Mannen min har lagt meg i gulvet igjen

[Anonym bruker]

Det er lenge siden sist og jeg har sagt at jeg IKKE kom til å tålere det flere ganger. Grunnen er at jeg ville han skulle stå opp med barnet, stelle henne og ta henne til barnehagen- FOR EN GANGS SKYLD. Slik at jeg kunne bli liggende litt til, noe jeg ikke har gjort hele ferien. Jeg begynte å "kjefte" på han, som han sier. Jeg får også høre at jeg er et grusomt menneske. Jeg sier at han er den mest egoistiske personen jeg vet om. Han kommer da ut på badet hvor jeg står og steller barnet, tar tak i håret mitt på begge sider av hodet og trykker meg ned på gulvet. Han sier at jeg ikke skal stå slik åå snakke foran barnet, og jeg spør etterpå hva det er HAN gjør foran barnet.

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg tror jeg må vekk. Han gidder ikke hjelpe meg når jeg ber han om det en eneste gang. Bare sover og gjør ting han syns er gøy. Og dette på toppen av det hele.

 

Men jeg har lite penger, er redd for å ikke klare meg på egenhånd, det er vanskelig å få leilighet her i området osv osv

[Anonym bruker]

Har du noe familie du kan dra til for en periode?

hvor gammel er dattera di?

Du kan jo ikke bli boende hos mannen bare pga penger. Det skjønner du sikkert selv.

[Anonym bruker]

Hun er to. Jeg er i tillegg redd for at han skal få betydelig omsorg for henne. Han har den andre dattera 50% og mener at det er en mannerett. Men stell og daglig omsorg bryr han seg ikke så fælt om. Han begynte å vise et annet ansikt en stund etter at vi var gift. Jeg har ikke hatt det bra på lenge, men vet ikke hvor jeg skal begynne.

[Anonym bruker]

Kom deg avgårde! Anmeld han og kom deg på et krisesenter eller til familie, fyren er psykopat og slem, du trenger ikke en sånn mann.

[Anonym bruker]

Økonomisk går det helt fint, jeg tipper det er psyken din som er såpass knekt at du tror du ikke greier deg alene. Men det gjør du Jeg har vært alene med barnet mitt fra fødselen, og det går virkelig helt bra. Ikke har jeg en super utdannelse eller jobb heller, men har så vi greier oss.

 

Ikke bekymre deg for omsorg osv, det er typisk pisspreik for å holde på deg lengst mulig, skremme deg fra å flytte.

[Anonym bruker]

Kom å bu hos meg så skal jeg hjelpe deg fram til du har fått deg en leilighet og fått det du skal ha i økonomi igjennom nav.

Hos han kan du ikke bo hos.Det kommer bare til å bli værre.

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle som tar seg tid på morgenkvisten til å hjelpe meg. Dere er så snille!

 

Jeg har hatt en alenesamtale hos fam.vern foe en tid tilbake, og jeg tenker å bestille en ny time. Jeg må ha hjelp til å sortere tankene for alt er bare kaos nå. Jeg føler meg helt tom. Han har sagt så mye stygt til meg at følelsene mine for han er ganske svekket bare pga det. Han har kastet ting på/mot meg når jeg sier noe som treffer. Det er ikke slik at jeg går rundt og kjefter, men han er den mest bedagelig anlagte personen i verden. Jeg rydder, vasker og tar driten, men når jeg sier i fra er jeg usikker på hva som er reaksjonen hans. Derfor "pakker" jeg det av og til inn, og lager det litt komisk slik at det ikke skal høres så fælt ut for han. Når da tålmodigheten min en gang sprekker og jeg sier det rett ut; du er en lurvete latsabb som sover mye mer enn meg og som ikke gjør halvparten av det jeg gjør. Så kan han bli kjempesint. Han sier at jeg "kjefter meg ut av forholdet". Det kan godt hende, men det er med rette at jeg sier i fra. Jeg er nemlig for likestilling i hjemmet også når vi begge jobber 100% ute.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Han får ikke 50/50 omsorg med mindre du går med på det. Ingen domstol vil dømme 50/50 heller når barnet er så lite.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg rømt til nærmeste krisesenter med barnet, de hjelper deg videre med nav, finne advokat, politiet osv. Du kan ivertfall ikke bli hos den mannen.

[Anonym bruker]

Herregud, han angriper deg fysisk når du ber ham å ta en del av morgenstellet???? Bare tenk hva din 2åring må se på.

 

Det høres ut som han er ikke helt god i topplokket, og du er antakeligvis så nedbrudd psykisk at du tviler på din egen styrke. Du klarer deg fint uten ham, så løp!!

[Anonym bruker]

Men jeg får vel ingenting av nav siden jeg jobber fulltid og tjener nesten fire hundre i året. Det er pga lån jeg sier jeg vil få dårlig råd. Noen som vet hva en får av stønader fra nav, evt for en overgangsperiode? Jeg har altså fast jobb og ser på meg selv som en resurssterk person på mange områder, bare ikke i denne situasjonen. ..

