Til alle som har tatt abort!

[Anonym bruker]

Jeg er i en litt vanskelig situasjon, er 19 år, og har ett år igjen på skole. Bodd med samboeren min i 3 år å nå er jeg gravid. han mener at jeg skal ta abort, men hva vil jeg? så jeg tenker veldig mye på gjør det fysisk vondt å ta abort? hvordan gjøres det? hvor lang tid tar det?

 

Takk for alle svar!

[Anonym bruker]

Jeg har tatt kirurgisk abort og kan fortelle litt om det.

 

Jeg ringte direkte til sykehuset og fikk time til gu og samtale. Gu var greit og samtalen var for å forsikre meg om at det jeg ville ta abort og litt om hva som skulle skje.

Fikk time til abort noen dager etterpå. Aborten var i full narkose og gikk veldig greit. Lå på sykehuset rundt 1 time etterpå og så tok jeg bussen hjem. Hadde ikke noe vondt, men blødde litt. Var på jobb igjen dagen etterpå.

 

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg vil si at dette er DITT valg. Det er du som skal gjennomføre enten abort eller svangerskap og da er det DU som til syvende og sist bestemmer.

Du kan kontakte Amethea, http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003, om du er usikker og ønsker å snakke med noen.

 

Ønsker deg lykke til, uansett hva du måtte velge.

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre og jeg har ingen erfaring med abort, men jeg har erfaring med å være student med barn. Vil bare si at det er mulig å få det til på tross av det og at det har mange positive sider. Uansett hva du velger er det ditt og din samboers valg!!! Og uansett hva du velger så er det greit, så lenge dere er komfortable med det.

 

Det er flott at du har en samboer, som kan støtte det. Lykke til med avgjørelsen og alt som følger med!

[Anonym bruker]

Jeg tok kontakt med legen og da jeg var i uke 8 så tok de ut embryoet kirurgisk under narkose.

Smertefritt og liten blødning i etterkant.

Gikk helt fint, har aldri angret på det.

Fikk barn senere når det passet seg slik.

[Anonym bruker]

For det første så er dette ditt valg, ingen skal presse deg til noe du ikke vil gjøre. Husk at dette er en avgjørelse du skal leve med resten av lvet.

 

Jeg har hatt to aborter, en kirurgisk og en medisinsk. Dette var ufrivillige aborter (fosterutviklingen stoppet opp uten kjent årsak), men forløpet er det samme uansett. Ved medisink abort får man en tablett som stanser fosterutviklingen, så to dager etter settes 4 tabletter i skjeden som vil starte aborten. Noen gjør dette på sykehus, jeg gjorde det hjemme. Ved kirurgisk abort blir man lagt inn på sykehus og får inngrepet utført på dagkirurgi. Man er hjemme igjen i løpet av noen timer.

 

Selv hadde jeg store smerter både etter medisink og kirurgisk. Etter den medisinske blødde jeg i akkurat en uke, store mengder og ufattelige smerter. Var rett og slett som en fødsel uten resultat. Og fosteret var bare 7 uker. Ved den kirurgiske var fosteret 9 uker. Da blødde jeg ikke så mye, men i en uke lengre, som en svak mens. Ikke i utgangspunktet så ille som den medisinke, men jeg fikk forstoppelse som følge av ingrepet kombinert med smertestillende, så bare det ble ille nok.

 

Samtidig vet jeg om de som har tatt abort og knapt nok merket det, så man kan ikke spå hvordan noen vil få det ved en abort. Noen får mye vondt, andre får ikke.

 

Uansett, lykke til med ditt valg.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt en av hver. Tok kir.abort i 2002, og med.abort i 2006.

 

I 2006 fikk jeg ikke lov å velge selv, eller ble overtalt slik at jeg ikke hadde noe valg.

 

Da kan jeg fortelle litt om den. Fikk samtale, og GU og noen tbl jeg måtte svelge på kontoret. da var det ingen vei tilbake. Så møtte jeg opp på sykehuset 2 dager senere, og fikk utdelt seng. Spl satte stikkpille i skjeden. Skulle ligge ca en times tid i ro, før jeg måtte opp og gå litt.

 

Vi var 4 stk på rommet, jeg fikk ikke vondt slik de tre andre gjorde, men det var nok litt vondt ja. Kramper i magen. Jeg ble derimot veldig kvalm og kastet opp mange ganger, og badet i blod, så jeg ble skiftet på. Det ble ingen av de andre ut fra det jeg kunne se.

 

Dro hjem etter ca 7 timer. Så alt i alt, ikke vondt, bare kvalm, og en del blod. Blødde veldig lenge i ettertid. Hele 67 dager.

 

Lykke til. Ikke meningen å skremme med dette innlegget, bare sanheten.

 

[Anonym bruker]

Jeg har tatt abort, og ser du har fått forklart hvordan det gjøres, så det kommer ikke jeg til å forklare deg.

 

Men, jeg har tenkt og angret på avgjørelsen siden.. jeg tok abort fordi jeg trodde jeg måtte. I ettertid har jeg erfart, at man får til det en må..og det barnet hadde nok sikkert fått det fint.

Jeg forteller deg dette, slik at du blir mint på at det er ditt valg, din kropp og du som må leve med konsekvensene for dine valg i ettertid. Jeg har aldri hørt om noen som har angret på barnet de fikk, men jeg har hørt mange (men ikke alle.. derfor må DU tenke på hva som er riktig for DEG, og ikke bare for din samboer) altså har hørt om mange som har angret på aborten i etterkant... inkl. meg.

 

Lykke til uansett hva du velger... og jeg håper du velger det som er riktig for DEG!!