Hvordan gjør man en skilsmisse lettere for ungene?

[Anonym bruker]

En kammerat av oss og konen skal skilles. De har to døtre på henholdvis 13 og 16 år.

16 pringen har store problemer med å akseptere det som skal skje, er sur, hissig, sint, skyver vekk foreldrene og veldig vanskelig å ha med å gjøre.

13 åringen takler det mye bedre.

 

Nå har døtrene fått beskjed om at moren skal flytte ut men hun blir boende i sin egen leilighet ret ti nærheten.

Ungene har besteforeldre rett rundt hjørnet, sosialt omfelt, tanter, onkler, kusiner osv, så det er ikke så "ille" som hvis de måtte flytte.

Ungene skal bli boende hos faren.

 

Hva kan foreldrene gjøre for at dette skal være lettere for ungene å takle?

 

Grunnen til skilsmisse er at moren har funnet seg en annen, noe ungene vet..

[Anonym bruker]

Det viktigste er i grunnen hva man ikke gjør. Ikke bruke ungene som sendebud for negativ kritikk, ikke være lei seg når ungene skal bort til den andre forelderen, etc.

 

En ting som skjer når mora flytter ut, er at arbeidskraften hennes også flytter. Når en mann blir enkemann, hjelper kanskje folk til med husarbeid hos ham, kommer med middag o.l. Dette skjer ikke hvis mannen er blitt skilt. Folk tenker vel da at kona fortsatt er i live. Og det er hun jo, men hun slutter helt å arbeide i barnas barndomshjem.

 

Dermed vil det nok utvikle seg slik at jentene vil måtte fylle rollen som husmor, spesielt hvis det viser seg at mannen er litt nedfor etter at kona reiste.

Dette er det ingenting å gjøre med, bortsett fra å skaffe rengjøringshjelp. Døtrene har ikke noe annet valg enn å gjøre husarbeidet selv når ingen andre gjør det. For dette fortjener de ros, ikke kritikk.

[Anonym bruker]

Godt samarbeid.

 

Og så tror jeg man må innse at skilsmisse er barnas største frykt, og det er en krise de må gjennom. En stor sorg. Det betyr ikke at de ikke blir flotte, sterke mennesker, men det betyr at de må få sørge ferdig.

[Anonym bruker]

Når mine foreldre skilte seg så samarbeidet de veldig bra. De kom også godt overens og kunne fint snakke om dagligdagse ting. Vi barn var heller aldri vitne til at noen av foreldrene snakket nedlatende om hverandre.

Før de skilte seg var det høylydt krangel hver eneste dag så at de samarbeidet så bra som de gjorde, gjorde at alle barna tok skilsmissen ganske greit.