2,5 åring i begravelse??

[GH73]

Mannen min har mistet bestefaren sin og i den anledning har vi en diskusjon gående,og det er om datteren vår på 2,5 år skal delta i begravelsen eller ikke.

Jeg ønsker ikke at hun skal delta da jeg mener hun er litt for liten ennå og ikke helt forstår hva som har skjedd. En annen ting er at hun hadde svært lite kontakt med sin oldefar da han bodde 25 mil unna....

Min mann derimot er av en helt annen oppfatning og mener hun bør delta.

Noen av dere der ute som har en formening om dette????

[FruSkurk&BandittBarna]

Da oldemor døde i vinter, bor en overnatting unna oss så ikke allverdens kontakt med barna, var våre to på 10 mnd og 2,5 med. Også søskenbarna på 2 og 3 år som bor like ved oss var med. Der var også andre barn på 11 mnd, 4 og 6 år.

 

Hos oss er det naturlig å ta med barna på slike ting. Var jo et kjært familiemedlem for oss voksne, å delta i begravelsen ved livets ende har ingen aldersgrense. Alle deltar, og familien møtes og deler sorg og glede. Tror ikke det er negativt for ungene, er bare å ta seg tid til å forklare om de lurer på noe underveis eller senere.

[Glajenta ♥]

Det kommer vel litt an på. Jenta mi var 2 år da mamma døde. De hadde god kontakt, og hun visste at mommo var syk (kreft). Hun hadde likevel ikke sett henne på 1,5 mnd da hun døde (det er jo lenge for en 2 åring), og hun hadde ikke sett henne "veldig syk" (dvs. hun var hjemme, og oppegående siste gangen hun så henne).

Etter at mamma døde, så fortalte vi henne at mommo var død og at hun aldri ville komme tilbake. Vi snakket mye om henne, så på bilder osv og sa det som det var.

Hun var ikke med i begravelsen. Mest av alt fordi det var for tøft for meg. Jeg var helt ødelagt, og orket ikke tanken på å måtte forholde meg til henne akkurat da og at hun skulle se meg slik. Hun var hjemme sammen med tanten til samboeren min, og hadde det helt fint der. I minnesamværet etterpå var hun med, men skjønte jo ikke at det var en begravelse.

 

Jeg tror ikke det er negativt for en 2,5 åring å være med i en begravelse. Man må nesten kjenne på hva som blir riktig for en selv. Men det må i tilfelle være noen med som kan være tilstede for barnet, svare på spørsmål og evt. være med å gå ut, hvis det ikke fungerer.

[Gjest ronja røverdatter]

Min lille var med i to begravelser da hun var liten, men det var begge personer som stod henne nær og som hun hadde mye kontakt med, så vi følte at det var viktig at hun var med.

 

Jeg er absolutt for at barn, også de små, skal være med på det som skjer, inkludert begravelser om det er naturlig. Men jeg vet egentlig ikke om jeg hadde tatt henne med i begravelse til en person som hun ikke hadde noe forhold til og som på en måte ikke var en person som hadde en posisjon i livet hennes. Ikke fordi jeg tror at det ville skade henne, men fordi jeg ikke ser hensikten.

 

Men om jeg og mannen begge burde gå og vi ikke hadde hatt andre muligheter enn å ta henne med, så hadde vi jo tatt henne med oss.

 

Hun er ikke for liten til å gå i begravelser, og hun skjønner antageligvis ikke så mye av det som skjer, nettopp derfor er det ikke farlig for små barn å gå i begravelser. De ser en kiste med masse blomster, og om de ikke spør, trenger de ikke engang vite at det ligger et menneske oppi der.

[mamman til to gutter]

Sønnen vår mistet to av sine oldeforeldre når han var ca 2,5år og han var ikke med i noen av begravelsene. Ingen av dem hadde han hatt noe særlig kontakt med. I den ene begravelsen var to av de andre oldebarna med, men de var 5 og 7år, lillebroren på ca2år var også igjen hjemme. I den andre begravelsen var eneste barnet den andre sønnen vår som da var ca 1mnd med.

 

[AneB]

Jenta her i huset var med i begravelse da hun var på ca samme alder, og har vært i 2 begravelser til. Hun er nå snart 5 år. Jeg mener at det har vært "lurt", det gjør det natulig å lett å snakke om døden -som jo er en del av livet.

[jippijegharfødt]

Vi har hadde med en nesten 3-åring og baby da bestemoren min skulle begraves. Eldstemann skjønte ikke så veldig mye av hva som hadde skjedd og hvorfor vi var der, men for oss så var det naturlig å ta med begge barna. 3-åringen skjønte at folk var lei seg og at det var en alvorlig stemning, og var flink til å være stille og å prate lavt når hun lurte på noe. Mannen min satt for øvrig ytterst på benken klar til å gå ut. Mot slutten av begravelsen gikk han ut med begge da eldste ble rastløs og babyen var trøtt og begynte å sutre.