[Anonym bruker]

Dere må jo selvsagt selge felleseid bolig/bil, evnt må den ene av dere kjøpe ut den andre. Har dere ikke råd til dette så selg og så kjøper du en bolig du har råd til å sitte med. Vi har f.eks en leilighet til 2 mill, og en samlet inntekt på det du tjener alene Tror nok du bare må tenke litt alternativt, og innse at du nok ikke kan bo i enebolig med 4 etasjer og ørten bad fremover... Men du greier deg jo strålende selv om du bor i en leilighet noen år

[Anonym bruker]

Huslånet står vel på dere begge? Om du ikke har råd til og sitte på huset alene så må dere jo selge og dele et evt overskudd. Om du står på lånet alene så er jo huset ditt. Avtal et møte med banken og hør om de kan hjelpe deg som feks avdragsfrihet for en periode.

 

Mulig du kan få bostøtte, du får en eksta barnetrygd, støtte til barnestøtte får du neppe for du tjener nok for mye, mulig du også får litt i os husker ikke hva intektsgrensen er der.

 

Men vær så snill og oppsøk et krisesenter de hjelper deg videre med alt som feks økonomi de hjelper deg også med og finne en god advokat, psykolog om du trenger det og de hjelper deg med og kontakte politiet.

 

Alt går seg til tenk så deilig det blir og bli kvitt denne drittsekken;)

[Anonym bruker]

Da jeg ble alene tjente jeg omtrent akkurat 400.000. Hadde fortsatt rett på 1000 kr/mnd i overgangsstønad + stønad til barnetilsyn (66% av regningen). I tillegg kommer jo barnebidrag fra eksen og en ekstra barnetrygd.

 

Ikke bli i et sånt forhold. Tenk på hva barnet ditt er nødt til å se på. Og om han har voldelige tendenser, så vær sikker på at du får frem det på mekling, sånn at det er "notert". Han får uansett ikke 50/50 for et så lite barn, så der kan du ta det helt med ro.

 

Lykke til og stor klem fra meg

[Anonym bruker]

09:09 her! Glemte at du jo også får skatteklasse 2 og det har litt å si det også. Jeg fikk det og hadde lån på leiligheten jeg kjøpte og fikk kun 25% i skattetrekk, mot 33% som jeg hadde tidligere.

[Anonym bruker]

Grensa for å få støtte til barnetilsyn er 6G, som er ca 470.000, så det får hun. Grensa for overgangsstønad er ca 415.000.

 

Hilsen ei som akkurat har vært gjennom "mølla"

[Anonym bruker]

Tusen takk for all hjelp. Jeg sitter bare i sengen og gråter. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til. Kanskje han ikke er så slem, kanskje han hadde vært annerledes om jeg var snillere og ikke tok opp kampen om morgenen. Jeg har vært sammen med andre før, men ingen har vært fysiske på noen måte. Jeg hadde aldri trodd at dette kom til å skje meg og nå er jeg helt i villrede. Jeg tror oppriktig at livet mitt er bare blitt sånn og sånn kommer det til å være.

 

Alle leilighetene på finn har kjempehøyt depositum. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal klare det. Krisesenter er kanskje å dra den litt langt, jeg vet ikke.

 

HI

[Anonym bruker]

Nei, han er IKKE snill!. Det er IKKE din skyld! Selvfølgelig skal han ta en del av stellet til sitt eget barn, samt husarbeid, uten å klage og bli irritert. Og uansett om du kjefter eller er sur, er det ULOVLIG og STRAFFBART å slå og være fysisk med folk! Vær så snill og ikke fall i den samme gruven som mange mishandlede damer faller i: "hadde jeg vært snillere/mer tålmodig/gjort mer, så hadde han ikke slått" osv. Det stemmer ikke! Kom deg unna!

[Anonym bruker]

Du må i alle fall ALDRI tenke at det er din skyld at han blir fysisk på den måten! Og hvorfor i all verden skal du være snillere og ikke ta opp kampen på morgenen? Det er da hans barn også og du har like mye behov for hvile som han!

 

Vil du virkelig ha det sånn som dette resten av livet? For det blir nok neppe bedre? Og vil du at barnet ditt skal se at dette er en grei måte å behandle sin kjære på?

 

Nei, kom deg ut! Det er vanskelig, det vet jeg, for jeg har vært gjennom samlivsbrudd selv, men det er absolutt verdt det!

[Anonym bruker]

Det du beskriver er krisesenter matriale. Kvinner oppsøker krisesentre for langt mindre enn det du beskriver. Nav kan dessuten stille med garanti for depositum;)

 

Kom deg bort NÅ!!!! Tenk på barnet...

[Anonym bruker]

Jeg er dybt sjokert over hvordan han kan behandle deg.

Å bli lagt i bakken etter håret for at du sier han kan ta seg av barnet sitt er ikke greit.

Dette kommer til å bli verre med tiden. Hva skjer når han mister kontrollen fullstendig? Han kan skade dere begge. Barnet tar skade av å se mor bli behandlet slik. Tenk hvor redd barnet blir.

 

Økonomisk vil du klare deg om du går fra han. Snakk med banken, det er ordninger slik at det skal gå rundt, selv om det blir trangere.

