har du tatt abort ?

[Anonym bruker]

er imot det selv,men er oppi en veldig vanskelig situasjon. er redd jeg ikke skal klare leve med det og ha tatt bort hvordan er det i ettertid ?

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg aldri kunnet gjøre.

 

Men jeg skjønner at andre lander på at det er den beste løsningen når de er i en fortvilet situasjon. Vil tro at det å kunne leve med aborten i ettertid avhenger av om det virkelig var den eneste løsningen...

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Og i en vanskelig situasjon tenker man anerledes en med et barn som er laget av kjærlighet med en mann man ønsker.

[Anonym bruker]

Det har jeg heldigvis sluppet:)

[Anonym bruker]

Ja det har jeg.

Sliter ikke med det nå i dag nei ...

[Anonym bruker]

ja:(( og det var helt forferdelig!

 

Har et barn fra før, med en som jeg absolutt IKKE ville ha barn med men beholdt fordi jeg var imot abort. da jeg ble gravid igjen hadde jeg ikke valg (har mange gode grunner) og uansett hvor mye jeg er imot abort måtte jeg gjøre et både for min og datteren min sin skyld. og barnet jeg hadde fått.....

 

det skjedde 9 september i fjor. tenker litt på det at jeg skulle hatt et barn. men det går greit liksom. går ikke rundt og tenker på det HELE tiden. var forberedt på at det skulle være mye vanskeligere å leve med.... enn det det faktisk er....

 

jeg var heldig da, de var kjempegreie med meg på kvinneklinikken. veldig støttende siden jeg gråt og gråt. fikk alenerom, var med meg hele tiden og spurte hvordan det gikk.. det setter jeg pris på..

[Anonym bruker]

Hva er det med folk som skriver: jeg er EGENTLIG i mot abort, MEN

 

Da er du ikke i mot abort.

Du bare satte deg på din høye hest så lenge det ikke var deg det var snakk om.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt abort, men er veldig for selvbestemt abort. For å sette ting på spissen, var det mange som heller burde vurdert det enn å sette til verden barn etter barn som man ikke har forutsetninger å ta seg av.

 

Om det blir vanskelig å leve med, kommer an på så mye. Hvis du føler at det er det eneste riktige, og at du ikke kan gi barnet det livet det har krav på, er abort et reelt valg som du alltid vil huske, men som du kan leve godt med.

 

Husk at det valget du tar nå, tar du på grunnlag av det du føler og vet NÅ, og samme hva som skjer i fremtiden, så gjorde du det du mente var rett!

 

Ikke tenk så mye på hva andre sier, husk at det er din kropp, ditt liv og ditt valg!

[Anonym bruker]

Ja det har jeg.

For meg og min situasjon så var det det beste.

Jeg angret ikke på valget jeg gjorde før etter en 5års tid når jeg fikk lyst til å stifte familie. Da fikk fikk jeg tanker som at hvorfor tok jeg abort, jeg kunne jo hatt en liten sønn eller datter akkurat nå. Men de tankene varte ikke lenge.

Nå, nesten 14år senere så er jeg glad jeg valgte som jeg valgte.

 

Du må gjøre det som er rett for deg og din situasjon.. Noen angrer nok på det, mens andre ikke gjør det. Du vet ikke hvordan du vil reagere før etterpå.

[Anonym bruker]

Ja, og det var det rette. Angrer ikke et sekund.

Har nå et barn på 3 som jeg følte jeg kunne ta vare på og har sammen med en fantastisk mann og far.

[Anonym bruker]

Tatt medisinsk abort. Var ikke noe vanskelig valg for meg og har ikke angret et sekund. Var ikke noe vi trengte å diskutere en gang i heimen da jeg ble gravid. Vi visste hva vi måtte gjøre. Men så har jeg aldri vært imot abort heller.

[Anonym bruker]

Ja tok en medisinsk abort. Har ikke angret i ettertid, selv etter at jeg fikk barna mine. Men jeg var 100 prosent sikker, tvilte ikke i det hele tatt. Hvis du tviler, kan det hende du vil slite med det i ettertid.

[Anonym bruker]

Nei, det har jeg aldri tatt.. Er nok som deg og kan ikke leve med det på samvittigheten. Hjertet mitt blør for de stakkars damene / jentene som tar abort og angrer livet ut.

[Anonym bruker]

sa selv at jeg ALDRI skulle ta abort, men det ble gjort og var det rette valget for meg. angrer ikke.

[Anonym bruker]

Ja. Hadde en for 7 år siden og har aldri angret eller tenkt noe særlig på det. Har nå to barn på hvv 2 og 5 år og er lykkelig mamma

[Anonym bruker]

Ja det har jeg. Var alenemor for to vidunderlige barn.. Nettop fått en ny kjæreste, og gikk på p-piller.. (og var nøye, men ante ikke at johannesurt kunne motvirke effekten p-piller har!)

Jeg kunne ikke annet, i frykt for å bli alene med tre barn. det var mange ting i livet mitt som ikke var på plass, så det å ta i mot dette barnet.. vel..

 

Nå 7 år etter, angrer jeg fortsatt hver dag.. har fått to barn til, men savner den lille som jeg ikke lot leve i frykt for å ikke kunne gi hverken den eller mine to eldtste det de trengte.. Jeg er fortsatt sammen med den samme mannen, og det har vist seg at han er en enestående far!! Også for mine to eldtse... (som ikke har en egen far)

 

Veldig vanskelig... men må minne meg på at da var det ikke noen utvei... sukk...

[Anonym bruker]

Ja,det har jeg gjort. 1 gang. Var rett etter et brudd og jeg ble gravid med ,han som nå er min samboer og far til mine barn, første gangen vi hadde sex..

 

Jeg tenker aldri på det! Det "passa" rett og slett ikke.

Selv om jeg har mista 8 ganger. Har heldigvis 3 nydelige barn.

[Anonym bruker]

Ja. Jeg var ung, redd og usikker, og tok abort uten å i det hele tatt tenke over hvilken situasjon jeg var i. Brukte 1 år på godta det jeg hadde gjort og legge sorgen til side.

 

Ikke gjør det om du er usikker.

[Anonym bruker]

Jeg tok abort etter en voldtekt for 5 år siden og har aldri angret på dette. Det hadde blitt verre å ha en unge som minte meg på idioten som ikke klarte å styre seg. Siden jeg hadde to barn fra før var jeg ikke villig til å fostre op en "løsunge" som ikke ville hatt en skikkelig farsfigur. Men det kommer helt ann på situasjonen mener jeg, jeg hadde aldri tatt abort med min mann feks.