Hva feiler det slike "menn"?

[Tante Blås Squaw]

 

Lang og trist historie meget kort;

 

Dame treffer mann.

Mann sjarmerer dame.

Dame og mann flytter sammen, alt virker fint.

 

Dame blir gravid med mann.

Mann viser sitt sanne jeg - blir kjip og behandler henne som dritt.

Gravid dame flytter til slutt ut.

 

Barn blir født.

Mann nekter for at barn er hans.

DNA-bevis foreligger etter noe tid, men mann nekter fortsatt.

 

Mann nekter å besøke barn, betale farsbidrag eller i det hele tatt ha noe som helst med barn å gjøre.

Mann blir drittsint på dame fordi NAV beordrer ham å betale bidrag.

 

 

WTF?!

 

 

[Anonym bruker]

Mann være skikkelig idiot!

 

 

[Anonym bruker]

Mann lider av personlighetsforstyrrelser.

[Tante Blås Squaw]

Joda, DET har jeg skjønt ;o)

 

Men faen heller - jeg forstår ikke hvordan en fyr kan rasjonalisere seg fram til at "jo, DET gjør jeg! Det var lurt!"

[Tante Blås Squaw]

21:56 - tanken har streifa meg... *sukk*

[Anonym bruker]

Vi har det slik. Var samboere i 3 år før jeg ble gravid og han reagerte med sinne og flyttet ut. Nekter for at det er hans barn selv om DNA-test viser at det er hans datter (jeg har ALDRI vært utro). Jenta er 2 år og han har ikke sett henne en eneste gang. Ikke betaler han heller. Men ny familie det har han jaggu skaffe seg og har en sønn, som kan kaller "min herlige fødstefødte arving" på FB, som er 4 måneder yngre enn min datter (skriver at hun er min siden han ikke bryr seg).

 

Man tror man kjenner noen helt til de viser sitt sanne ansikt. Har gått mye og gråter fortsatt endel, men det går seg til. Nå skal vi heldigvis flytte fra byen. Det skal bli godt!

[Anonym bruker]

Dame -> flink flytte ut,

Barn -> har det bedre uten Mann

Mann ikke helt i vater

Dame burde holde seg langt unna Mann.

 

OK?

[Tante Blås Squaw]

21:57 - herreminhatt, det er som å lese om mannen jeg sikter til. Akkurat samme reaksjonsmønster og forskrudde logikk!

 

Stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Skjønner meg ikke på slike og jeg trodde etter 3 år at jeg faktisk kjente ham. Der gitt jeg på en smell gitt!

 

Verst er det at han ikke vil vedkjenne seg jenta og jeg gruer meg til den dagen hun begynner å spørre etter pappa. Hva sier man da? Uff.... Jævla tosk! Til og med ny-dama (hun som er mor til sønnen hans) har blandet seg og sendt sms om at jeg må slutte å plage mannen hennes og blablabla. Stygt å si det, men jeg tenker og av og til håper på at hun også går på en smell. Så kan hun se hvor jævlig det er.

Vet at det er slemt og jeg ønsker alt godt for gutten deres, men hun er så utrolig frekk! Hun tror vel på alt han sier, stakkars.....

 

Men det går greit. Vi har hverandre, snuppa og jeg:-)

 

21:57