Føler at jeg har vært flink!

[Anonym bruker]

Og trenger klapp på skulderen. Greia er at jeg har vært fram og tilbake med en kar i nesten 2 år. Han har behandlet meg skikkelig dårlig til tider, avvist meg på det vondeste, løyet om at han ville ha forhold, at han elsket meg, for så å si at han ikke mente noe med det. Presset meg til abort da jeg ble gravid med hans barn ved uhell, og pratet masse dritt til meg.

 

Jeg klarte liksom aldri å komme over ham, og kom krypende tilbake til denne karen. MEN nå føler jeg at jeg endelig har styrke nok til å komme over ham! Jeg har ikke slettet ham fra telefon eller facebook, men jeg lar være å ta kontakt. De få gangene han tar kontakt selv, svarer jeg "ja" og "nei" svar og virker uengasjert i det han sier. Jeg har også sagt nei til å ha ham på besøk her, når han har spurt.

 

Det er utrolig tungt siden jeg fortsatt har følelser for denne karen, men jeg tror at jeg klarer det Og trenger litt klapp på skulderen av dere damer her inne.

[Anonym bruker]

Flink! *klem*

[Anonym bruker]

klapp på skulderen skal du få!

 

Det finnes nok av flotte karer der ute til å "holde seg" med en drittsekk!

[Anonym bruker]

Supert:)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Kutta faktisk ut denne mannen selv om jeg mest sannsynlig vet at jeg ikke får noen ny mann på mange år (av diverse årsaker). Så fornuften seiret over frykten for å være alene og ensom i mange år fremover.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med en skikkelig dritt av en mann endel år, og det var en lettelse å slippe å forholde seg mere til ham. Livet alene blir bare bedre og bedre. Jeg blir sannsynligvis alene resten av livet, pga hva denne mannen har gjort mot meg.

 

Og jeg gleder meg til hver eneste ny dag alene - uten ham og all hans negativitet og alle de vonde følelsene!

 

Det er lys i tunnellen, husk det! :-)

[Anonym bruker]

Takk takk. For meg å være alene resten av livet er IKKE et lys i tunnellen. Takler alenetilværelsen svært dårlig, og har stort behov for sosial omgang, kos, sex og samhold. Livet blir ikke bedre og bedre her, men jeg orker ikke å utsette meg for det her mer. Gruer meg til hver ny dag alene her, og det har ikke blitt noe bedre med tiden (har vært alene en god stund). Jeg og denne mannen har aldri vært sammen, men holdt på å date litt, treffes 3-4 ganger i året og snakket en del på nett og telefon i ca 2 år. Jeg er bare blitt lei, og vil ikke såre meg selv mer. Selv om det stikker skikkelig at jeg ikke prater med ham, savner ham som bare det.

 

HI