Skole jubileum...gikk du?

[Anonym bruker]

Har vært noen skole jubileum i år(jeg har ikke hatt), men ei venninne av meg var på et av de..

Hun mente at de som møtte opp var de som var mest vellykket, altså de som har god jobb , familie,barn(noe å skryte av for å si det slik)...er det virkelig slik?!?

Blir noen så flau over jobben sin foreksempel at de ikke møter opp?:S

[Anonym bruker]

Jeg ble mobbet gjennom hele skolen, og har så å si ingen kontakt med mine klassekamerater fra videregående. Hadde uansett ikke blitt invitert til noe som helst reunion der, og hadde heller ikke gått. Ikke fordi jeg er flau, jeg har gjort det mye bedre enn mange av datidens populæriteter, men jeg orker ikke å befinne meg i samme rom som dem.

[Anonym bruker]

jeg gikk ikke.. var alenemor, student og leide leiligheten jeg bodde i.. i tillegg hadde jeg ikke noen venner påskolen, så jeg var mest redd for å ikke ha noen å sitte eller prate med.

[Anonym bruker]

uff skjønner deg godt da:( kanskje de kan tenke over hva de har gjort mot deg:(

men kunne ikke møtt opp for å vise dem at du faktisk er blitt noe å være stolt av???

[Anonym bruker]

Gikk på skolejubileumet, men da kvelden begynte og dra seg på så kom de virkelige ekkel typene frem når de hadde fått i seg nok alkohol:(

 

Han ene sa til klassevenninna mi at han trodde seriøst ikke hun kom til og få hverken barn eller mann fordi hun var den styggeste jenta som gikk i klassen hans:(

 

Ble kvalm av hele fyren og spurte om han ikke hadde tatt til vett i en alder av nesten 30 år!

 

Nå er ikke klassevenninna mi hverken stygg eller grusom, men hun var beskjeden når vi gikk på ungdomsskolen sammens, anbefaler faktisk de som ble mobbet og ikke tåler slik dritt fra andre om heller og holde seg hjemme og være sammens med folk man har det hyggelig med!

[Anonym bruker]

Det kjenner jeg meg ikke igjen i, jeg var selv på reunion for et par år siden (15 år etter ungdomsskolen).

Det var stort oppmøte og det virket som om de fleste av de få som IKKE kom var folk som har flyttet langt unna, også utenlands.

 

Ingen grunn til å være flau over jobben sin, du blir nok spurt om hva du driver med, men ofte er det bare et "obligatorisk spørsmål" til folk man ikke har sett på årevis, folk bryr seg ikke så mye om svaret.

De fleste er opptatt av å ha det hyggelig med gamle klassevenner og thats it.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal jeg vise dem? Jeg hadde svært høy karaktersnitt, var snill, hadde mange interesser osv da jeg gikk på skolen - jeg har allerede DA vært noe å være stolt av. Ikke noe jeg er blitt til etterpå. Forresten, er jeg skilt, så hadde uansett blitt sett på som skikkelig taper - skilt singel alenemor. Juhuu.

[Anonym bruker]

så frekt av han!hærlighet!!

[Anonym bruker]

Har aldri vært på skole jubileum eller blitt bedt. Ikke kommer jeg til å dra dit heller hvis jeg blir bedt en dag. Grunnen er fordi jeg har blitt mobbet gjennom 9 år på skolen. Vil aldri ser de igjen. Uansett om jeg er fornøyd med jobben/livet mitt eller ikke.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen gode år på brne og ungdomskolen og har ikke noe ønske om å bruke tid på de jeg gikk sammen med der. Jeg møter drfor ikke opp på tilstellninger. Jubileer for videregående og senere utdanning går jeg på. Det pleier å være veldig hyggelig. Jeg har ikke inntrykk av at det er bare de om er mest "vellykket" som kommer, men kansje de som ikke hadde venner den gangen ser liten grunn til å møte opp.

[Anonym bruker]

Ingen har arrangert noe jubileum etter grunnskolen, så det har aldri vært aktuelt. Har vært snakk om å få til noe om ikke lenge og da kommer jeg absolutt til å gå, selv om jeg ikke er mer "vellykket" enn folk flest. Jeg har kontakt med flere av de jeg gikk på ungdomsskolen sammen med og de er da helt normale mennesker, de som snakker om å få til en samling nå er jordnære mennesker med normale jobber.

 

Var fest/jubileum 10 år etter at vi var russ, jeg skulle gjerne gått, men var i Italia akkurat da. Som jeg forsto på de som var der manglet det nesten ingen, veldig stort oppmøte.

[Anonym bruker]

Jeg ble masse mobbet på barne og ungdomsskolen. Jeg var både sjenert og stygg...

 

Men jeg møtte opp på skole jubileumet for jeg vet at jeg ikke er den samme jenta lengre. Jeg er blitt pen, jeg er udadvent, har en pen og snill mann og vi har pene og fantastiske barn og jeg har en god utdannelse og jobb;)

 

Det var faktisk litt deilig og se at flere av de mest populære jentene på skolen ( som også var de verste mobberene) gav mannen min laaaaaange blikk og ikke mins deres reaksjon på at denne flotte mannen faktisk var min;)) Ennda bedre var der da jeg kunne fortelle dem om de 3 barna våre, jobben min og ikke minst hvor vi bor ( byens beste strøk).

 

jada jeg vet at jeg høres ut som en hevngjerig dritt nå, men faktisk kjemepeherlig at de jentene som plaget meg mest og som gjorde skoleårene mine til et helvete faktisk er misunnlige på lille meg;)

[Anonym bruker]

Good for you

[Anonym bruker]

Du eller venninna di skulle ha sagt til fyren at "ha ha, akkurat det samme har vi alltid tenkt om DEG. Men du hadde flaks du også altså..? "

 

 

[Anonym bruker]

Jeg var også alenemor, student og leieboer uten venner fra den skolen, men jeg gikk på reunion. Og der var det både folk som hadde ektefelle, barn, høy utdanning, god jobb og folk som ikke hadde noen av delene.

 

Reunionen gikk over all forventning, jeg var jo høygravid, men var der til kl 2 om natta og da bare måtte jeg dra fordi jeg hadde ekstreme smerter i leggene

[Tante Blås Squaw]

Nei.

[Anonym bruker]

Gikk på 20 års jubileumet til barneskolen. Det morsomme var at klassens største mobber faktisk gikk rundt og ba om unnskyldning for hans oppførsel.

Jeg fikk en unnskyldning også fordi jeg var en som mange i klassen mobbet.

Han hadde altså tatt til vettet og blitt voksen. Det syns jeg det står respekt av, og han ble selvfølgelig tilgitt. Han var virkelig blitt hyggelig og snudd helt rundt.

[Anonym bruker]

Jeg var der, det var varierende innhold av mennesker.

 

Men skolens "tapere" som jo ikke er det. Dem møtte ikke opp.