sjalu på fortida hans

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten i to år, vi er begge i 30-åra. Begge har selvfølgelig en fortid med andre kjærester. Vi har også begge barn fra før. Problemet er at jeg er veldig opphengt i fortida hans, og synes det er ubehagelig å tenke på at han har vært lykkelig med andre. Vet selvfølgelig at dette er helt håpløse tanker, men plager meg selv mye med dette. Noen gode råd for hvordan jeg får kostet bort disse tankene?

[Anonym bruker]

Bygge egen lykke sammen. Det viktigeste i begynnelsen på et nytt forhold er å skape gode minner sammen. Hverandre må være tørste prioritet. Man må ikke se det som at det er konflikt med ens barns beste å sette forholdet først. Da er det dømt til å mislykkes.

 

Om dere setter hverandre først, og pleier kjærligheten, skapes det trygghet, og stabilitet, og sjalusien blekner.

 

Om det derimot er konfliktfyllt å prioritere hverandre, fordi en av partene føler det er i knkuranse i sine barns interesse, har man et skeivt utgangspunkt for et forhold.

 

Mitt råd er å gjøre som om alle barna var felles. Å aldri la et barns hjerte blø, og la det føle seg utenfor. Men heller ikke la barna innta en offer rolle fordi voksne prioriterer seg selv.

[Anonym bruker]

lykken varte ikke for han siden det ble slutt, og nå er dere sammen;)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg vedig godt jeg , hi!

Er selv misunnelig på eksene hans, selv om det er helt latterlig. Jeg har da selv vært lykkelig med andre - men så var jeg ikke så lykkelig lengre - og derfor er jeg sammen med min samboer. Tror det er viktig å si til seg selv, at "hvis han var så lykkelig med hu andre, hadde han vært med ho og ikke meg", og si det til deg selv ofte. Hvis ikke så driver du deg selv vanvidd. Jeg måtte faktisk kjøpe ny dobbelseng jeg, for jeg takle ikke tanken på at han hadde hatt sex med andre damer enn meg i den(!!!). Jeg har ikke lyst at det ene gjesterommet skal bli babyro ettervert, for det er der unga til eksdamene hans har hatt rom (han har vært sammen med et par alenemødre men har ingen selv).

 

Ser jo selv hvor sykt dette er, men føler det likevel, desverre... HATER når de skriver til han på face (selv om det bare er om han kan være sjåfør eller liknende og han sier nei) , men det er jo bare sånn det er. Jeg har jo valgt å være sammen med han, og sjalusien er jo MITT problem - ikke hans.

 

Men ja, det er nok flere av oss Tror også jeg hadde fått bort mange av disse tankene hvis jeg oftere hørte at JEG var den han ville være med , at JEG er den peneste osv (jada, barnslig)....