Har dere felles økonomi??

[Linnsy77]

Lurer litt på hvordan dere andre gjør det med tanke på økonomien i heimen. Jeg og samboer har ikke felles økonomi, vi deler de fleste regninger på to, og når det gjelder huslånet så eier jeg 30 % av boligen og betaler da deretter. Dette fordi han tjener mye mer enn meg, samt at han har en del verdier i annen eiendom så han i løpet av året kommer i en situasjon som gjør at han kan kan betale ned nesten hele sitt lån.

Nå som jeg er i permisjon og kun får utbetalt 80 % av lønna, så sliter jeg hver mnd med at kontoen blir tom og det ender opp med at jeg må ty til kredittkort. Ikke for å handle ting til meg, men for å kjøpe mat, bleier osv, og ting til sønnen min sitt barneselskap vi skal ha til helgen. Jeg synes dette er veldig urettferdig. Har prøvd å snakke med samboeren min om det, men det eneste han sier er at jeg sikkert kan spare inn en del ved å ikke gå så ofte på butikken, kjøpe sjokolade og kjeks osv. Jeg er aldri ute på byen, kjøper aldri klær til meg selv, er aldri ute og reiser med venninner( alt dette gjør han rett som det), så at jeg kjøper meg godteri innimellom synes jeg bare er rett og rimelig.

Skulle vært hos tannlegen, da den ene tanna mi er knekt, men har rett og slett ikke penger. Jeg mener ikke å klage, men lurer litt på hvordan dere andre gjør dette, og om noen har noen tips til hvordan jeg skal angripe situasjonen..

[Gjest mphs]

Om dere begge var enige om ha du skulle gå hjemme lengre med bare 80% lønn skal vel han betale deg 10% av de slik at du har 90% lønn. Gjør han det?

 

Skal ikke han betale for barneselskapet?

 

 

Jeg er gift og vi fikk felles økonomi fra vi ble gift. Hadde separat før det.

[Lemonia]

Hvis din inntekt er redusert til 80% skal vel din del av fellesutgifter reduseres tilsvarende. Du sier ingenting om sønnen din er deres felles barn. Er han kun ditt barn kan jeg godt forstå at utgifter som angår bare ham holdes til side i forhold til fellesutgifter. Noen synes kanskje det er hårreisende, men sett at det var han som hadde f.eks. to barn fra tidligere forhold. Det ville være litt urettferdig hvis du skulle bruke av din inntekt, som er minst, på å betale for hans barn.

Det virker uansett som dere har et litt uavklart forhold til økonomi, så dere bør snakke om hvem som skal betale hva/hvilken prosent. Etter min mening er prosentvis fordeling (da må dere ta hensyn til at din inntekt for tiden er redusert) mer rettferdig enn å dele alt på to. Det skal ikke være slik at du som tjener minst skal bruke alle dine penger på fellesutgifter og ikke sitte igjen med noe som helst til personlige ting, sparing eller uforutsette utgifter (som tannlege), mens han som tjener mest kan fråtse i hva han vil. Hvis han imidlertid insisterer på å dele utgiftene nøyaktig i to må han også akseptere at du da evt ikke har råd til å bo der dere bor nå, men at dere sammen må flytte til et billigere sted slik at du kan ha en romslig økonomi. Selv om du betaler en mindre andel av boliglånet betaler du likevel halvparten av alle andre utgifter. Strømregningen er f.eks. betydelig høyere enn om dere bodde i et mindre hus. Å dele alt på to går bare ikke så lenge din inntekt er som den er.. Enten går han med på å betale en større andel av utgiftene mot at dere får bo slik dere gjør nå, ellers må dere velge noe som passer din økonomi bedre. Han kan ikke både bestemme standarden og samtidig kreve at du betaler halvparten av den selv om du ikke har råd. Du må virkelig snakke med ham.

 

Vi har forøvrig felles økonomi, det hadde vi både da jeg jobbet og nå som jeg er hjemmeværende. Vi ser ikke på hva som er mitt, hans eller vårt, vi er en familie som sammen ønsker å ha et best mulig liv. Alle penger kommer alle til gode.

[*smula*]

Vi har felles økonomi.

Alle faste utgifter trekkes fra mannens konto, jeg betaler alle regninger som kommer, vi handler omtrent like mye mat, og går den ene tom på sin konto, overfører vi mellom kontoene våre.

Vi snakker sammen før en av oss kjøper noe til seg selv eller barna som er litt dyrt (mer enn 500kr).

Dette fungerer fint for oss.

[Gjest Sekretøsa]

Vi har alltid hatt felles økonomi, selv når han tjente 40.000 mer enn meg i mnd.

 

Nå har vi det sånn at all lønn går inn på en konto, og vi fordeler deretter. Det er ingen dine og mine penger, men våre.

 

Syns det er smålig av mannen din å ikke betale for ting til bursdagen...

 

Det er forøvrig ikke rett at dere deler alt i to. Skal det være skikkelig må dere regne ut hvor mye du tjener ifht til han, også må du betale regningene deretter. Det eri kke rettferdig at du skal betale halve strømregningen om han tjener dobbelt så mye som deg.

