Jeg har en kropp som er skapt for å være gravid! Positive tanker!

[Anonym bruker]

Tror dere at gravide som tenker positivt, og tar ting med ett smil er mindre sykemeldte enn de som tenker negativt, og blir "nedbrutt" av detaljer?

[Anonym bruker]

Det er jo litt vanskelig å tenke så positivt at smerter av følgeplager forsvinner, da.....

[Anonym bruker]

Jepp, for akkurat sånn hadde jeg det under min graviditet!

Jeg tenkte positivt hele tiden, trente og spiste sunt og holdt formen bra.

Jeg stortrivdes med å være gravid og tenkte alt det positive som fulgte med. Var aldri sykemeldt, men gikk på svangerskapspenger siste tiden pga belastningen i min arbeidssituasjon som ikke kunne endres.

Uansett, jeg tror at i.o.m at jeg var så rolig og avslappet under fødselen OG svangerskapet, gikk alt veldig bra. Fosterlyden var stabil hele tiden, han stresset ikke i det heletatt :-)

Er jo lov å komme med et positivt innlegg her da:-)

[Anonym bruker]

Selvfølgelig! Som med alt annet i livet...

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Hehe..jeg tenkte meg tydelig kvalm av positiviteten min jeg da Var ganske så positiv, men fikk allikevel hyperremesis, nyrestein, holdt på å føde for tidlig (uke 32) og svangeskapsforgiftning!

 

MEN, jeg er egentlig enig med deg! Visse ting kan man faktisk overkomme, småkvalme, trøtthet osv. Sier ikke at det ikke e slitsomt, men tenker man positivt får man automatisk mer energi, det er iallefall min erfaring..forsåvidt gjelder vel dette gjennom hele livet, ikke bare under svangerskap!

[Anonym bruker]

det kommer ann på hva du regner som detaljer det!

 

jeg tenker positivt, men gud fader å henge over do17 ganger i døgnet i 15 uker TAR PÅ! videre bekkenløsning som legger hinder for alt du virkelig MÅ gjøre setter også preg på det du har LYST å gjøre! mulig du ser på dette som detaljer, men det er ikke det for meg..

 

strekkmerker, vektoppgang(ikke særlig plaget selv pga hyperemissis) verkende pupper, ingen klær som passer og ser fine ut slikt er detaljer for meg, og jeg gidder egentlig ikke bry meg en døyt om jeg kan finne veien til afrika med hjelp av strekkmerkene mine og et kompass..

 

jeg er sykemeldt og har vert det siden uke 9, hadde ikke overlevd om jeg skulle jobbet 100% i tillegg til hus og hjem og to andre barn, rett og slett pga næringsmangel! hva du måtte mene om det driter jeg i, men ikke ALLE er sykemeldt for detaljer sjønner du... jeg tar dette med et smil jeg og, men jeg blir nok ikke fysisk kvitt plagene som hindrer meg av den grunn!

 

det å kaste oppe r ikke lenger et problem, føler jeg går på autopilot og må få det overstått.. spying var en gang det verste jeg kunne oppleve, men det er følgene av det som er problemet..

[Anonym bruker]

første fødsel gikk forresten feiende flott selv om svangerskapet var tøfft med tanke på hyperemissis..

 

så MIn kropp er nok ikke skapt for å bære frem barn siden jeg reagerer over gjennomsnittet på hormonendringene (som mange andre) men kroppen min er nok skapt til å føde, for det var jeg rå til å være førstegangs mente jordmødrene mine! så fødsel kom naurlig for meg, visste godt hva som fungerte for meg og hvordan jeg kunne ta aktiv del i fremgangen og få barnet fortere og lettere ut..

 

hadde jeg måtte føde hjemme alene hadde jeg mer enn sansynlig fikset biffen selv uten å få panikk mente de i ettertid, så her beit jeg atter en gang tenna sammen fro å fokusere på det jeg skulle.. akkurat som i svangerskapet, men da kunne jeg ikke gjøre noe for å hjelpe meg selv..

[Anonym bruker]

Poenget mitt var i utgangspunktet at enkelte "rammes" hardere av en graviditet enn andre. Jeg har en venninne som er sykemeldt bare hun tester positivt...For hun blir så sliten, også liker hun å gå hjemme. Og kjenner enkelte godt etter, så har de så vondt en eller annen plass, at de ganske enkelt må være hjemme fra jobb. For enkelte blir graviditet en sykdom...

 

Noen blir sykemeldt selv om de tenker positivt, av den grunn at kroppen ikke spiller på lag uansett. Slik som deg. Jeg kastet ikke opp i begynnelsen, men gud jeg var kvalm hele tiden...Så jeg misunner deg ikke. Jeg klarte å være på jobb, da jeg har fleksitid, og bor nært. Hadde jeg vært baker eller kokk, hadde jeg nok vært sykemeldt noen uker. Tålte ikke matlukt

 

HI.

[Anonym bruker]

Tja. Ting går uansett bedre.

 

Jeg var positiv og glad for å være gravid selv om jeg ble sykemeldt i uke 20, hadde ekstrem svangerskapskvalme gjennom hele svangerskapet, 2+ på ødemer og sprukne blodkar over alt i leggene, begynnende svangerskapsforgiftning +++

Fikk en flott jente. Var så glad for å få barn at jeg gjorde det enda en gang selv om jeg måtte ha flere operasjoner i underlivet etter første fødsel.

 

Glad for begge ungene mine og det var det vert, men også glad for at jeg er ferdig med det.

[Anonym bruker]

Nei. Jeg syns det er helt grusomt å være gravid. Har fått tre barn og aldri tenkt en positiv tanke i graviditeten, men jeg har heller ikke vært sykemeldt. For min del har jobben holdt meg oppe. Jo travlere jeg har det, jo mindre rekker jeg å tenke på hvor vondt jeg har, hvor tungt det er, hvor mye jeg har lagt på meg etc.

 

For ordens skyld: jeg elsker mine barn så fort de kommer ut altså, det er derfor jeg har utsatt meg selv for dette så mange ganger.

[Anonym bruker]

Nei selvfølgelig ikke. Jeg hater å være gravid, har hatt en del plager og tenker bare negativt om å være gravid. Men har aldri vært sykemeldt under noen av mine svangerskap.