Ensom...

[Anonym bruker]

Eg føler meg litt patetisk innimellom... Men vet ikke helt hvordan eg skal komme meg ut av den lille boblen eg lever i..

Ble mamma for første gang for litt over et år siden.. Og ikke noe kunne gledet meg mer. Eg har den skjønneste lille prinsen i verden, som er den største gleden i livet mitt.. Men etter eg fikk han, har eg vert smådeprimert og lei meg til tider.. skal ingenting til før tårene kommer. mannen har fått gjennomgå når det gjelder irritasjonen min stakkar.. Det har heldigvis komt seg litt etter eg slutta å amme.. Så har vel hatt ett snev av fødselsdepresjon. Noe det ikke er så kjekt å sitte alene å sture med. Har prata med legen da, men skjer liksom ikke så mye der heller.. Eg blir fulgt opp og kommer inn en gang i mnd for å se hvordan eg har det.

Da eg ble gravid, vurderte eg å flytte hjem til der eg kommer fra. Der eg har familie og venner, og hadde hatt ett nettverk rundt meg. Problemet er bare at jobben min er der eg bor nå.. også min samboers jobb.. og så han da så klart..Han er vel den eneste grunnen til at eg ble verende her. Fordi han ville ikke flytte langt bort i gokk og vekk fra sivilisasjonen..

Eg kan forsåvidt skjønne han. som er vokst opp i byen.. Men samtidig sliter eg litt.. Fordi eg kjenner ingen her lenger.. Mine nærmeste venner har flyttet herfra( noen hjem igjen til hjemplassen vår) og min beste veninne døde desverre for noen år siden i en ulykke.. Så eg blir fryktelig ensom.. Har liksom ingen å prate med lenger, bare stikke ut å henge litt med, eller besøke.. Skal eg besøke de nå, må eg kjøre flere timer, så da blir det ikke så ofte, en helg innimellom liksom..

Samboern virker ok med å ha det sånn, men vet ikke hvordan eg skal forklare han hvordan eg virkelig har det.. Eg er ikke alene , men likevel så ensom..

Har prøvd å få han til å arrangere noe med de vennene som har familie å sånn, men det bliraldri noe av.. da henger han litt ute med et par kompiser alene istedet.. Vil eg, får eg være med, men blir liksom ikke helt det samme likevel...

Vet ikke egentlig helt hva eg vil frem til med dette.. Men måtte bare lufte litt tanker.. Er mye som sitter inne som ikke kommer ut.. Vet ikke hva eg skal gjøre..

Eg er desverre ikke blant de mest frempå heller.. Er ganske sjenert, og har lagt på meg mye etter graviditeten, som gjør at selvfølelsen min er på bunn og, så har ikke så lett for å bare ta kontakt med folk å bli kjent.. Eg kan vel være litt vanskelig å komme innpå når man prater med meg til å begynne med.. Men det er vel mest fordi eg er usikker.. Så å bare gå ut å bli kjent med noen nye, er liksom ikke helt meg.. Vet ike hvordan eller hvor man gjør sånt.. Skulle jo gjerne hatt ett nettverk rundt meg.. venner som man kunne besøkt og funnet på ting med, så lillemann også hadde fått litt å gjøre på.. Nå har han begynt i barnehagen nettopp da, så da får han nå heldigvis se litt andre folk enn oss også.. Sjøl om det er litt tungt for meg å sende han avgårde.. Men han koser seg heldigvis mye der, og det gjør det lettere..

Det var vel dagens lille klagesang...

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du?

[Anonym bruker]

Bergen

[Anonym bruker]

Bor i Buskerud vi men om du ønsker ei ærlig og snill venninne så kan du gjerne sende meg pm:)

[Donna1]

litt for kjapp på knappen..

[Anonym bruker]

.....

[Anonym bruker]

Hei! Jeg bor ikke i Bergen, men kunne vært veldig koselig med en venninne der! Har en gutt på 15 mnd og en skolejente

[Anonym bruker]

Hei..Hvor holder du til da?

[Anonym bruker]

Hei 00.25

Hvor i lander er det du befinner deg da?

 

HI