[Fire småtroll]

Vi har egentlig hatt felles økonomi fra vi flyttet sammen vi.

 

Da vi kjøpte hus opprettet vi en felles regningskonto som begge har fast trekk til på lønningsdagen vår. Alt av faste utgifter går fra denne kontoen.

 

Tilbake på lønningskontoen har vi penger til å fylle bensin på hver vår bil, handle mat, forbruk (klær, frisør osv) og lommepenger. Det er han som betaler alt av store utgifter som vinterklær, ski osv, alltid han som betaler om vi skal på kino, ut å spise e.l. Han betaler ferier osv osv. I hverdagen har vi omtrent like mye lommepenger.

 

Mannen min jobber mye mer enn meg, mer enn en vanlig full stilling siden han har eget firma. Det hadde han ikke kunnet gjort om ikke jeg var villig til å gå ned i stilling for å ta meg av hus og hjem. Derfor er pengene han tjener like mye mine som hans, vi har jo satset på en felles fremtid med hus og barn, selvfølgelig går ikke den ene blakk mens den andre nyter pengene sine! Vi er jo en familie, ikke bare to individer som tilfeldigvis deler bolig...

 

Om mannen din hadde verdier fra før dere ble sammen skal selvfølgelig de holdes utenfor felleseiet, men alt dere bygger dere opp av verdier som familie skal begge nyte godt av.

 

Veldig lite sjarmerende trekk hos samboeren din dette synes jeg. Er det sånn han vil dere skal leve livet sammen, du sliter og strever for å få endene til å møtes mens han nyter godt av høy lønn og store verdier? Er du hans likeverdige partner som han ønsker alt godt, eller er du gratis hushjelp?

[Libido-]

Felles økonomi og felles konto. To kort.

Alt ditt er mitt og alt mitt er ditt =)

[Knøttefrøken]

Vi har felles økonomi i den forstand at vi setter av like mye penger hver på en regningskonto i mnd, bytter på å handle. Det som er igjen av min lønn er mitt(som jeg bruker på ting jeg vil) og det som er igjen fra hans lønn kan han bruke på det han vil.

Jeg synes ikke det er rettferdig at han feks skal betale min jentetur, eller mine klær, heller ikke at han skal bruke av min lønn på ting til sin crosser feks.

Men vi deler på alt som er felles. vi synes det blir mest rettferdig sånn.

Vi er gift og har 2 barn sammen.

[Ugl@]

Hos oss er det felles, dvs vi har egne kontoer, men vi har full tilgang via nettbank mellom alle kontoene, i tillegg har jeg eget kort på hans lønnskonto siden han tjener mer.

Alle vanlige faste regninger går fra vår felles regningekonto der vi begge fører over fast beløp hver mnd, eller bruker jeg kortet både på min egen og mannens konto når jeg handler dagligvarer, ting ungene trenger osv. Vi eier begge like mye av eiendommene, selv om jeg tjener mindre enn ham, men så er han mye borte, så det meste med barna og huset faller på meg, så ser ikke på det som urettferdig, den jobben jeg gjør hjemme og i forhold til barna er også verdifull og viktig.

 

Vi er gift, men da vi var samboere så hadde vi akkurat samme system også. Må jeg feks til tannlegen og har lite penger på min konto akkurat da, så betaler jo selvsagt mannen min.

 

Synes den ordningen dere har virker veldig urettferdig, for jeg regner med at du har mesteparten av jobben hjemme og med barnet? Tydelig at han du lever med ikke ser verdien av den jobben da, respektløs og ikke noe jeg hadde akseptert i hvertfall.

[petite fleur]

Har hatt felles økonomi hele tiden, og hadde han gjort seg vanskelig på det området, hadde det rett og slett ikke blitt meg og ham. Han tjener mer enn meg, men det er irrelevant.

[Ksenia & Anjem]

Alt er felles.. betaler regninger med min lønn også bruker vi hans lønn på alt annet

[Tante Blås Squaw]

Her er det ikke noe "mine og dine penger" - det er våre.

[Mia_73]

Vi er gift og har felles økonomi, han tjener ca 50% mer enn jeg. Vi har tilgang til hverandres konto, større utgifter avtaler vi som regel. Slik har vi gjort det siden vi flyttet sammen.

 

Når man lever sammen syns jeg at felles økonomi er det beste, men skjønner også når noen ikke ønsker det. I så tilfelle må det dog noen regler være klare: hele livsstilen må være tilpasset den økonomisk svakere parten. I lengda fungerer det bare ikke at du sliter med å bare betale for nødvendige ting og aldri kan unne deg noe mens partneren din lever livets glade dager. Jeg må ærlig si at jeg ikke kunne delt mitt liv med en slik mann. Det er ikke bare gjerrighet jeg reagerer på, men mest tankeløsheten og at det er ganske følelseskaldt å vite at du må til tannlegen og ikke har råd.

 

Løsningen er altså at enten får dere en mer rettferdig fordeling over utgifter, dvs prosentvis eller at dere flytter et sted du har råd å bo, da kan dere leve 50/50 hvis det er viktig for ham. Slik det er nå fungerer bare ikke og det er et faktum at økonomiske problemer lett kan ta knekken på et forhold.