Hva gjør jeg?? Blir redd kjenner jeg

[Anonym bruker]

Er 6mnd gravid og har blitt slutt mellom meg og faren, mange grunner. Han har bla. vært voldelig ved to anledninger og kan være ganske stygg i munnen også. Når han ikke er sånn så er han god som en engel, det er natt og dag det her.

Men uansett, det er slutt og det kommer det til å forbli.

Han mener vi kan fikse det her, noe jeg ikke er interessert i å prøve på da jeg nekter å være i et slikt kaotisk forhold (spesielt når det er en baby på vei).

Men, jeg vil selvsagt prøve å samarbeide om barnet. Har selv hatt en veldig fraværende far og ønsker at barnet mitt skal ha et godt forhold til sin far dersom det er mulig. Uansett så har han jo krav på samvær med ungen og jeg kommer ikke til å sette meg i mot det så lenge han er en snill pappa.

 

Men det som er saken...Uff, blir så lei meg og redd. Jeg snakket med han og det var da han mente at forholdet kunne fikses. Jeg forklarer og sier nei, det går ikke mer. Diskuteres litt fram og tilbake og så kommer han inn på at ungen hans ikke skal vokse opp med en stefar. Så sier jeg at ingen kommer til å ta hans plass uansett. Er bare han som er pappaen til babyen og sånn kommer det alltid til å være. Men nei, ingen skulle ha noe slikt forhold til hans barn. Jeg sier jo så klart at jeg er gravid og det siste jeg tenker på nå er å finne meg en ny, men en eller annen dag så vil jo det skje og at han også kommer til å finne seg en ny dame osv. Han blir drit forbanna (og da mener jeg rasende) og sier at jeg kan bare glemme å få meg noen ny. Og om jeg gjør det så burde jeg være jævlig forsiktig å prøve å skjule det for han for hvis han finner det ut så har han ikke noe problem med å sitte inne i tjue år for han kommer til å drepe i hvert fall han og jeg burde heller ikke føle meg trygg..

Blir helt satt ut..og livredd. Han mener tydeligvis dette veldig sterkt og det gikk ikke an å snakke fornuftig med han. Spilte ingen rolle for han at dette ikke var aktuelt på noen år uansett (helt uaktuelt å finne seg noen før ungen er voksen og i hvert fall 20 år sier han), eller at ingen kom til å få noen rolle som oppdrager eller å kunne bestemme over hans barn. Jeg tenker som sagt ikke på å finne meg noen med det første... Men jeg vil da absolutt ikke gå alene i tjue år heller.

Blir fryktelig redd og er nesten så jeg har lyst til å stikke av med ungen,

 

Hva skal jeg gjøre???? Om dere sier anmelde så ser jeg for meg at jeg ikke kommer noen vei med dette bortsett fra å bare lage enda mer kvalme.

 

(Han sier for øvrig at han ikke vil ha noen stemor til barnet heller og kommer til å sette barnet først og holde seg unna alt av forhold. Dette er jo ikke mitt ønske..men det er slik han tenker..)

[Anonym bruker]

Snakk med noen på familievernkontoret i din kommune, så du er sikker på at de er forberedt i tilfelle du trenger å komme unna fort.

 

At han kommer med slike trusler er en ting. Saken er at det har lett for å vokse seg til: kan han presse deg inn i å ikke treffe andre menn, så kan han presse deg til mye annet også, bare med å true med vold. Det er ikke et liv du kan leve, men prøv å ta en dag om gangen akkurat nå, og forsøk å ikke provoser ham. Det siste du vil er å ha det psykisk dårlig, angst, frykt for livet eller at han slår deg i magen eller lignende når du er høygravid (Kan ikke HAN få barnet, så skal ikke du heller. Ville ikke vært første gangen.) Snakk med fagfolk. Få hjelp.

[sisten]

Søk hjelp umiddelbart Hos fastlegen din eller familievernkontoret, og ikke diskuter med denne mann pga han har tydligvis ikke kapasitet til å tenke rasjonelt.... Altså mann er farlig for deg og ditt barn.

