Han føler seg for umoden.. Hjelp ?

[Anonym bruker]

Samboeren min og jeg har vært sammen i 5år nå, han sier han føler seg for umoden til å få barn enda.. Han er snart ferdig med siste eksamen og har allerede fått fast jobb etter endt utdanning, så det økonomiske er ikke noe problem hos oss..

Jeg tok en abort for 1 års tid siden, pga at jeg følte det ble feil å presse på han noe han ikke var klar for. har ikke lyst å ende opp alene bare sånn uten videre.

Men han skjønner ikke at jeg ikke vil gjennom gå det samme på nytt med å ta en ny abort. Jeg er nå gravid igjen i 9.uke, å plages stort med at han sier han ønsker seg barn, men føler seg for umoden enda..

Hvordan kan jeg få han til å forstå at dette er noe jeg aldri vil gjennomgå igjen, det var det værste jeg har gjort i mitt liv, å han var der hele tiden å så hvor vondt jeg hadde det, han hadde det også vondt, fordi han følte det var hans skyld at jeg tok abort.. Men alikevel så vil han ikke skjønne at jeg ikke vil gjøre det på nytt :/

Noen råd hadde vært kjempe fint?

 

 

[utålmodig82]

Kanskje gi han tid, nå må han jo snart bli klar

Jeg hadde ikke det minste lyst på barn mens jeg studerte heller, og særlig ikke rett før siste eksamen! Men jeg endret helt innstilling da jeg kom ut i jobb og inn i A4 livet. Nå er ike jeg mann, men studielivet er slitsomt og annerledes, så du kan forvente at han får en annen innstilling når han går ut i jobb

 

Syns nå uansett disse mannfolkene finner en passende unnskyldning, hos oss er det pga "jobb og økonomi" som er unnskyldningen, da han ikke har 100% jobb enda...

[Anonym bruker]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg og min kjære (ganske ferskt forhold vel og merke), ble gravide i juni, tok en abort i juli, i hovedsak pga at han føler seg umoden, skal studere i 2 år og egentlig har planer om å jobbe utenriks etter endt studie. Nå er jeg gravid igjen i 5.uke, han er hysterisk, og ønsker selvsagt en abort, selv om han også nå har sittet med dårlig samvittighet, følt at det er hans skyld at jeg har hatt det vondt og tung den siste tiden. Jeg for min del ønsker ikke utsette verken kroppen min eller psyken for den belastningen igjen, så han må bre venne seg til tanken. En ting er sikkert, du skal ikke gjøre noe mot din vilje, følg hjerte ditt. Du vil uansett klare deg:) håper det ordner seg for deg:)