Panikkangst

[Anonym bruker]

Hvilke symptomer har dere som har panikkangst?

Når det snakkes om smerter i brystet, hvor i brystet mener en da?

[Tante Blås Squaw]

http://lifechange.vgb.no/2008/11/30/panikkangst-for-oss-vanlige-folk/

 

Håper linken er til hjelp )

[sisten]

Panikkangst oppleves forskjellig og har forskjellige årsaker til det. Kansje personen er utbrendt, stresset , vond opplevelse eller dårlig omgivelser osv,osv. Man kan oppleve pustevansker, hjertebank, stive ledd, smerter perifert, hodepine, svimmelhet, besvimelse tendens, synsforstyrrelser osv.... Det er fryktelig å lide av angst og blir rammet av mange dessverre, noen i korte perioder og noen med tilbakevendende anfall.

[Anonym bruker]

Jeg får pustevansker og svetter skikkelig.. blir kvalm også..

[Anonym bruker]

Begynner med magevondt. Så øker pulsen og jeg blir veldig oppmerksom på hjerteslagene. Så prikker ansiktet og det kjennes ut som om jeg mister følelsen rundt munn og nese. Så begynner brystet å snøre seg sammen. Så prikker det i hender og føtter. Så snører hele halsen seg sammen, og det føles som jeg puster gjennom et sugerør. Så blir jeg svimmel, så forsvinner synet (som om jeg ser gjennom en tåkete tunell). Så besvimer jeg.

 

Når jeg våkner har jeg ofte fortsatt problemer med å puste, og kan ha samme "runda" (med besvimelse) kanskje 4-5 ganger.

 

Når pusten gir seg er jeg "vissen" i hender og føtter. veldig svimmel og pleier å kaste opp mye. Kan gå mange timer før jeg får roet meg skikkelig.

 

Det er sånn ca. annenhver natt.

[Anonym bruker]

Det jeg har opplevd er hjertebank og en slags stramming rundt hjertet, og prikking i fingertupper og rundt munnen, og en følelse av å ikke være helt tilstede på en måte. Første gangene trodde jeg det var hjertet som var noe galt med, og gikk til legen. Legen ga meg Sobril, og sa at dersom dette hjalp, så var det panikkangst. Og det hjalp.

 

Jeg lærte meg at grunnen til de fysiske symptomene, var hyperventilering. Så jeg lærte meg fort å puste bevisst med magen ved hvert anfall etter dette. Da trengte jeg ikke lenger Sobril i hele tatt, og det er jeg glad for. Hyperventilering er at en ubevisst puster bare øverst i lungene, og dette gir resten av symptomene. Så lenge jeg da bevisst trakk dype drag helt ned i magen, så kunne jeg få anfallene til å gå fortere over av seg selv. Jeg måtte bare fokusere.

 

Men jeg har hatt anfall som virkelig har satt seg i kroppen til den grad at jeg måtte ha dyp massasje av muskler i ryggen for å løse pustevanskene. Da hadde jeg slitt i omtrent en uke med hyperventilering, og musklene rundt brystkassen var i helspenn og så knytt at de ikke klarte slappe av i hele tatt. Dette er den jævligste uken jeg har hatt i mitt liv. Sobril hjalp noen timer, men var ikke nok.

 

Jeg vet at panikkangst er kortvarige greier, og slik har det vanligvis vært for meg også. Men det der ukeslange var for meg panikkangsten. Den låste seg bare helt fast.