Endelig kom Knøttet, 9 dager på overtid! (Laaaaaang historie.)

[Ellois]

Bare 9 timer før jeg skulle være på Rikshospitalet for igangsetting, bestemte Knøttet seg for at han ville bestemme tempo selv, takk! Så litt før midnatt natt til den 10 dagen på overtid og altså 9 timer før igangsetting, gikk vannet. Hadde akkurat lagt meg da jeg kjente en slags "boble" som sprakk nedi der, med et lite knepp. Tenkte; kan det være dette...? Og da jeg bevegde meg litt og iallefall sto opp, kjente jeg jo at det rant. Jippi! Da var det i gang!

 

Riene starter nesten umiddelbart etterpå. Først veldig svake, så svake at jeg var usikker på om det var rier egentlig. Var jo førstegangsfødende og ante ikke hvordan det skulle kjennes ut. Men ringte Føden og sa at ting var på gang. De ba meg vente hjemme, for dette kunne ta tid. Ja, ja. Så da var det bare å vente. Men helt umulig å få sove, selvfølgelig. Prøvde en times tid, men riene kjentes etterhvert altfor godt. Så jeg lot samboer fortsette å sove og gikk på stua for å begynne å telle rier. Satt oppe hele natten med 5-10 minutters mellomrom mellom riene. Så tok de seg opp i 05-tiden, jeg ringte Føden igjen og sa at nå gjør jeg meg klar. Vi har tross alt en times kjørevei til sykehuset. Tok en dusj og vekket samboer og dro hjemmefra ca. 06. Var ved sykehuset litt over 07 og da hadde riene tatt seg kraftig opp. Ble registrert inn, fikk CTG på magen og deretter en fødestue.

 

Deretter gikk det fra 2 cm til 8 og snart 10 iløpet av morgenen og formiddagen. Hadde bestemt meg for å prøve med minst mulig smertestillende, så de fleste stillinger ble prøvd i forsøket på å puste meg gjennom riene. Sittende, liggende, stående, knestående, på krakk osv. Fikk god hjelp av en varmepute i korsryggen og prøvde også badekar, men sistnevnte var bare stress og ikke noe for meg. Da jeg kom til 8 cm åpning bestemte jeg meg for å prøve lystgassen og den var i grunn det eneste som hjalp. Kjente at ting ble levelig og at jeg kunne takle mer. Men etter full åpning var det vekk med lystgassen og jobbe helt på egenhånd. Klarte ikke flyte med riene slik jeg hadde tenkt, men knotet veldig og det slet på kroppen. Og ikke minst ryggen. Ryggen fikk skikkelig juling av all spenningen. Og akkurat da jeg begynte å skjønne knepet med riene, pustingen og alt, flatet riene ut og ble mer ineffektive. Pokkern, pokkern! Ble så irritert på meg selv. Men hørt på den fantastiske jordmora og presset da jeg fikk beskjed. Men klarte akkurat ikke den siste pressen på slutten av ria. Hver bidige gang.

 

Lå og presset i 2 drøye timer og tenkte; ok, da blir det vel vakuum eller noe, for dette går jo ikke! Og etter litt foreslo jordmor også det. Ingen ønskesituasjon, for jeg ville klare alt selv, men jeg skjønte jeg trengte hjelp på den siste rie-kneika. Så frem med vakum, litt mere hjelpende hender og teamwork! ;-) Første par gangene glapp vakumet og de måtte prøve en større kopp, men jeg bet tenna sammen og tenkte jeg vil, jeg vil! Knøttet skal ut NÅ! Lå med en kald klut over ansiktet, som jeg ble helt avhengig av, og så i grunn null og niks. Lå bare og konset og hørte på jordmor. På et tidspunkt var det en lege eller to innom også, men de syntes jeg presset så bra og sa at dette gikk jo strålende, de trengtes ikke, og at dette var snart over, så da holdt jeg ut. Smertene var i grunn sekundære, jeg lå mest og tenkte på de irriterende riene som jeg ikke helt klarte å samarbeide med. Men så, omsider, kom Knøttet, glatt som en sel, glidende ut med littegrann hjelp av vakumet det siste stykket ut.

 

Fikk Knøttet på magen og var svett som bryggesjauer. Gikk lang tid før jeg overhodet hadde pust igjen til å spørre: er det gutt eller jente? (Vi ville ikke vite på forhånd.) Og det var, akkurat som vi trodde, en skjønn liten gutt. Velskapt og vakker! Pappaen fikk han på fanget mens jeg måtte sys 2-3 sting (ruptur grad 1), men det var absolutt levelig.

 

Slet og sliter fortsatt litt med ammingen og såre brystvorter (som begynte å blø etter 1 døgn bare). Pluss ryggen min, som er helt maroder. Tror jeg spente hver eneste lille muskel i kroppen sønder og sammen. Kjentes ut som en 15-timers sammenhengende styrketreningsøkt! Så av alt var det ikke selve fødselen, utpressingen, vakumbruken eller syingen som var mest ille, men de såre brystvortene og ryggen. Ha ha! Er kommet hjem med lillegull nå og sitter helt krokbøyd omtrent. Men trøsten er at det går seg til, med tiden.

 

Og fantastisk støtte fra samboer/barnefar og personal på Riksen! Vi koser oss veldig nå og skjønner det fortsatt ikke helt, at den lille vakre skapningen er vår. Så velskapt og flott! Veide 3,6 kg og målte 53 cm. Ble født kl. 15.30 på formiddagen, etter omlag 15 timers jobbing og scoret 10 på Apgars. Var bittelitt skeiv i hodet etter vakumet, men det forsvant etter et par dager og nå er han fin. Kunne jo ikke blitt finere! :-) Sukkogdån! Vi klarer ikke se oss mett på han.

 

Takk for meg her inne og ses kanskje på Småtroll videre!

 

 

[Pogoled]

Gratulerer med prinsen! I ettertid var han nok verdt å vente på

[cheni]

Gratulerer! Høres ut som du gjorde en strålende jobb, fin fødselshistorie

[Undretrollet]

Gratulerer så mye!! Så de deilig når det er over

[zombie2be]

Gratulerer!!! 3,5uker til ttermin her, føler meg sååå klar når jeg leser historiene her:)

[Cruella De Vil]

Gratulerer!

[C&L snart m BaBy igjen]

Gratulerer masse:) Kos dere!

[♥ Min engel ♥]

Gratulerer så masse med lille prinsen

[Triduana]

Gratulerer så mye

[Petrine +spire=❤]

Gratulerer så masse med prinsen =)) Kos dere masse.

[Ellois]

Takk, takk alle sammen! :-)

 

Vi koser oss veldig! Nå begynner melka omsider å komme her også. Veksler mellom MME og råvarer for tida, så helten får i seg noe, men det blir mer og mer mammas godsaker. Pjuh! Så stolt! :-)

 

Lykke til videre alle dere andre, det er vel verdt å vente på, ja!

[Lykkeliten♥♥♥]

Gratulerer så mye med en liten luring;)