kunnskap kan forebygge redsel, men jeg har lest ufattelig mye både faktastoff og andres opplevelser og er fortsatt til tider like engstelig.

Alternativt kan jeg jo snakke med fastlegen som jeg har en veldig god tone med.

Uansett så begynner det å bli såpass mange "vondter" med å være kommet så langt, at jeg håper jeg bare er drittlei og veeldig klar den dagen fødslen setter i gang

 

Igjen takk for svar og lykke til til dere også

[abella]

Jeg var også nervøs før min første fødsel. Hadde en rask og veldig intens fødsel uten smertestillende! Men det var faktisk helt greit! Jeg hadde på forhånd fokusert mye mer på negative historiene jeg hørte, og krisemaksimerte hele tiden.

 

Nå kommer snart nr 2 og denne gangen gleder jeg meg! Nå vet jeg at det ikke er så ille som mange skal ha det til. Jeg trodde aldri at jeg skulle dø, og jeg følte aldri at jeg mistet kontrollen, sånn som mange hadde sagt på forhånd.

 

Det eneste du må huske på er å fokusere på pustingen! Hvis du klarer det så berger du, det kan jeg love deg!

 

Min søster som har 4 barn synes fortsatt det er verre å gå til tannlegen enn å føde...

 

Lykke til!

[30kg opp, 2,5kg baby ut..]

unnskyld men jeg synes faktisk det er litt frekt å komme med utsagn som "..nå vet jeg at det ikke er så ille som mange skal ha det til". Realiteten er vel at du aner like lite hva du går til denne gang som alle oss andre. Komplikasjoner kan du ikke forutse.

[abella]

Beklager hvis jeg tråkket noen på tærne!

 

Min historie tok utgangspunkt i min fødsel, som altså ikke hadde de store komplikasjonene. Og som jeg også skrev så var frykten min begrunnet i at jeg hele tiden krisemaksimerte og forventet at det verste skulle skje. Selvsagt kan man ikke vite sånt på forhånd. Men dette innlegget handlet altså bare om hvordan innstilling man har på forhånd og hvordan man kan forsøke å "styre" eller analysere sine egne tanker og følelser før en fødsel. Altså forsøke å gjøre det beste ut av det og ikke fokusere på de dårlige historiene.

 

Jeg burde kanskje heller skrevet: "Min fødselsopplevelse var ikke så ille som mange andre jeg hadde hørt om på forhånd" Og da tenker jeg på fødselshistorier uten komplikasjoner, normale fødseler, som vi jo selvsagt også opplever forskjellig.

 

Må også legge til at søstern min som jeg skrev om, har hatt masse komplikasjoner (uforberedt setefødsel, totalruptur osv) i sine fødsler, men synes heller ikke at det er så ille å føde. Så folk er forskjellige og jeg tenkte bare jeg skulle trekke fram noen positive historer.

[prinsesse på vei<3]

til abella: Jeg synes det er kjempe godt å lese det du skriver. Synes det er så mange negative fortellinger om hvor uuuutrolig fælt det var å føde. Ikke rart at vi førstegangsfødende gruer oss:P Alle forstår jo at det er vondt, men hjelper ikke å lese om å om igjen om hvor mye man trudde man skulle dø. Alle vet jo også at en fødsel kan variere veldig fra person til person. Flere av venninnene mine som har født sier at det ikke var så ille som de hadde trudd. Så takk for at du betrygger isteden for å skremme:))

[Gjest Gurimamma]

Jeg er også glad for å høre at det finnes noen som ikke trodde de skulle dø under fødsel Abella, så tusen takk for ditt bidrag.

 

Skal prøve å huske på dette med pusting når panikken sprer seg.

Føles liksom godt å vite at det finnes noe man kan bidra med selv for å gjøre fødslen så overkommelig som mulig

Kanskje det egentlig handler om frykten for å miste kontrollen ?!