Hva tenker dere om mødre som forlater barna sine?

[Anonym bruker]

Som reiser fra både dem og faren? Og som tar til takke med samvær annenhver helg?

[Anonym bruker]

Først synes jeg at det er rart, deretter tenker jeg at det gjerne er en god grunn og at barna har det best med en slik ordning.

[Anonym bruker]

At jeg ikke skjønner meg på dem, og at de ikke kan føle det samme for barna sine som det jeg gjør. for jeg hadde aldri klart det! hva er det som får mødre til å gjøre slik??

[Anonym bruker]

Egentlig ikke noe mer enn jeg tenker om menn som forlater barna sine og tar til takke med samvær annenhver helg...

[Anonym bruker]

Ubegripelig for meg. Sett fra mine øyne.

[Anonym bruker]

Syns ikke noe om det. At noen kan bare reise i fra sine unger. Moren til en venn av meg reiste bare en dag og dukket ikke opp igjen før noen år etterpå

[Anonym bruker]

Akkurat det samme som jeg tenker om helgepappaer - at den andre forelderen er bedre skikket til å ha barnet fulltid, eller at slik samværsavtale funker best for dem. Samværsavtale er ikke bindene for alltid, og er det en mor som sliter med tunge depresjoner og andre psykiske issues, og som selv ser at hun ikke makter å ha hovedansvaret, så har barnet det mye bedre hos faren. Samtidig som mor får tid og rom til å bli frisk og fungere optimalt som mor. Senere kan 50/50 samvær avtales.

[LillaGorilla♥♥]

Det samme som jeg tenker om menn som reiser fra kone og barn og kun tar til takke med samvær annenhver helg.

Og at det sikkert har sine grunner- som jeg ikke har noe med.

[Anonym bruker]

Det er ikke gitt at det er mor som får hovedomsorgen for felles barn så jeg tenker ikke noe annet om de enn fedre som har vanlig samvær.

 

Kanskje litt misunnelig til tider for at de har mye fritid.

[Anonym bruker]

"Kanskje litt misunnelig til tider for at de har mye fritid."

 

Seriøst??

[Anonym bruker]

Ja. Jeg skrev som du ser til tider.

Ganske så sliten av og til.

 

 

[Anonym bruker]

At barna kanskje har det bedre med den andre forelderen da. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg kjenner litt på fordommer når jeg hører om mødre som har forlatt barna sine. Jeg vil gjerne si at slike mødre er dårlige mødre, at de bryr seg mer om seg selv enn om barna, etc. Det er fint å kjenne litt på fordommene sine, tror det må til for å få til et endringsarbeid. Jeg vet at mødre som forlater barna sine ikke nødvendigvis er som i fordommene mine

[Anonym bruker]

tenker jo mitt, men hadde en fin samtale med ei skolevenninne som ble gravid da vi gikk i 2 klasse på vgs. Hun valgte og la barnet etter 1 års tid bo hos far og kutte kontakten. Dette var fordi hun ikke greide å være en god mor pga personlige problemer. Hun ønsket derimot datteren velkommen til å ta kontakt om hun ønsket der i senere tid.

 

Syns det kan være fint og innse at dersom man er til skade for barnet at man forlater barnet i trygge hender, enn å bli værende og være en dårlig foreldre.

[Tante Blås Squaw]

Du mener; mødre som gjør som maaaange fedre gjør etter et samlivsbrudd?

 

Jeg tenker vel at det er merkelig at folk fortsatt reagerer så sterkt på at en kvinne gjør det menn har gjort i evigheter.

 

[Anonym bruker]

min søster har en slik ordning... og hun godtok det da hun og samboeren gjorde det slutt, og hun valgte å flytte langt unna.. Hun undte ikke barna å skifte skole, venner og miljø som fungerte veldig bra for barna. pappaen deres er også en veldig flink pappa, så hun oftret seg for barna sine...med tungt hjerte....

[malingus]

Stemoren til min datter er i den situasjonen.

Var "helgemamma" i utgangspunktet, men så flyttet hun med min eks ca 40 mil fra barna hennes. Barna har forskjellige fedre, så den ene har hun en helg i måneden og den andre bare i ferier. Tror hun savner dem mye.

Hun og eksen flyttet mye pga at jeg flyttet langt vekk. Men det var jo höyst frivillig for hennes del. Og eksen kunne satt seg imot om de ikke hadde villet.

Har derimot ikke peiling på hvorfor hun ikke hadde hovedomsorgen. Men er jo ingen selvfölge lengre at mor skal ha den.

 

For å svare på spörsmålet så tenker jeg ingenting om mödre som ikke har hovedomsorgen. Jo man kan lure sånn med en gang, er fortsatt ikke det vanligste. Men jeg tenker ikke noe spes.

 

Og by the way så har de ikke forlatt barna sine! Teit av deg å si.

De velger bare anderledes enn deg.

[Gjest Tutt1-2-3!]

tenker at jeg ikke hadde greid det, men at det alltid er grunner til at ting blir som de blir!

 

Min mor flyttet fra min far, og dermed 4 barn da jeg var i tenårene. Vi var to tenåringer og to småbarn, og hun skulle egentlig ha med de minste, mens vi store skulle bestemme selv. Vi ville ikke flytte, og jeg "tryglet" om at de ikke skulle dele oss. Dermed fikk hun ikke med noen, og måtte nøye seg med normalt samvær. Hun gav også pappa alle julekvelder, for at VI skulle få den feiringen vi var vant med, og jeg vet at hun satt helt alene ihvertfall to julekvelder. (vi feiret med henne en annen dag i jula)

 

Det jeg vil fram til er at jeg tror de fleste mødre som ikke bor sammen med barna sine, velger å gjøre det for barnas skyld! Men jeg vet at folk ser ned på disse forferdelige kvinnemenneskene som "forlater" barna sine. -Har fått høre mye stygt om mamma i alle år, men har forsvart (og forsvarer henne enda! Hun gav faktisk opp veldig mye, for å etterkomme MITT ønske!