Grenseseting

[Anonym bruker]

Synes dette med grensesetting ovenfor stebarn er vanskelig.

Barna er ganske store - snart tenåringer, og spesielt jenten kan bli rasende og egentlig ute av kontroll av sinne når hun blir irettesatt. Ikke bare mot meg, men også mot faren. Likevel er det slik at barn godtar langt mer av foreldre enn andre - og da blir ting fort glemt, mens jeg føler mine handlinger mer blir lagt på minne og summert opp barna mellom og jeg kan godt oppleve skuling og surmuling resten av dagen, samt at jeg får tilbakemelding fra egne barn på at det har vært samtaleemne mellom de to stebarna om at jeg ikke har rett å bestemme over dem. Jeg vet jo at min eldste føler likeledes ovenfor stefar, at han ikke har rett til å bestemme, men mannen min er ikke like fintfølende på dette og bekymrer seg ikke for å ta denne delen av rollen også. Foreldre har imidlertid det. Yngste (min - 8) tar ting mer naturlig, og vi kan begge delta i oppdragelse på denne måte uten at ting blir ugreit. Slik ender det med at jeg på en måte 2hver uke går litt på pinner og prøver se mest mulig gjennom fingrene på det meste og overlate denne biten til deres far. Føler meg litt som en gjest i eget hjem da. Legger imidlertid mye innsats i stebarna for at de skal trives de ukene de er her. Hjelper med lekser, leser for yngste, lager mat, følger til aktiviteter, og vi har en god tone. Men på denne måten opplever også mine barn at jeg er strengere med dem enn stebarn. En del av utfordringen ligger nok for en stor del i ulikt familieliv hos oss for stebarnas mor. Der får de legge seg sent, ikke nøye på skolearbeid, hygiene er så som så, fri bruk av data/tv, forsentkomming på skolen. Dette er ting jeg er streng på - og en typisk krangel som jenten kan bli sint for er at jeg tvinger gjennom skolearbeid, krever at jenten dusjer, holder seg moderat til dataspill/tv-titting. Det blir feil å la de få frie tøyler her, når mine barn har grenser og krav på områdene. Jeg ser jo at barna må leve etter to sett regler - men jeg tror likevel på at barn blir tryggere og mer ansvarlige av rammer, og forventninger (tilpasset alder) fra oss voksne. Har andre erfaringer på området - hvordan løser dere dette?