Egoistisk barnefar.

[Anonym bruker]

Han innrømmer det selv Har en datter sammen som fyller 3 om noen mnd. Hun har utviklet et veldig godt språk og er veldig begeistret for faren sin de gangene de sees. Idag traff vi hverandre og var og gikk i byen sammen med vår felles datter et par timer. Prøvde å diskutere samvær, noe jeg trodde det kunne gå siden vi INNIMELLOM har en ok tone oss imellom. Kunne han ha henne denne helga? Nei. Fest i morgen og Lørdag. KANSKJE kunne han se henne Søndag om han ikke skulle på tur i fjellet. Kunne han ha henne noe særlig utover høsten? Vi får se sa han, kommer visstnok an på "timeplanen" hans. Har bestilt time hos fvk, men vet ikke om han kommer til å stille opp. Han mener seriøst vi skal bli enig over FACEBOOK om samvær... Skal ta kontakt med de i morgen også får han stille opp eller ei, da vet jeg jo hvor intr han virkelig er?

Han kommenterte også at ordinært samvær hørtes mye ut, og at han vil ha henne minst mulig i helgene, for det er jo da han har tid å treffe folk. Når jeg da i ren irritasjon brøt ut; "synes du det er mye? Hva med meg som har ungen fulltid"? kommenterte han at det var jo jeg selv som har valgt dette. Rent klageinnlegg dette her, men synes nesten det er sårt å se min lille jente som fyller 3, stå å vinke lenge til pappa når han drar, skal gi han masse klemmer og spør etter han en halvtime etter han er dratt. De har det fint når de er sammen, men han vil som sagt stille minst mulig opp og kommenterte også at disse mnd uten oss har vært de beste i hans liv, siden han da ikke konstant blir påmint om hva han har mistet! Flere som er i samme båt som meg?... Jeg har gitt opp håpet, og belager meg ikke lengre på han.

[Anonym bruker]

Her funka det faktisk å ty til mail for å diskutere samvær. Da unngikk vi ugjennomtenkte svar og alt vi sa til hverandre hadde vi jo skriftlig hvis vi måtte henvise til noe seinere.

 

Om han helst ikke vil ha henne om helgene så kan dere jo forsøke å bli enige om hverdager han kan ha samvær med henne på.

 

 

[Anonym bruker]

00:07.. Hverdager kommer til å bli uaktuelt mer eller mindre. Han jobber og skal i tillegg starte studier om noen uker. Han kommer da til å ha jobb til klokken 21 på kvelden.

[Anonym bruker]

Vi sitter nesten i samme båt, bare at faren til barnet mitt på 2 år har ikke sett sønnen sin på 6 mnd og betaler ikke ett røtt øre. Å snakke over sms/facebook og mail syns jeg er så utrolig barnslig, men vi alle er forskjellige. Ett godt råd: Få deg ett møte med familievernkontoret så raskt du bare kan og ordne ting der, for blir samværskontrakten brøtet når dere har fått skrevet den gjennom familievernkontoret, så kan det bli store konsekvenser for det. Jeg skal selv i møte snart, så om du gjør det samme som meg, så lykke til!

[Anonym bruker]

Tror ikke du vet om reglene mannfolka må forholde seg til du over meg her.

 

INGEN regler/lover! Kan straffe far for å ikke ha eget barn. Ingen verdens ting! Er helt sykt!

 

HI kan gå til fvk, kalle inn far som tydeligvis ikke vil komme. Hun vil da få beskjed om at de kan ikke tvinge far til å ha samvær på noen måte. Han kan regelrett drite i det og nærmest ha samvær når det passer han.

 

HI det du kan prøve på er å få 100% ansvar for barnet og kreve full bidrag av han. Det skremmer noen få, ikke mange men er eneste kortet du har å spille dessverre.

 

Eller du kan smiske litt, få han blid å på godfoten og prøve på noe avtalt samvær den veien.

 

Du sier han sier det er bedre uten dere da det bringer dårlige minner om hva du tok fra han. Hva skjedde i bruddet? Han virker såret og trist. Kanskje du kan forklare det så han ikke er så lei seg mer.

[Anonym bruker]

Takker for svar her Nytter ikke smiske med han.. Jeg liker ikke den personen han er blitt/forandret seg til å bli Han vil ikke ha mer samvær selvom jeg såkalt smisker. Er det jeg mener.. Samværsforeldre kan tydelig stille opp og komme og gå som de selv vil. Ikke noe særlig skjedde i bruddet, annet enn det var han som ble dumpet og ble sittende igjen såret og lei. Nekter han å stille opp, vil jeg nok prøve å kreve å få 100% ansvar for datteren vår, noe som jeg har.. Annet enn at det ikke er skrevet på et papir! Mottar bidragsforskudd, siden vi ikke kunne komme frem til en privat løsning.