Singel igjen og redd for å bli ensom

[Anonym bruker]

Er skilt og har to barn, har hatt ett forhold etter skilsmissen, men det er nå over. Tar meg selv i å tenke på hvordan jeg skal få tak i nestemann, men hvis jeg skal være helt ærlig med meg selv er jeg jo bare redd for å være ensom. Jeg vet at jeg trenger å være singel en stund nå, at jeg må kunne stå på egne ben før jeg involverer noen andre, både for ungens del og min egen.

 

Bortsett fra én venninne er samtlige gift/samboere og mange har barn. Det er bare meg som er singel og har barn. Er redd for at jeg bare blir sittende alene, at ingen inkluderer meg.

 

Så hva skal man så gjøre når ensomheten sniker seg på? Å fly på byen og pule rundt er liksom ikke noe alternativ.

[Tante Blås Squaw]

Man trenger ikke være ensom bare fordi man ikke har en partner! )

 

Drit i hele manneproblematikken en stund - kos deg med å gjøre ting DU har lyst til. Lær deg å trives i ditt eget selskap igjen.

 

Det er lov å si klart ifra til velmenende venninner og kompiser at de IKKE trenger å gnåle om at du er singel (sorry, men de aller fleste par har en irriterende trang til å spørre ut sine single venner om kjærlighetsliv eller mangel på sådan - det er kjipt å bli stempla som "hun stakkars som ikke har noen") eller introdusere deg for håpløse tilfeller av rasen Mann.

 

 

[Anonym bruker]

Tante Blås Squaw: Kjenner igjen de venninene som maser eller presenterer deg for absolutt alle tilfellene de kjenner av rasen Mann!

Men jeg har satt foten ned å sagt at jeg skal aldri ha meg en mann jeg, så de har gitt opp hehe

 

Til HI; Kjenner jeg følelsen om ensomhet og urolighet for å være ensom resten av livet, og de fleste jeg kjenner som er alene både med og uten barn har den følelsen innimellom

 

Men som tante(kaller deg bare det) over her sier, kos deg og nyt livet så kommer han plutselig

[Anonym bruker]

Jo, men hvordan koser man seg og nyter livet som singel? Har aldri vært det som voksen - aldri! Fikk kjæreste med en gang jeg flyttet hjemmefra og siden da har jeg vel vært singel i sånn ca 4 måneder. Jeg vet rett og slett ikke hvordan man er det? Venninnene mine er gode å ha, men de har sin egen familie å tenke på og de har jo ikke tid til meg hele tiden. Hva gjør man med all alenetiden?

 

Dette høres sikkert teit ut, men sist jeg var singel (for 12-13 år siden), så var jo alle andre det og. Nå er jeg den første i venneflokken som er singel igjen og jeg må jo si at jeg virkelig krysser fingrene for at vi ikke blir flere heller...

 

HI