[Anonym bruker]

Jeg ville gått til politiet og bedt dem journalføre det som har skjedd. På den måten er det han har gjort notert formelt hos politiet. Det er IKKE en anmeldelse, og han får ikke vite om det. Men hvis han skulle finne på å bli for plagsom i fremtiden så har du en protokoll på hva som har skjedd og når det har skjedd. Jeg ville derfor ha gått til politiet hver gang han truer deg eller har en truende oppførsel. Men jeg ville ikke sagt det til eksen, selvfølgelig. Hos politiet vil du også kunne få råd om hva du evt bør/kan gjøre i fremtiden om han blir hissigere. Dette er kun som en sikkerhet for deg, ikke en anmeldelse av han.

Du kan også spørre om du kan få snakke med en kvinnelig betjent om det føles lettere for deg.

 

I tillegg ville jeg som andre her skrev ha fortalt dette til fastlegen og også tatt kontakt med familievernkontoret.

 

En venninne av meg oppdaget det samme med sin "kjære" omtrent samtidig som deg. Hun flyttet imidlertid ikke fra ham før barnet var nesten et år, og det tror jeg gjorde det verre. Så det at du nå har greid å bryte med denne mannen er bra!! Bra jobba! Min venninne slet lenge med det, men til slutt ga han opp. Men masse trusler underveis. I dag er hun lykkelig gift og har to barn til

 

Så vær sterk og gjør det som må til for å beskytte deg selv og barnet i fremtiden!

[Anonym bruker]

00:01 gir deg innmari mange gode råd, så jeg har lite å tilføye. Ville bare sende deg en klem og si lykke til. Dette går sikkert fint, kjære deg.

[Anonym bruker]

Hvis det nettopp har blitt slutt, tror du ikke dette bare er tomme trusler? At han er så såret, forbannet og full av kjærlighetssorg nå, men at det kommer til å roe seg om ikke så lenge? Man sier jo gjerne dumme ting i affekt..

 

Men om du er sikker på at han gjøre alvor ut av truslene, så bør du nok anmelde han...

[Anonym bruker]

Uansett er det IKKE akseptabelt å komme med såkalte tomme trusler pga sårede følelser.

 

Dette er en mann som allerede har vært voldelig mot HI ved to anledninger, så hun MÅ ta dette på alvor! De fleste gjør jo ikke alvor av sånne trusler, men man vet ikke. Og om HI får det protokollført dette hos politiet nå vil hun stille sååå mye sterkere om han fortsetter med trusler. Da kan man vise til gjentakelser og mønster hos mannen, og hun slipper å vente like lenge før de evt innfører tiltak for å hjelpe henne i fremtiden om dette skulle være nødvendig.

 

Men forhåpentligvis gjør han aldri noe med det

 

Ikke vent med å gjøre det, HI. Dess lenger du venter dess verre blir det for deg å gjøre det. Så gå til politiet i morgen om du kan, så er det gjort!

 

Mange gode tanker med deg på veien videre!

 

00:01

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Jeg tror kanskje jeg skal gjøre som 00:01 sier, altså gå til politiet og få det protokollført. Men gidder de i det hele tatt å høre på meg om jeg ikke ønsker å anmelde?

Og til du lenger opp som spør om det ikke er pga. at han er såret o.l...

Jeg håper jo selvfølgelig på det..men han har banka meg mens jeg har vært gravid to ganger...ble gul og blå andre gangen og ta tok han bla. kvelertak på meg så jeg gikk i bakken. Så jeg kan ikke si at jeg føler meg så trygg på det. Er ganske redd for å være ærlig.

Jeg vet jo at man kan si mye man ikke mener når man er såra eller lei seg..har selv gjort det. Men drapstrusler er jo uansett ikke noe man tar så lett på.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er kjempe flott at du allerede har kommet deg ut av forholdet, så nå må du bare fortsette med å beskytte deg og ditt ufødte barn.

JEG SYNS VIRKELIG AT DU SKAL GJØRE SOM 00:01 ANBEFALER!!