 

Dette klarer du bedre på egenhånd.

[Anonym bruker]

Hva gjelder 50/50 er det ingen mulighet for retten å dømme denne fordelingen når barnet er under 7 år. Når barnet er over 7 år er det hjemmel for det, men den er forbeholdt meget ekstreme tilfeller, dere er ikke i nærheten av et slikt tilfelle. Dermed er det ingen mulighet for far å få barnet 50% før tidligst fra det er 12 år og selv ønsker det. Så ikke tenk på det. Han kan høyst få vanlig samvær som er en dag pr uke og annen hver helg, det er hvertfall betraktelig bedre enn annen hver uke.

 

Det andre du må gjøre er å dokumentere alt. Hver gang det skjer noe gå til politiet og få det dokumentert, gå til lege å få det dokumentert dersom det er noe fysisk som kan dokumenteres.

 

Jeg tipper at far dessverre (evt heldigvis) ikke kommer til å bry seg døyten om ungene når han selv må ta ansvar for de alene.

 

Et smutthull som er ufint, men juridisk lovlig er å flytte hjem til foreldrene dine dersom de bor på et annet sted i landet. Cluet er at du må planlegge i skjul og melde flytting til folkeregisteret og flytte når han er på jobb. Dermed er din nye adresse et annet sted i landet status quo under en evt rettssak og det er denne adressen som blir utgangspunktet under rettssaken. Dermed blir det vanskeligere for barnefar å ha kontakt med barnet i hverdagen slik at det ettehvert kun blir i ferier han kan ha kontakt. Samtidig bor du så langt unna at han ikke kan plage dere fysisk.

 

Snu på situasjonen; dersom du var barnet og det var din egen far som oppførte seg slik mot din mor og du måtte se på gjennom oppveksten hvordan ville du følt dette? Evt dersom en søster eller nær venninne betrodde deg dette, hva ville du rådet de til? Ville du rådet de til å være snillere med mannen sin? Tror ikke det.

 

Lykke til!!! Vær sterk for barnet ditt, det har ikke andre enn deg til å beskytte seg og stoler på at du gjør hva som helst for at det skal være trygt.

[Anonym bruker]

For all del: IKKE meld flytting!! Mor kan ikke melde flytting av barnet uten fars samtykke ved felles foreldreansvar. Det vil i så fall bli sett på som kidnapping.

Men kom deg vekk! Han er slem med deg, det er ikke din feil. Enkelt og vanskelig...

Hilsen ei som har vært gjennom mølla, dog uten barn heldigvis.

 

[Anonym bruker]

Krisesenter.

[Anonym bruker]

Mor kan selvfølgelig melde flytting selv om hun er gift. Det er jo ikke slik at man m¨spørre om tillatelse av sin mann til å gjøre det...

 

Jeg har selv vært vitne til sterke scener fra min barndom. Bl.a. far som tar kvelertak på mor og sier han vil drepe henne.

 

Jeg kunne godt vært foruten alt dette, og har også ved flere anledninger (i senere tid) spurt hvorfor mamma ikke gjorde noe. Min far tråkket henne lenger ned ved å si at hun aldri kom til å klare seg alene, og hun trodde på det.

 

Skill deg fra mannen! Det er ikke normal oppførsel han viser! Det vil bli verre, uansett hvor mye han gråter og sier han aldri skal gjøre det igjen så vil det skje. Han vil ikke forbedre seg! Husk det.

 

Og husk også at du VIL klare deg alene! Ingen i Norge skal gå sulten rundt i gatene med barn i hånda!

 

Jeg ble gravid som 17 åring, gikk ikke på skole og hadde nettopp sluttet i jobben min. Ergo jeg hadde ingenting å gå på! Men nav har hjulpet meg, samme med husbanken. Var ikke noe problem i det hele tatt! Og jeg gleder meg til jeg kan begynne å tjene penger ved å jobbe selv slik at jeg kan betale skatt så andre i min situasjon også får hjelp.

 

God klem til deg! Og lykke til!

 

Og forresten... Nå er barnet så lite at det kanskje ikke vil huske noe av dette i voksen alder, men tenk om noen år! Stygge scener fester seg i minnet, og selvfølgelig er det en stygg scene å se sin mor bli lagt ned i gulvet av en forbanna far.

[Anonym bruker]

Det kan hende at barnefar får omsorgen for barnet. Til tross for mange vitneforklaringer i retten mellom min far og mor fikk min far omsorgen for de tre yngste barna sine. Ja, den faren som hadde nærmest truet med å drepe min mor og har gjort det ved gjentatte ganger. Min mor anket til pengene tok slutt og de var igjennom rundt 3 rettsaker bare pga. hovedomsorgen (rundt 100 000 å betale hver gang hun har tapt). Så vær på vakt HI! Men det beste for barnet er uansettt å skille seg fra han. Selv om han er voldelig mot deg vil ikke det si at han er det mot barna (min far har aldri lagt en hånd på meg eller mine søsken enda). Men ikke la han få to hender. Det beste er selvfølgelig om han kun får samvær med tilsyn (slik min mor ironisk nok fikk).

 

Hilsen 11.19