Normal oppførsel på 21 mnd?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente som er, for å si det mildt, et rabiat lite vesen når hun ikke får viljen sin.

Hun klikker fort og hun klikker lenge. For ingenting. Det regner jeg nesten med faller i kategorien normal (for små hissigpropper), men når hun skriker som om jeg slår henne helseløs, slår og prøver å skalle meg ned og jeg ikke klarer å roe henne for alt i verden. Ikke er det mulig å lure henne til å prøve å få oppmerksomheten et annet sted eller lokke med ting som frister.

Hun skriker til hun hikster, nesten mister pusten og nesten kaster opp.

Jeg har henne på fanget og holder henne, men da blir hun enda mer gal.

I dag skulle vi bade - som har brukt å være noe hun gjorde med glede, men de siste gangene har hun bare bestemt seg for at det skal hun ikke gjøre, men siden jenta MÅ bade minst et par ganger i uka, så dusjer jeg henne mens jeg holder henne fast -

Jeg vil ikke være den som gir meg (for jeg er rimelig sikker på hvor hun har temperamentet sitt fra), for da blir det bare en ny kamp neste gang...

Finnes det flere barn der ute som er såpass steile??!

 

Hun var en såkalt "high need baby" om det har noe å si..

 

Jeg gruer meg til flere år med kamp, så jeg er egentlig bare ute etter trøstende ord og at noen kan fortelle meg at 3 års trassen ikke kommer, fordi hun har allerede blitt ferdig med den;/

[Anonym bruker]

huff, dette hørtes slitsomt ut;( skikkelig trass!

[Anonym bruker]

Ja, det er slitsomt.. Veldig slitsomt:)

[Anonym bruker]

Overse henne når hun begynner med det der hylegreiene. Virkelig overse. Ikke gi henne det minste av oppmerksomhet på det i hele tatt. Og vær konsekvent med det.

 

Når hun skal dusje eller andre ting hun MÅ gjennom, så gjør du som du gjør nå, men overser anfallene ved ikke å si noe eller noenting.

[Anonym bruker]

Ja, får prøve det.. Takker for svar:)

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, alle mine fire har holdt på slik egentlig. Nr 3 var vel en del roligere (han var high-need babyen hos oss), og selv om han er midt i verste 4 års-trassen nå, så er han enklere å håndtere enn det de eldste var på den alderen. Går an å snakke til ham når han er sint, de tre andre kan jeg bare glemme å få kontakt med når de "klikker", må vente med å snakke til dem til de er helt rolige. Vesla på snart 2 år høres veldig lik ut til din jente, og slik var de to eldste guttene også. Spesielt eldstemann.

 

Kan dessverre ikke trøste deg med at du nå slipper de andre trassaldrene, vi har i hvertfall måtte gjennom alle de kjente fasene, men jeg personlig synes det er enklere å håndtere når de blir eldre fordi man da kan snakke med dem på en annen måte (når de er rolige), lage avtaler osv. Hos oss har trassen begynt å komme i 9-10 mnds alder, og så har det vært bølger med trass av og på hele veien, men generelt blir det markant mindre og mindre bølger med på etter de har bikket 5 år, og de utagerer på mye mer rasjonelle måter da.

 

Det er kanskje ikke så lett, men prøv å se på det som noe positivt. Trass er jo egentlig bare et negativt ladet ord for viljestyrke og evne til å utvikle seg og ble mer selvstendig. Og hvem vil vel ikke ha barn som er selvstendige og med ben i nesen? Se for deg datteren din sånn ca 13 år fram i tid når røyen, eller snusboksen blir det vel nå i våres dager, går rundt og det skingrende "neeeeeeei, vil ikke!!!"'et hun skrek som 2 åring, nå er blitt til et fast bestemt og modig "nei takk, jeg vil ikke ha" som 15 åring. Min skrekk er faktisk ettergivende og føyelige barn, ikke trassige og viljesterke. Jeg vil at barna mine skal ha sin mening, og tørre å stå for den! Så får det heller bare være at det er ekstra slitsomt nå som de er små.

[Anonym bruker]

løsningseksmpel:

 

Jeg kjenne jo ikke barnet ditt, men det jeg vil komme med nå er noe som du må jobbe med over tid. Ha tålmodighet og vær tydelig voksen

 

Før dere skal igang med en ny aktivitet (f.eks bading), så begynner du i god tid og forbereder barnet ditt på hva som skal skje. Avslutt gjerne lekestunden sammen, og snakk om det dere skal gjøre i badet. Snakk om at dere skal vaske ansiktet, hendene og rumpen, og så skal dere vaske håret (bekreft gjerne at du vet at dette er noe hun ikke liker, men mamma skal være rask og at jenungen er sååå flink til å skylle håret...) (Igjen dette er bare eksempler som må tilpasses din situasjon).

 

Ser du at raserianfallene begynner, så la henne være i fred. MEN, si til henne at du ser at hun er sint fordi hun ikke vil bade osv. Si til henne at hun kan få sitte litt i fred og ro og så komme til mamma for trøst når hun er klar (nytter tydeligvis ikke å roe henne med å holde henne). Gi henne rom og tid til å roe seg. Spør henne gjerne underveis i "timeouten" om hun er klar til å komme å få trøst. Til slutt vil hun komme av seg selv. Snakk da om det som var dumt med badingen, og forklar hvor flink hun er til f.eks å vaske hendene sine selv, mens hun gjør det prøver du igjen å f.eks vaske håret hennes.

 

Vis at du er den voksne oppi dette, uansett så vil du alltid ha mer makt enn henne, men det gjelder å bruke den riktig. Ikke vis henne hvem som er sjefen med å ta opp kampen med henne, for det vil være misbruk av den maktposisjonen vi som foreldre er i.

 

Men stikkordet her er FORBEREDELSE og FORUTSIGBARHET. Dialogen og kommunikasjonen mellom deg og barnet er også viktig. Bruk språket ditt for det det er verdt, og sett ord på alle handlinger dere gjør og bekreft følelser!

 

Dette vil nok ta tid, men det er en del av å bygge opp noe forutsigbart.

 

Trass er egentlig noe enkelt; barna er avhengige av forutsigbarhet for å føle trygghet. Av og til kan bare det at du serverer H-melk i stede for lett-melk være nok til å endre hele dagen for barnet. Barnet er vandt til at du servere lett-melk hver morgen, og blir satt ut når det plutselig er endringer.

[Anonym bruker]

Takker for svar fra begge to.

Jeg er bevisst det å forberede barnet så det gjør jeg hver gang. Det hjelper ikke. I f går minte jeg henne på hele dagen, at vi skulle bade før hun skulle legge seg. Hun sier nei. Jeg sier vi må og forklarer hvorfor. Jeg gir henne også to valg (selv om hun sikkert er for liten til å forstå den biten ennå). Hun sier alltid nei til begge forslagene. Likevel er det full brøler mange ganger daglig.

Ja, jeg er glad hun er ei jente med bein i nesa, og jeg har ikke lyst å "drepe" den biten i henne, men det er liksom ikke måte på hvor trassig det skal være mulig å være:)

 

Hadde en kamp med henne nettopp fordi hun hadde bæsjet i bleien og vi måtte ta den bort. Det tok to mennesker 5 minutt å få henne ren. Hun sparker, slår og hyler til hun blir mørkerød i fjeset..

 

Men kjekt å vite at der er flere, Alva, for av og til lurer jeg på om det er noe som er riv ruskende galt med henne:)